Om det ble krig i Norge.

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvilken type krig det var det da. Ved full atomkrig, er det jo bare å håpe på å stryke med asap. En angrep med bomber og granater, ville vel for min del resultert i en tur i kjelleren, og etterhvert prøve og komme seg ut av byen. 

Er for gammel for å yte innsats som soldat, men kunne kanskje bidratt med andre oppgaver. 

 

Anonymkode: 3a0e0...614

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Noen må jo ut i kamp. Så om det gjelder deg hva hadde du tenkt, følt og hva hadde du gjort? 

Og dere som ikke har vært i militæret. Hva hadde dere gjort, tenkt og følt da? 

 

 

Anonymkode: 21cb8...873

Jeg var i infanteriet....og hvis det hadde blitt krig i dag hadde jeg flyktet Norge har nedprioritert forsvaret og jeg har intet ønske om å ofte livet mitt for en gjeng pasifiser på Stortinget. 

Anonymkode: 5f256...39c

[AnonymBruker]

1 time siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Jo, folk flyktet til Sverige

Ja, til nærmeste trygge sted. Hvor mennene fikk trening så de kunne være med i frigjøringen av Norge. Og nesten alle returnerte etter krigens slutt. Andre flyktet til Skotland eller Kanada hvor de fikk trening og deltok i kampene på kontinentet. Ganske annerledes enn dagens flyktninger. 

Anonymkode: 7f485...ae7

[AnonymBruker]

Hadde ringt mamma og spurt "Hva gjør jeg nå da??" 

Anonymkode: 99e4d...ac1

[AnonymBruker]

Hadde ledd og sjekket om det var 1.april.

Krig i Norge kommer aldri igjen til å skje.

Anonymkode: 90f59...482

[Morten1]

tja, først må man prøve å finne ut hvem fienden er og hva de ønsker. Personlig mener jeg at Norge ikke har så mye å stille opp med når det kommer til militæret, så tenker at mye av "krigføringen" vil foregå i sivile klær og iblandt oss. En motstandsbevegelse hadde nok fått til mer over tid enn hva det norske militæret hadde klart de første dagene. 

I starten ville jeg vært veldig anonym for fienden og folk som ikke kjenner meg. Prøvd å stjele utstyr, våpen og materiell en kan trenge, da jeg ikke har dette den dag i dag. Jeg ville også merket meg veldig fort hvem som hjalp fienden av nordmenn, disse skal selvfølgelig ikke slippe unna. Jeg ville også sett på alle andre som hadde stukket av, politikkere og vanlig mann i gata som landsforædere om de ikke bidro i konflikten på norsk side. 

[AnonymBruker]

Hadde pakka bilen og kjørt til nabolandet! 

Anonymkode: e6dff...04f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Morten1 skrev:

tja, først må man prøve å finne ut hvem fienden er og hva de ønsker. Personlig mener jeg at Norge ikke har så mye å stille opp med når det kommer til militæret, så tenker at mye av "krigføringen" vil foregå i sivile klær og iblandt oss. En motstandsbevegelse hadde nok fått til mer over tid enn hva det norske militæret hadde klart de første dagene. 

I starten ville jeg vært veldig anonym for fienden og folk som ikke kjenner meg. Prøvd å stjele utstyr, våpen og materiell en kan trenge, da jeg ikke har dette den dag i dag. Jeg ville også merket meg veldig fort hvem som hjalp fienden av nordmenn, disse skal selvfølgelig ikke slippe unna. Jeg ville også sett på alle andre som hadde stukket av, politikkere og vanlig mann i gata som landsforædere om de ikke bidro i konflikten på norsk side. 

Tror du har missforstått helt. Slik det norske militæret er pr dags dato, som så mange andre NATO land, er vi en modul i et større fellesskap. Poenget er at vi skal få hjelp av de andre "modulene" om vi blir angrepet, og sammen danner vi et komplett forsvar. Det er tanken bak NATO, og spesialiseringen innenfor NATO. Norges oppgave om vi blir angrepet er å holde stand inntil hjelp, forsinke forsyninger, kutte samband osv. Det er vi helt kapable til. 

