Vår eksistens er umulig og meningsløs. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Forskere sier at det at universet i det hele tatt dukket opp med sin tid, rom og masse skulle vært, og er, umulig. Vi lever i en umulig, kaotisk eksistens. Livene våre har ingen annen egentlig "mening" enn å prøve å være glade til vi dør.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig, og det er vel egentlig foreløpig umulig, å forstå hvorfor universet ble til. Det sies at før big bang var det "ingenting". Det er jo en helt absurd tanke. 

En religiøs bekjent tror at det finnes en designer av vårt univers og at vi er simmene i et dataspill. Jeg synes det er like absurd, og hadde det vært tilfelle ville designeren vært meget kynisk som lot kaoset holde på her på jorden. I så tilfelle ville vi kanskje vært et slags eksperiment? Og hvor kom designeren fra? 

Hva tenker dere om dette klassiske "store spørsmålet"? Hvorfor eksisterer vi? 

Anonymkode: 3878c...010

[Gent82]

We should smoke pot together..

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 25b80...a85

[Gjest loveli]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskere sier at det at universet i det hele tatt dukket opp med sin tid, rom og masse skulle vært, og er, umulig. Vi lever i en umulig, kaotisk eksistens. Livene våre har ingen annen egentlig "mening" enn å prøve å være glade til vi dør.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig, og det er vel egentlig foreløpig umulig, å forstå hvorfor universet ble til. Det sies at før big bang var det "ingenting". Det er jo en helt absurd tanke. 

En religiøs bekjent tror at det finnes en designer av vårt univers og at vi er simmene i et dataspill. Jeg synes det er like absurd, og hadde det vært tilfelle ville designeren vært meget kynisk som lot kaoset holde på her på jorden. I så tilfelle ville vi kanskje vært et slags eksperiment? Og hvor kom designeren fra? 

Hva tenker dere om dette klassiske "store spørsmålet"? Hvorfor eksisterer vi? 

Anonymkode: 3878c...010

Hvis vi var et dataspill vil jeg si våre skapere er ganske barmhjertige. Hvor mange "The Sims"-karakterer har ikke blitt drept i svømmebassenger, drept fordi de blir holdt våkne for lenge, drept pga for mye kaffe osv osv.

Samtidig gjør disse spørsmålene meg gal i hodet, så jeg må bare fokusere på de små tingene for å ikke miste vettet. Men det er veldig interessant, og enda mer interessant er det at svaret vil være så komplekst at vi nok ikke ville forstått det. Vi vil med andre ord aldri få svar på det vi lurer på. Hvor kommer alt fra?

Må alt ha en begynnelse? Åpenbart ikke. Alt kan komme ut av ingenting... Eller kanskje alt bare har vært, alltid?

Endret 27. desember 2018 av loveli

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskere sier at det at universet i det hele tatt dukket opp med sin tid, rom og masse skulle vært, og er, umulig. Vi lever i en umulig, kaotisk eksistens. Livene våre har ingen annen egentlig "mening" enn å prøve å være glade til vi dør.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig, og det er vel egentlig foreløpig umulig, å forstå hvorfor universet ble til. Det sies at før big bang var det "ingenting". Det er jo en helt absurd tanke. 

En religiøs bekjent tror at det finnes en designer av vårt univers og at vi er simmene i et dataspill. Jeg synes det er like absurd, og hadde det vært tilfelle ville designeren vært meget kynisk som lot kaoset holde på her på jorden. I så tilfelle ville vi kanskje vært et slags eksperiment? Og hvor kom designeren fra? 

Hva tenker dere om dette klassiske "store spørsmålet"? Hvorfor eksisterer vi? 

Anonymkode: 3878c...010

Det er utrolig mange teorier her. 
Noen mener at vi lever flere liv på jorden. Jeg tar bare til takke med at ting er slik det er likevel. Enten lever vi en gang og er resultat av at foreldrene våres hadde sex, ellers så er vi her av en grunn. 

Kanskje livet er både himmel og helvete. Vi som er født i Norge, oppførte oss fint i forrige liv. De som fødes i krig og elendighet, uten mat...de er født i Helvete. Lurer på hvor Hitler havnet liksom...

