Sliten av dine, mine, hundelivet.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 6 og 9, samboer har to barn på 13 og 15. Han har i tillegg 1 hund.

han gir mine barn oppmerksomhet i form av lek og spill, jeg gir hans barn oppmerksomhet i form av jåleri og film.

hender han har vært barnevakt for meg ved noen få anledninger. Da er han flink til å finne på ting med dei.

men jeg kjenner jeg er sliten av dette. Jeg gjør alt stellet med mine barn, men han kan likevel finne på å si at det er skjermforbud resten av dagen. Men det gjelder kun mine barn. For hans barn har ikke venner i området (gode bussforbindelser). Så da må dei få være sosiale på sin måte. 

Hans barn legger seg selv. Jeg legger mine. Hans barn klarer leksene selv. Jeg hjelper mine. I tillegg har vi hunden som skal luftes. Jeg lufter den 1-2 ganger om dagen, i tillegg til å bli med han når han skal ut og lufte den... i tillegg er vi 6 personer som roter. Kun 2 som rydder.

æsj... jeg kjenner bare at jeg begynner å bli litt sliten og lei. Og føler jeg gikk fra å være alenemor til å være en enda travlere alenemor... er det andre som har hatt det slik? Kanskje jeg ikke passer i et samboerskap? Kanskje mine forventninger var urimelige. Jeg tenkte det var en tilvenningstid, men nå har vi bodd sammen i 2 år. 

Jeg savner alenetid, det å kunne gjøre som det passer "meg" akkurat når jeg vil.. samtidig blir jeg dyster av tankegangen min, for jeg følte meg veldig ofte ensom når jeg var alene. 

Anonymkode: 38f22...080

[AnonymBruker]

Du må tenke over om det er verdt det. Høres slitsomt ut.

Anonymkode: 03ef0...446

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må tenke over om det er verdt det. Høres slitsomt ut.

Anonymkode: 03ef0...446

Det er det jeg gjør.. samtidig hadde det vært fint med andres erfaringer

Anonymkode: 38f22...080

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle han hva du forventer og hva du savner(alenetid til å fjøre det du liker)? Kommuniserer du tankene dine med han? 

Jeg bor også med en mann på 2.året. Jeg har barn fra før og vi har en baby sammen. Han er svært lite huslig eller handy av seg, så jeg står for planlegging, innkjøp og tilberedning av mat, klesvask, husvask og fiksing av ting. Han står for søppel, alt med hunden og all oppvask/innsett/tømming av maskin. Vi deler på lek med barna, mating, stell og legging. Lekser har vi ikke kommet til enda, men der ser jeg for meg at vi begge bidrar hos begge barna. 

Anonymkode: cbc4c...41c

[AnonymBruker]

Jeg vil heller tro skjermforbud går på alder, det er tilfeldig at det er dine to som er de yngste. Man begrenser jo skjermtid mer for små barn enn eldre. Når de blir tenåringer så er det naturlig at de bestemmer dette stort sett selv. Mens en seksåring og en niåring trenger grensene rundt dette. 

Jeg får egentlig ikke helt frem hva som er problemet her. Har du andre eksempler enn skjermforbud?

Anonymkode: 22e14...be5

[AnonymBruker]

Leste innlegget ditt på nytt nå. Er problemet at du har mer jobb med dine barn enn han har med sine? Han har jo vært gjennom det samme med sine barn tidligere. Vi har det litt likt, samboer har en gutt på åtte, og jeg har en på 15. Min bestemmer det meste selv, både leggetid, skjermtid etc. Mens for åtteåringen må vi ha regler på dette. At han har mer jobb med barnet er jo fordi barnet er yngre. Jeg er ferdig med slikt, og er ikke interessert i å låse meg igjen til legging og lekselesing. Det må nesten far ta seg av, det er hans barn. Jeg har jo gjort den jobben med mitt tidligere. Andre ting deles fortsatt likt, jeg skal jo ikke måtte gjøre MER av fellesoppgaver fordi han har mer av egne oppgaver ift sine barn. 

