Hvordan irritere meg mindre? Trenger litt hjelp til selvhjelp;)

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg over noen ting. Akkurat nå irriterer jeg meg over bikkja til naboen (og enda mer over naboen sitt tafatte forsøk på hundeoppdragelse). Dette er bare et eksempel, jeg irriterer meg over en drøss andre ting også,  men innser at irritasjonen går mest utover meg selv.  Jeg har lyst å jobbe med egen innstilling, for enten må jeg jo flytte (i eksempelet med naboen) eller så må jeg la være å bli irritert over ting jeg ikke kan endre eller påvirke.  

Første juledag var jeg nære på å be svigerfar ta seg en bolle,  men jeg klarte å holde kjeft. Vet at om jeg hadde sagt noe så hadde vi blitt uvenner lenge,  han har stadig en haug med folk han ikke er på talefot med (kunne levd med det,  men stakkars svigermor). Han er så ufin,  kom til oss i juleselskap og det første han sier når han kommer inn i stua er "nei, fy faen for et jævlig maleri,  malt det selv eller? " (nytt maleri, ønsket oss lenge, kjøpt av en lokal ganske anerkjent kunstner. Helt greit at ikke alle liker alt, helt greit å si sin mening,  men å rope det ut i det han entrer stua hvor det befinner seg ca 15 andre julegjester...grrrrr).

Andre eksempler:Tenåringbarn som sover hele dagen(når de har fri), julegjester som oppfører seg merkelig (familie, har et par stykker som er særs merkelig..), besøkende med barn som har null kustus på barna (barn er barn, men jeg syntes faktisk foreldre bør ta ansvar for at ungene ikke hopper i sengen til folk de er på besøk hos osv). Noe kan jeg si ifra om, men en del ting er som de er og  kan ikke endres. Det positive overgår jo det negative og jeg trenger noen konkrete tips som jeg kan bruke når jeg kjenner at jeg blir sur og irritert. 

Hvordan forholder DU deg til irritasjonsmomenter som dukker opp? 

(Jeg er ikke mer grumphy enn folk flest, tror jeg, men nå i julen har det vært litt intenst. )

Anonymkode: 02958...2fe

[Alice123]

Jeg irriterte meg mye før, men så sa en venninne til meg "ikke alt krever en reaksjon". Og selv om det høres skikkelig flåsete ut, så fikk jeg et nytt perspektiv på ting. Det var veldig befriende å ikke måtte mene og føle noe rundt absolutt alt. Jeg har liksom lært meg å velge hva jeg gidder å irritere meg over, og hva jeg tenker "woha, ikke mitt problem!".

[AnonymBruker]

Prøver å tenke hva kommer ut av at jeg er irritert nå. Jeg tenker at irritasjon er et symptom på at noe støter meg og jeg prøver å bare la følelsen være, men tenke litt sånn hva skjer nå egentlig. Ofte er jeg kanskje irritert av god grunn og må bare akseptere at jeg er i den situasjonen jeg er. Andre ganger må jeg kanskje minne meg selv om at folk er forskjellige med forskjellige behov og forutsetninger, og at det i gitte situasjoner er ganske arrogant av meg å sitte å mene om- og irritere seg på andre.  Folk er forskjellige.

Anonymkode: 40136...138