Men jeg synes det er totalt meningsløst. Det er satt opp et hinder for meg uansett hvor jeg går. Jeg kommer liksom nesten til mål, men noe er i veien! Det er møkkirrirterende! 
I karriereveien. Jeg forstår meg ikke på studier. For meg er det å melde seg opp som student en risiko. Erfarte bare å ende med et studielån og enda fattigere. Det samme gjorde kusina mi. Ja ja. 
For meg er andre ting tilgjengelig, men også der er en dør lukket....personligheten min ødelegger. Jeg er for sjenert, ikke noe mer enn det.
Forelsker jeg meg er det også alltid noe i veien, og etter et par ulykkelige forelskelser, der hinderne var lette å forstå seg på, er det siste maks typisk. Religion måtte selvfølgelig være plassert her. Sånn utenom det, var det som spådd av mamma "han kommer inn i livet ditt når du minst venter det" og jeg var ulykkelig når jeg traff han. 

Vi mennesker er faktisk veldig lavintelligente. For det første..flokkmentaliteten. Det "de fleste" gjør, gjør andre. Noen få glupinger skaper ting, sauene følger bare på. Dette gjelder også meninger og holdninger. 
Vi lar økonomien ha makt over oss. Det er mye en kunne gjort og klart, men så har man ikke penger til det. 
Vi følger religion. Rart at enkelte land er det helt ekstremt, mens noen er liberale og noen er totalt uten. 
 

Anonymkode: 25b80...a85

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt spesielt å kalle mennesker for lavintelligente. Har du møtt noen som er mer intelligent enn mennesker?

Anonymkode: cb9a3...6ea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt spesielt å kalle mennesker for lavintelligente. Har du møtt noen som er mer intelligent enn mennesker?

Anonymkode: cb9a3...6ea

nei, men nå tenker jeg i forhold til universet. synes det er ganske utrolig at vi lar oss styre av penger og religion. Og ikke minst hvor mye vi lar oss påvirke av det vi vokser opp med. 
 

Anonymkode: 25b80...a85

[AnonymBruker]

På 27.12.2018 den 22.18, AnonymBruker skrev:

nei, men nå tenker jeg i forhold til universet. synes det er ganske utrolig at vi lar oss styre av penger og religion. Og ikke minst hvor mye vi lar oss påvirke av det vi vokser opp med. 
 

Anonymkode: 25b80...a85

Men det er jo naturlig, vi m å jo forholde oss til det..det viktigste er å være en realistisk person mtp på hva vi opplever i livet,og forstå at livet har ned og oppturer 

Anonymkode: 9bad3...7f4

[AnonymBruker]

På 27.12.2018 den 22.11, AnonymBruker skrev:

Vi mennesker er faktisk veldig lavintelligente. For det første..flokkmentaliteten. Det "de fleste" gjør, gjør andre. Noen få glupinger skaper ting, sauene følger bare på. Dette gjelder også meninger og holdninger. 
Vi lar økonomien ha makt over oss. Det er mye en kunne gjort og klart, men så har man ikke penger til det. 
Vi følger religion. Rart at enkelte land er det helt ekstremt, mens noen er liberale og noen er totalt uten. 
 

Anonymkode: 25b80...a85

Det har du helt rett i, vi er utrolig dumme og kjedelig gjennomsnitlig. Er langt mellom mennesker som er noe å bruke tid på egentlig, ser jo bare hvor håpløst arbeidslivet er. Der skal man tvinge mennesker sammen, gjerne utenom jobben også. Økonomi er jo det største problemet i verden, alt er styrt av dette. Tenk så dumme vi er, lar oss kue på den måten. Tenk så mye bedre verden hadde vært om man var uten penger. Alt skjedde på dugnad, da hadde man også hatt mye mindre av unødig matrialisme i verden.

Hva trengs basic? Mat, tak over hodet, et helsevesen. Alt dette kan skje på dugnad.