Anonymkode: 22e14...be5

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste innlegget ditt på nytt nå. Er problemet at du har mer jobb med dine barn enn han har med sine? Han har jo vært gjennom det samme med sine barn tidligere. Vi har det litt likt, samboer har en gutt på åtte, og jeg har en på 15. Min bestemmer det meste selv, både leggetid, skjermtid etc. Mens for åtteåringen må vi ha regler på dette. At han har mer jobb med barnet er jo fordi barnet er yngre. Jeg er ferdig med slikt, og er ikke interessert i å låse meg igjen til legging og lekselesing. Det må nesten far ta seg av, det er hans barn. Jeg har jo gjort den jobben med mitt tidligere. Andre ting deles fortsatt likt, jeg skal jo ikke måtte gjøre MER av fellesoppgaver fordi han har mer av egne oppgaver ift sine barn. 

Anonymkode: 22e14...be5

Nei, det er vel mer det at jeg føler jeg har meir å gjøre.. 

det med skjermforbud går på at han bestemmer at det er skjermforbud, men jeg må ta meg av forklaring på hvorfor hans barn kan sitte inne og gjøre som dei vil. Han bestemmer, jeg tar støyten. Enig i at skjermtid skal begrenses, men skal jeg ta støyten skal jeg være den som gir beskjed. Når det passer meg. Dette har jeg forsåvidt snakket med han om. 

Denne uken jobber han til og med søndag. Barna hans er her, i tillegg har jeg mine. Og hunden.

Og nei, jeg aner ikke... jeg var nok bare ikke forberedt på hvor slitsomt det skulle bli med så mange i hus og så mange å ta hensyn til

Anonymkode: 38f22...080

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å fortelle han hva du forventer og hva du savner(alenetid til å fjøre det du liker)? Kommuniserer du tankene dine med han? 

Jeg bor også med en mann på 2.året. Jeg har barn fra før og vi har en baby sammen. Han er svært lite huslig eller handy av seg, så jeg står for planlegging, innkjøp og tilberedning av mat, klesvask, husvask og fiksing av ting. Han står for søppel, alt med hunden og all oppvask/innsett/tømming av maskin. Vi deler på lek med barna, mating, stell og legging. Lekser har vi ikke kommet til enda, men der ser jeg for meg at vi begge bidrar hos begge barna. 

Anonymkode: cbc4c...41c

Min samboer vurderer å utsette strengklipping sånn i tilfelle, for meg er det uaktuelt. Det blir for mange år med småbarn. Har ikke overskudd til det.

Anonymkode: 38f22...080

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er vel mer det at jeg føler jeg har meir å gjøre.. 

det med skjermforbud går på at han bestemmer at det er skjermforbud, men jeg må ta meg av forklaring på hvorfor hans barn kan sitte inne og gjøre som dei vil. Han bestemmer, jeg tar støyten. Enig i at skjermtid skal begrenses, men skal jeg ta støyten skal jeg være den som gir beskjed. Når det passer meg. Dette har jeg forsåvidt snakket med han om. 

Denne uken jobber han til og med søndag. Barna hans er her, i tillegg har jeg mine. Og hunden.

Og nei, jeg aner ikke... jeg var nok bare ikke forberedt på hvor slitsomt det skulle bli med så mange i hus og så mange å ta hensyn til

Anonymkode: 38f22...080

Det er bare å si at de er større og bestemmer selv, og når dine barn blir like store bestemmer de også selv. Det er jo en enkel forklaring, som er ganske så naturlig. 

At du har mer å gjøre er jo også helt naturlig, siden dine barn er mindre og dermed trenger mer hjelp av deg til ting. Jeg skjønner at det er slitsomt med mange i hus, jeg vurderer selv å gå fra en mann nå fordi jeg ikke orker mer av stebarnsdiskusjoner, og fordi jeg synes det er slitsomt å være flere i hus. Men hverken hos meg eller hos deg virker det å være noe urettferdighet, hverken på regler eller fordeling av oppgaver. Du har jo mer oppgaver fordi du har yngre barn, det har også min mann. Jeg tar ikke noe ekstra der, jeg gjorde min jobb med egne barn tidligere og nyter å slippe leggerutiner. 

