Er det verdt det??

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man har gått igjennom helvete? Når din barndom er fylt med minner om en alkoholisert far som er for opptatt med å bry seg om seg selv og har brukt de siste 10 årene på å fortelle deg hvor udugelig du er som datter. Når han fremdeles fyller deg med dårlig samvittighet fordi du er udugelig og han er syk. Er ikke hans skyld.

Så går du videre... du får barn... 2 friske barn... men så blir det ene barnet sykt. Dødelig sykt. De klarer å redde det... men ikke uten alvorlige skader. De snakker om å avslutte behandlingen. La barnet ditt dø... men så overlever barnet ditt, men det kan ikke snakke... kan ikke gå... kan ikke spise... for alltid skadet og syk... 

Du isolerer deg, snakker ikke med noen. Utvikler angst, kan ikke snakke med noen eller møte noen. Vil ikke. 

Hva faen gjør jeg??? 

Anonymkode: 08277...48b

[Mona123]

Du har gått gjennom mye tungt, og jeg kan tenke meg at det er hardt! Jeg hadde nok selv følt meg hjelpesløs...

Angsten hjelper nok ikke, men jeg tror at det er lurt i å ta kontakt med noen! 

Får du støtte fra noen rundt deg? Noen du kan prate med? Nettverk? Ser du skrev barnet var dødelig sykt, finnes det noen støttegruppe med andre i samme situasjon du kan henvende deg til? 

 

Tror ikke det å isolere seg gjør noe godt for deg i alle fall! 

 

Stor klem 

[prill]

Oppsøk hjelp, snakk med fastlegen eller noen andre. Prest, helsesøster, en venn eller hvem som helst som er til å stole på. Det er mange som lider av angst, og det er god hjelp å få! Du har opplevd mye traumatisk, som du trenger hjelp til å bearbeide. Det er ikke meningen at man skal takle slikt som du har opplevd, alene.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Mona123 skrev:

Du har gått gjennom mye tungt, og jeg kan tenke meg at det er hardt! Jeg hadde nok selv følt meg hjelpesløs...

Angsten hjelper nok ikke, men jeg tror at det er lurt i å ta kontakt med noen! 

Får du støtte fra noen rundt deg? Noen du kan prate med? Nettverk? Ser du skrev barnet var dødelig sykt, finnes det noen støttegruppe med andre i samme situasjon du kan henvende deg til? 

 

Tror ikke det å isolere seg gjør noe godt for deg i alle fall! 

 

Stor klem 

Jeg har en god psykolog, men jeg føler meg så udugelig, fordi jeg vil være så gjerne være full av suksee, slik som man gjerne ser andre er eller leser om andre. Men jeg klarer det ikke. Jeg er ikke bygd for dette. Det finnes mange støttegrupper, men til og med det er vanskelig for meg. Da må jeg forholde med til andre. Aller helst vil jeg ikke være her, det for tungt... 

Anonymkode: 08277...48b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, prill skrev:

Oppsøk hjelp, snakk med fastlegen eller noen andre. Prest, helsesøster, en venn eller hvem som helst som er til å stole på. Det er mange som lider av angst, og det er god hjelp å få! Du har opplevd mye traumatisk, som du trenger hjelp til å bearbeide. Det er ikke meningen at man skal takle slikt som du har opplevd, alene.

Jeg er en "people pleaser" og er god på å spille at alt er i orden, men jeg renner tom for energi... Jeg skjønner at hva jeg skrev er veldig rett på sak, men jeg har ikke kapasitet til å skrive alt som skjedde... jeg bare kjenner jeg ikke orker mer. Jeg har ingen venner. Absolutt ingen. Det er min egen feil, jeg har isolert meg for mye. Men hvem får igjennom livet uten venner?

 

Anonymkode: 08277...48b

[Mona123]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en god psykolog, men jeg føler meg så udugelig, fordi jeg vil være så gjerne være full av suksee, slik som man gjerne ser andre er eller leser om andre. Men jeg klarer det ikke. Jeg er ikke bygd for dette. Det finnes mange støttegrupper, men til og med det er vanskelig for meg. Da må jeg forholde med til andre. Aller helst vil jeg ikke være her, det for tungt... 

Anonymkode: 08277...48b

Ikke sammenligne deg med andre, det er lett å tenke på hva man ikke får til eller hva andre har. Men folk generelt forteller jo ikke om det som er vanskelig! Man får et feil bilde og standard for hva som er vanlig... Alle sliter med noe. Men sant skal sies, det du har gått gjennom kan ikke være lett. 

Men du, jeg synes du skal snu litt på dette. Du er jo kjempesterk! Du har vokst opp med en alkoholisert far og er nå mamma (aka wonder woman) for to barn. Det er ikke bare-bare! Du må fortsette å stå på, dine barn trenger deg. Hører det du sier om at det er vanskelig men du må kanskje tenke på å gjøre noe for angsten, så du kan hjelpe deg selv! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mona123 skrev:

Ikke sammenligne deg med andre, det er lett å tenke på hva man ikke får til eller hva andre har. Men folk generelt forteller jo ikke om det som er vanskelig! Man får et feil bilde og standard for hva som er vanlig... Alle sliter med noe. Men sant skal sies, det du har gått gjennom kan ikke være lett. 

Men du, jeg synes du skal snu litt på dette. Du er jo kjempesterk! Du har vokst opp med en alkoholisert far og er nå mamma (aka wonder woman) for to barn. Det er ikke bare-bare! Du må fortsette å stå på, dine barn trenger deg. Hører det du sier om at det er vanskelig men du må kanskje tenke på å gjøre noe for angsten, så du kan hjelpe deg selv! 

Skjønne deg ❤️ Det betyr uendelig mye, for jeg prøver så hardt! 

Anonymkode: 08277...48b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønne deg ❤️ Det betyr uendelig mye, for jeg prøver så hardt! 

Anonymkode: 08277...48b

Er forresten 3 barn nå haha 😄

Anonymkode: 08277...48b

[AnonymBruker]

Yngste var et lys i en mørk hverdag og h*n har hjulpet meg masse. Like skjønn som sine storesøsken ❤️

Anonymkode: 08277...48b

[Mona123]

Ja, tenk på det! For dem er du alt! 

Snu tankegangen og tenk på alt du har fått til. Du har styrken i deg til å snu denne tankegangen. Fortsett å gå til psykolog, utfordre deg selv til å ta tak i angsten. Kanskje du kan komme i kontakt med andre etterhvert og danne nettverk? 

[AnonymBruker]

Jeg er satt opp på venteliste for et arbeidsprogram via NAV og kanskje det vil føre til noe? Men jeg er livredd for å skuffe noen ved at jeg ikke klarer...

Anonymkode: 08277...48b

[Mona123]

Ikke tenk så mye på skuffe andre eller sånt. Det fører bare til unødvendig stress ved å tenke sånn. Dette gjør du jo for deg selv! Du skal greie dette for deg selv. Tenk så deilig å komme i gang! Ta en dag av gangen! Heier på deg.