Anonymkode: c1350...616

[AnonymBruker]

På 27.12.2018 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Forskere sier at det at universet i det hele tatt dukket opp med sin tid, rom og masse skulle vært, og er, umulig. Vi lever i en umulig, kaotisk eksistens. Livene våre har ingen annen egentlig "mening" enn å prøve å være glade til vi dør.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig, og det er vel egentlig foreløpig umulig, å forstå hvorfor universet ble til. Det sies at før big bang var det "ingenting". Det er jo en helt absurd tanke. 

En religiøs bekjent tror at det finnes en designer av vårt univers og at vi er simmene i et dataspill. Jeg synes det er like absurd, og hadde det vært tilfelle ville designeren vært meget kynisk som lot kaoset holde på her på jorden. I så tilfelle ville vi kanskje vært et slags eksperiment? Og hvor kom designeren fra? 

Hva tenker dere om dette klassiske "store spørsmålet"? Hvorfor eksisterer vi? 

Anonymkode: 3878c...010

Det er da man gjør det beste ut av det man har. For at ting ikke skal bli drit. Som å ikke fokusere på spørsmål som er blindveier for eksempel. Som er det samme som å si: skal vi dette ned i dette kaninhullet, alle sammen? 

Og så detter man ned i kaninhullet. Og ikke nok med å dette nedi det, man får ikke falle ned i fred og erfare kaninhullet i ro og mak og å gjøre opp sine oppfattelser rundt det. Fordi de påpeker på veien at: dette er et kaninhull, dette er er kaninhull! Brøler og bærer seg. 

Hysj da, så jeg kan se hva som skjer i kaninhullet. 

Kaninhull! Er responsen. 

Oki, men hva skal du gjøre, utover å presisere at det er et kaninhull? Mener du at du har evnen til å gjøre det om til et anti-kaninhull siden du maser sånn? 

Kaninhull!!!!!! Svarer idioten

hva gjør man da? 

Jeg har lyst til å forlate, men det er så synd på idioter. Man må være med dem helt til de skylder idiotien sin på deg. Så slipper de å føle sånn på idiotien selv. 

Men som regel tror de at de har klippekort på... erfaringen sin. Aldri fornøyd med å ha fått det ut 1 gang. 

De har bare funnet seg en mikrofon, virker det som... blabla. Det hjelper ikke å si det en gang. Man må si det hundre ganger. 

Nesten som musikktortur. Samme sangen spilles på nytt hele tiden. 

Anonymkode: 475e7...a1a

[magikeren]

Kommer an på hva du mener mening i livene våre er, eller hva det burde være, men det er nok ganske tilfeldig at vi eksisterer. 

Ellers så står man fritt til å skape de verdiene man mener er riktige, og følge det man mener er meningsfylt. Vi bygger verdier og meninger på samme måte som vi bygger hus og samfunn. Selv om det ikke fantes noe retningssnor før vi bygde det første huset, så betyr ikke det at vi ikke kan bestemme oss for hvordan vi vil et hus skal være

På samme måte kan vi finne ut av hvordan vi vil verdiene og meningene i våre private liv og samfunnet skal være, og gradvis bygge opp et verdisystem. Noe som vi allerede har gjort lenge, og som vi fortsatt driver å utvikler. Vi bygger fortsatt på det moderne verdisystem, på meningen med livet, på samme måte som vi stadig forsøker finne ut av hvordan bygge mer effektive og energivennlige hus. 

Menneskene er sine egne designere av mening

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det har du helt rett i, vi er utrolig dumme og kjedelig gjennomsnitlig. Er langt mellom mennesker som er noe å bruke tid på egentlig, ser jo bare hvor håpløst arbeidslivet er. Der skal man tvinge mennesker sammen, gjerne utenom jobben også. Økonomi er jo det største problemet i verden, alt er styrt av dette. Tenk så dumme vi er, lar oss kue på den måten. Tenk så mye bedre verden hadde vært om man var uten penger. Alt skjedde på dugnad, da hadde man også hatt mye mindre av unødig matrialisme i verden.

Hva trengs basic? Mat, tak over hodet, et helsevesen. Alt dette kan skje på dugnad.