Anonymkode: 22e14...be5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer vurderer å utsette strengklipping sånn i tilfelle, for meg er det uaktuelt. Det blir for mange år med småbarn. Har ikke overskudd til det.

Anonymkode: 38f22...080

Mente ikke at dere også skal ha småbarn, bare delte min erfaring med deg☺️

Men har dere snakket om det? Er det uaktuelt for han å hjelpe deg med dine barn når det trengs?

Synes også han alltid burde forklare begrensninger og konsekvenser, det bør vel alle voksne. 

Anonymkode: cbc4c...41c

[Liven_]

Dere må ha et familie møte, legg kortene på bordet si at dere har et møte, lager liste med oppgaver som må gjøres, bli enig om felles regler som gjelde alle, fordel oppgavene i huset (de minste ryddet etter seg, de store barna ta oppvask). Det er slitsomt med 2 som rydder men det er ikke mening at det kun skal være 2, involver barna. Store barn kan godt  lufte hund 

[Gjest chiki]

Involver barna mer, alle barna et store nok til å hjelpe til. Alt etter størrelse på hunden kan iallefall 2 av barna hjelpe med den.

 

det jeg lurer på er hvorfor dere valgte å bo sammen om dere ikke bidrar med hverandres barn? 

Ikke skjønner jeg hvordan det kan være så mye mer slitsomt for deg bare fordi dine barn er litt yngre? 

[AnonymBruker]

Min mor flyttet inn med samboeren da han hadde et barn på 14-15 år mens hennes egne barn (altså meg og søsken) var voksne og utflyttet. Samboeren hennes var aldri hjemme og alltid ute å styrte på med sitt eget slik at hun endte opp hjemme med hans barn. Selv om barnet var tenåring merket hun at hun ble sittende igjen med for mye arbeid som far egentlig burde ta seg av og hun hadde aldri alenetid. Det endte opp med at hun flyttet fra han, men de er fortsatt kjærester, men på denne måten måtte far ta i et tak med sitt eget barn. Nå er barnet 19 år og de vurdere å flytte sammen igjen.

Din situasjon er jo ikke identisk, men kunne det vært et alternativ å kanskje bo fra hverandre en stund men likevel være kjærester?

Anonymkode: eccac...4eb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke de erfaringene, men jeg vet at jeg ikke hadde giddi det der. Jeg hadde sagt kraftig ifra med krav om endring eller utflytting.

Anonymkode: b1e2c...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor må man absolutt flytte sammen når man har barn på hver sin kant? Annenhver uke kunne exene deres hatt barna og dere kunne koset dere sammen. Annenhver uke fult fokus på egne barn i hvert deres hjem.

Anonymkode: 5a91e...3f7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man absolutt flytte sammen når man har barn på hver sin kant? Annenhver uke kunne exene deres hatt barna og dere kunne koset dere sammen. Annenhver uke fult fokus på egne barn i hvert deres hjem.

Anonymkode: 5a91e...3f7

Eksen til mine barn har samvær med tilsyn et par ganger i året.. 

vi flyttet sammen fordi vi så gevinst i det. Vi var veldig mye sammen, enten her eller der. Vi hadde det kjekt ilag. Men vi opplevde ikke utfordringene da. Økonomisk er det billigere for oss å bo sammen, istedefor å bo hver for oss. 

Anonymkode: 38f22...080

[AnonymBruker]

14 timer siden, chiki skrev:

Involver barna mer, alle barna et store nok til å hjelpe til. Alt etter størrelse på hunden kan iallefall 2 av barna hjelpe med den.

 

det jeg lurer på er hvorfor dere valgte å bo sammen om dere ikke bidrar med hverandres barn? 

Ikke skjønner jeg hvordan det kan være så mye mer slitsomt for deg bare fordi dine barn er litt yngre? 

Vi "bidrar" iform av at vi blir med på fritidsaktiviteter og andre ting barna ønsker.   Men jeg har faktisk ikke lyst å slite meg ut med å ta enda mer del i hans barn. Barna er glad i oss og hverandre, på tvers av slektsbandet.

jeg har vurdert ting som å slutte å lufte hunden, da den er hans.. men samtidig bor vi sammen som en familie, da skal en bidra og hjelpe til. Jeg er glad i dyr, så jeg vil jo at hunden skal ha det bra..