Anonymkode: 7f485...ae7

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, til nærmeste trygge sted. Hvor mennene fikk trening så de kunne være med i frigjøringen av Norge. Og nesten alle returnerte etter krigens slutt. Andre flyktet til Skotland eller Kanada hvor de fikk trening og deltok i kampene på kontinentet. Ganske annerledes enn dagens flyktninger. 

Anonymkode: 7f485...ae7

Hadde hele Europa vært i krig, eller vært lutfattig, og du hadde mulighet til å komme deg til fredelige USA, så hadde du nok hoppet på første flyet ja. Not. Du blir. 

Anonymkode: 9b2dd...aab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde hele Europa vært i krig, eller vært lutfattig, og du hadde mulighet til å komme deg til fredelige USA, så hadde du nok hoppet på første flyet ja. Not. Du blir. 

Anonymkode: 9b2dd...aab

Jeg kunne ikke leve med meg selv om jeg flyktet fra landet mitt uten kamp. Ja, jeg hadde sendt barna mine i trygghet, og så hadde jeg gjort det som må gjøres. Hadde jeg død, så hadde jeg i hvert fall død med en mening om ikke annet. 

Anonymkode: 7f485...ae7

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde pakka bilen og kjørt til nabolandet! 

Anonymkode: e6dff...04f

Tror det er ganske fullt i Sverige...

Anonymkode: 3a0e0...614

[AnonymBruker]

Hadde reist på butikken og handla, tatt ut medisiner, kjøpt apotek varer. Reist på hytta på fjellet ☺️ 

Anonymkode: 5b38a...354

[AnonymBruker]

Det avhenger av hvem angriper er. Er det feks en nasjon/gruppe med et livssyn uforenlig med fri sekulær eksistens, liker jeg å tro at jeg ville forsvart min rett til denne med alt jeg hadde. Om jeg innså at alt håp var ute, ville jeg gjort ende på meg selv snarest. Om angriper var en vestlig makt med lignende livssyn, ville jeg nok sannsynligvis vært mer passiv og sikkert også samarbeidende. Spørs litt på hvor snasne uniformene hadde vært.

 

Anonymkode: bac8e...261

[Påkrevd]

Jeg er fortsatt stridsdyktig, og ville vel blitt kalt inn, så vidt jeg vet. Så jeg hadde møtt opp der jeg fikk beskjed om å møte og tatt det defra. Samtidig hadde jeg i mitt stille sinn takket meg lykkelig over at vi er NATO medlemmer. 

[AnonymBruker]

Samboeren jobber i forsvaret, så jeg er litt usikker på hva som hadde skjedd faktisk.

 

Vi hadde nok blitt tatt med en plass som hadde blitt ansett som trygt antakeligvis. Det kommer litt an på alvorlighetsgraden av krigen.

 

Han hadde aldri forlatt oss ihvertfall, selv om han hadde måttet forsvare landet.

 

 

Anonymkode: f5a1d...733

[Zaga]

Jeg er skikkelig redd for krig. Om det plutselig hadde stått det på nettaviser eller Internett vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Lagt meg under sofaen og gråtet og fått helt panikk tror jeg. Og hver gang den tuter den i kommunen for å varsle om krig får jeg helt panikk selv om jeg vet det kun er test som de gjør en gang i året eller noe klokka 12.00 midt på dagen. Hver gang blir jeg livredd for tenk om det engang er sant? Også tror alle at det er en øvelse? Skrekk og gru.

[AnonymBruker]

Først og fremst ville jeg reddet øgla mi, Petter. Så ville jeg dratt til tanta mi i Nord-Norge (hvis angrepet kom sørfra) eller til mamma, som bor i Egersund (hvis angrepet kom nordfra). Hun har også mat til Petter, slik at det ike hadde blitt primærproblemet. Når vi kom frem hadde jeg forberedt meg på å bli bedre til jakt og fiske for å fø familien. Øgler trenger dessuten mye Vitamin A, og det kan være vanskelig å få tak på i fredstid. Sei inneholder mye vitamin A, så hadde lest meg opp på seifiske med hjemmelaget stang. Ellers hadde jeg nok hørt mye på radio og sett mye filmer om 2. verdenskrig for å kunne velge riktig overlevelsesstrategi. Den gangen var det jo mindre vanlig med krypdyr som kjeledyr, men noen hadde jo hund, og de historiene kunne man dratt mye nyttig ut av. Petter er passifist av natur (han bare ser på fluer uten å løpe etter dem) så han hadde nok overlevd på ren underkastelse. Verre er det med mamma, som har stemt FRP hele livet. Problemet er jo at jeg står i en mulig konflikt mellom øglepassifismen og mors aggressive stil, litt som da jeg var ung og pappa fortsatt var i live. Tenker jeg hadde spilt mye Fortnite og prøvd å tenke lite på det. Hvis fanden èn gang banket på døra, kunne jeg jo brukt det jeg hadde lært på online-gaming til å overleve.