Anonymkode: c1350...616

Mhm. Er liksom ingen som har intelligens til å finne andre måter å leve på. Det er noen få glupinger i verden som gjør lynkarriere, og fort begynner å styre andre (presidenter, leder osv.) og så har vi de som finner opp ting. de som fant opp pc'n og slik 😛 
Resten er bare sauer som følger etter og tar til takke med at slik er det, og slik skal det vel være. 

Man kan egentlig sammenlikne det med mobbing, hvis man skal illustrere hvor lett pårvirkelig mennesker er. 
Om en person mobber, fortsetter han fordi oppførselen belønnes. De andre ler med vedkommende. hadde han heller fått kjeft eller blitt ignorert hadde han sluttet. Men mennesker er rett og slett for enkle til å stå opp mot urettferdigheter. 

 

Anonymkode: 25b80...a85

[Mønepanne]

Teorien om at vi lever i en simulasjon er veldig interessant. En kan vel ikke utelukke at vi er simulert i et dataprogram. Sivilisasjonen som har simulert oss kan selv være simulert, og deres skaper er atter simulert osv.. Hvordan den "opprinnelige" skaper kom til er jo umulig å vite. 

Motivet for å skape en slik simulasjon kan jo være utrolig mye.  Kanskje våre etterkommere har laget en simulasjon for å se hvordan menneskene har utviklet seg? Kanskje vi er skapt i en simulator som følge av en "eksamensoppgave" for personen/gruppen som har skapt oss?  Kanskje vi er skapt for å fungere som underholdning for en annen sivilisasjon, og de lar vår "eksistens" gå sin gang uten innblanding? 

 

Endret 30. desember 2018 av TheLetterG

[Aragorn ll Elessar]

Siden vi ekisterer så er den ikke umulig. 

[Suppetuppe]

På 27.12.2018 den 22.08, loveli skrev:

Hvis vi var et dataspill vil jeg si våre skapere er ganske barmhjertige. Hvor mange "The Sims"-karakterer har ikke blitt drept i svømmebassenger, drept fordi de blir holdt våkne for lenge, drept pga for mye kaffe osv osv.

Samtidig gjør disse spørsmålene meg gal i hodet, så jeg må bare fokusere på de små tingene for å ikke miste vettet. Men det er veldig interessant, og enda mer interessant er det at svaret vil være så komplekst at vi nok ikke ville forstått det. Vi vil med andre ord aldri få svar på det vi lurer på. Hvor kommer alt fra?

Må alt ha en begynnelse? Åpenbart ikke. Alt kan komme ut av ingenting... Eller kanskje alt bare har vært, alltid?

Tenk så mange grusomme dødsfall som skjer da? Hvor mye grusomt som skjer "uten grunn" i verden? hahah, kanskje "våre skapere" ikke er så barmhjertige likevel 😄😄

[SoWhat?]

På 27.12.2018 den 22.11, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig mange teorier her. 
Noen mener at vi lever flere liv på jorden. Jeg tar bare til takke med at ting er slik det er likevel. Enten lever vi en gang og er resultat av at foreldrene våres hadde sex, ellers så er vi her av en grunn. 

Kanskje livet er både himmel og helvete. Vi som er født i Norge, oppførte oss fint i forrige liv. De som fødes i krig og elendighet, uten mat...de er født i Helvete. Lurer på hvor Hitler havnet liksom...

Men jeg synes det er totalt meningsløst. Det er satt opp et hinder for meg uansett hvor jeg går. Jeg kommer liksom nesten til mål, men noe er i veien! Det er møkkirrirterende! 
I karriereveien. Jeg forstår meg ikke på studier. For meg er det å melde seg opp som student en risiko. Erfarte bare å ende med et studielån og enda fattigere. Det samme gjorde kusina mi. Ja ja. 
For meg er andre ting tilgjengelig, men også der er en dør lukket....personligheten min ødelegger. Jeg er for sjenert, ikke noe mer enn det.
Forelsker jeg meg er det også alltid noe i veien, og etter et par ulykkelige forelskelser, der hinderne var lette å forstå seg på, er det siste maks typisk. Religion måtte selvfølgelig være plassert her. Sånn utenom det, var det som spådd av mamma "han kommer inn i livet ditt når du minst venter det" og jeg var ulykkelig når jeg traff han. 