Det føltes riktig å flytte sammen, nå er jeg ikke like sikker lenger.. Det er derfor jeg skriver her  jeg lurer på om dette er velkjent, er det slik i alle mine-dine familier?  Jeg så for meg at det ble mer hensyn til andre. 

Før kunne jeg ta ungene mine med ut av huset når det passet, nå er jeg låst tre ettermiddager i uken fordi en av barna hans skal på trening og må få middag osv.. jeg kunne justere meg etter barna mine, nå tar jeg meg av mine barn og justerer oss etter dei (og det blir nok gjort omvendt også).

Anonymkode: 38f22...080

[Menchit]

La mannen ta mer av ansvu for hunden, den er tross alt hans. Og barna hans bør kunne hjelpe til med lufting av hunden når mannen ikke er hjemme.

Du bør også sette foten ned i forhold til andre oppgaver hjemme. Det blir helt feil at kun de voksne rydder og bidrar. Snakk med mannen, bli enige om et utgangspunkt og kall inn til familieråd. Forklar barna at alle må hjelpe til og foreslå faste oppgaver for dem utifra alder/ odenhet osv. Det er viktig at de får komme med innspill og ønsker ang egne oppgaver, da blir det sannsynligvis lettere å gjennomføre i ettertid.

[Hactar]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi "bidrar" iform av at vi blir med på fritidsaktiviteter og andre ting barna ønsker.   Men jeg har faktisk ikke lyst å slite meg ut med å ta enda mer del i hans barn. Barna er glad i oss og hverandre, på tvers av slektsbandet.

jeg har vurdert ting som å slutte å lufte hunden, da den er hans.. men samtidig bor vi sammen som en familie, da skal en bidra og hjelpe til. Jeg er glad i dyr, så jeg vil jo at hunden skal ha det bra..

Det føltes riktig å flytte sammen, nå er jeg ikke like sikker lenger.. Det er derfor jeg skriver her  jeg lurer på om dette er velkjent, er det slik i alle mine-dine familier?  Jeg så for meg at det ble mer hensyn til andre. 

Før kunne jeg ta ungene mine med ut av huset når det passet, nå er jeg låst tre ettermiddager i uken fordi en av barna hans skal på trening og må få middag osv.. jeg kunne justere meg etter barna mine, nå tar jeg meg av mine barn og justerer oss etter dei (og det blir nok gjort omvendt også).

Anonymkode: 38f22...080

Hvis han ikke skal bidra med annet enn lek og kos med dine barn, skal han heller ikke legge begrensinger på hvordan du tar deg av dem. Tenker da på plutselig skjermforbud som du må håndheve. 

Ellers tenker jeg dere må ha en skikkelig avklaring av forventninger. For nå er det bare du som bidrar som familie når det gjelder logistikk.

Om du skal holde deg hjemme for å lage middag til hans barn tre ganger i uka, bør han kunne bidra med legging eller leksehjelp for dine. Om du lufter hans hund, bør han kunne hente på sfo. For eksempel.

Ellers får dere begge jo bare begrense dere til å ta ansvar for hver deres, for det ser ut til at det er det han i hovedsak gjør i dag. 

[AnonymBruker]

Jeg knapt absolutt kjenne meg igjen. Tidvis er det veldig slitsomt! Tidvis har jeg tenkt at det søren ikke er verdt det. Men andre perioder synes jeg vi har det sååå fint og koselig. Så det varierer. Men vi tar ansvar for våre egne barn. Jobber samboeren ugunstige tider eller i ferier, så er barna hos mammaen sin. Jeg sitter sjeldent med ansvar alene for alle sammen og vice versa. Det hadde vært uaktuelt. Det er slitsomt nok som det er, med mange å lage mat til, mange som roter, klær som skal vaskes etc. Da er det veldig godt at vi i alle fall har hovedansvar for noen barn hver. Selv om det også er kjedelig iblant, når jeg har mer jobb enn han 😄😅 Men jo,jeg forstår tankene dine. Vi har for øvrig snart bodd sammen i fire år, men barna våre er jevnere i alder enn deres. 

Anonymkode: 53fd6...294