Hvis Petter døde i krigen hadde jeg knust PCen og sagt farvel til mamma. Så skrevet innlegg om hendelsen til lokalavisa og vervet meg til motstandsbevegelsen. MEN IKKE ET SEKUND FØR

Anonymkode: 286fc...4cb

[AnonymBruker]

Jeg hadde først og fremst handlet inn ting. Medisiner, sprit, etc., tørrvarer, hermetikk og vann, powerbanker, batterier, frø for dyrking, bensin, bærbar radio osv. Jeg hadde vært mest nyttig i cyberforsvaret, ellers er jeg lite brukanes. Hadde kanskje dratt på hytta, og prist meg lykkelig over ei hytte uten innlagt strøm og vann. Den er 2 timer kjøring fra nærmeste by + 1 time til fots. Aldri i verden om noen hadde kommet dit. Ved skikkelig ille tilstander kunne jeg ofret meg selv, jeg er i de fleste tilfeller bare en ekstra munn å mette i en langvarig krise. 

Anonymkode: 49ddd...2ec

[AnonymBruker]

Jeg ville krysset fingrene og håpet at dette området ikke ble like utsatt som sist det var krig. Så ville jeg dratt på havet og funnet fisk jeg kunne henge til tørk, lagt unna noen poteter for setting til våren og hermetisert det jeg hadde som kunne hermetiseres, sendt bud på storebarna, barnebarna og mamma, som ikke har noen åker, begynt å bygge om et par rom i fjøsen til bolig. 

Anonymkode: 69847...303

[heipådegsann]

Jeg ser for meg at det først ville vært som å få ett slag i trynet. Jeg ville nok vært litt ør, pakket krisesekker i tilfelle vi måtte evakuere, og forholdt meg passiv frem til jeg fikk mer oversikt over situasjonen.

Hadde jeg hatt mulighet ville jeg nok puttet familien i bilen og kjørt de 10timene ned til Trøndelag hvor både mamma, svigermor og svigerfar lever på hvert sitt avsidesliggende sted med lett tilgang på mat (en eier gård, en eier hus tilknyttet en gård, og den tredje bor rett ved sjøen, og har frittgående høns, kaniner og nabo med melkekyr). Eller kanskje også vurdert å dra nordover til pappa. Kanskje prøvd å få med noen venner. Men hvor stor sannsynlighet er det for at en så lang reise langs E6 er problemfri ved krig? Kommer sikkert an på hvor krigen begynner.

Hadde jeg blitt værende her hadde jeg nok prøvd å tatt kontakt med venner i nærområdet for å finne ut hva slags kontaktnett jeg har. Gjerne prøvd å få samlet oss ett sted så vi kan ta vare på hverandre (er student, så har mange venner som er enslige og uten familie her).

Resten spørs på hvordan krigen hadde utartet seg. Hadde jeg vært veldig redd for familiens sikkerhet hadde jeg nok prøvd å få samboeren min til å rømme med sønnen vår. Han er mye fysisk sterkere enn meg, og mer handy/løsningsorientert enn meg. Så jeg føler barnet vårt hadde hatt en større sjanse til å overleve med han enn med meg. Er selv skadet akkurat nå, så egner meg ikke til å dra på flukt.

Ønsker å tro at både jeg og samboeren hadde blitt en del av motstandsbevegelsen. Ihvertfall at vi hadde hjulpet til til en viss grad. Men så lenge vi som familie hadde holdt sammen tror jeg vi hadde vært veldig forsiktige.  Den ene tingen som skremmer meg mer enn tanken på at vi mister landet vårt er at sønnen blir skadet eller må vokse opp uten foreldre. Men jeg kunne sikkert funnet på å gjemt en flyktning eller tre.

Endret 29. desember 2018 av heipådegsann