Vi mennesker er faktisk veldig lavintelligente. For det første..flokkmentaliteten. Det "de fleste" gjør, gjør andre. Noen få glupinger skaper ting, sauene følger bare på. Dette gjelder også meninger og holdninger. 
Vi lar økonomien ha makt over oss. Det er mye en kunne gjort og klart, men så har man ikke penger til det. 
Vi følger religion. Rart at enkelte land er det helt ekstremt, mens noen er liberale og noen er totalt uten. 
 

Anonymkode: 25b80...a85

Den flokkmentaliteten..er du så sikker på at det er "lavintelligent"? Hvordan ville verden sett ut om alle gjorde akkurat det de ville av ulike ting? Kaos spør du meg. Dessuten når flokken vil noe godt som gagner alle, så er det smart, ikke sant? 

Mennesker er dårlige på å takle full frihet. Vi trenger ledere, idealer og mål. Det er ikke så lavintelligent, men behov for et slags system som jo er veien å gå for effektivitet bla. 

Så du kaller mennesker lavintelligente uten å vite hva som er "høyintelligent". Absurd. En vet aldri hva det ene er uten å vite motsatsen. Eller vet du om noen "høyintelligente" vesener? 

[SoWhat?]

Jeg tenker som naturfaglæreren min sa : ikke tenk så mye på det du. En kan bli koko i hodet. 

[AnonymBruker]

På 27. desember 2018 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Forskere sier at det at universet i det hele tatt dukket opp med sin tid, rom og masse skulle vært, og er, umulig. Vi lever i en umulig, kaotisk eksistens. Livene våre har ingen annen egentlig "mening" enn å prøve å være glade til vi dør.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig, og det er vel egentlig foreløpig umulig, å forstå hvorfor universet ble til. Det sies at før big bang var det "ingenting". Det er jo en helt absurd tanke. 

En religiøs bekjent tror at det finnes en designer av vårt univers og at vi er simmene i et dataspill. Jeg synes det er like absurd, og hadde det vært tilfelle ville designeren vært meget kynisk som lot kaoset holde på her på jorden. I så tilfelle ville vi kanskje vært et slags eksperiment? Og hvor kom designeren fra? 

Hva tenker dere om dette klassiske "store spørsmålet"? Hvorfor eksisterer vi? 

Anonymkode: 3878c...010

Det interessante spørsmålet er ikke hvorfor, men hvordan. 

Hvilke forskere sier at universet er umulig? 

Vår eksistens er heller ikke meningsløs. Fordi øl, bacon og sex. 

 

Anonymkode: 2caf6...982

[AnonymBruker]

Jeg kan anbefale :https://www.amazon.com/Universe-Nothing-There-Something-Rather/dp/1451624468 

evt: 

 

Anonymkode: 2caf6...982

[AnonymBruker]

17 minutter siden, SoWhat? skrev:

Den flokkmentaliteten..er du så sikker på at det er "lavintelligent"? Hvordan ville verden sett ut om alle gjorde akkurat det de ville av ulike ting? Kaos spør du meg. Dessuten når flokken vil noe godt som gagner alle, så er det smart, ikke sant? 

Mennesker er dårlige på å takle full frihet. Vi trenger ledere, idealer og mål. Det er ikke så lavintelligent, men behov for et slags system som jo er veien å gå for effektivitet bla. 

Så du kaller mennesker lavintelligente uten å vite hva som er "høyintelligent". Absurd. En vet aldri hva det ene er uten å vite motsatsen. Eller vet du om noen "høyintelligente" vesener? 

Med lavintelligent mener jeg at vi skal være til så kort en tid. Livet er egentlig ikke langt. Det er ting vi har lyst til, men så rekker vi ikke alt, fordi vi ting kan ta for lang tid, vi kan hindres av økonomi og blir påvirket av familie, hvor vi vokser opp og hvor vi havner. 
Det mest interessante jeg vet om er mennesker som tør å bryte et mønster, fordi han/hun selv vil. Selv om det er mot familiens vilje. Det er disse menneskene som åpner for nye muligheter. 

Ja, mennesker er dårlige på å takle full frihet. Er det derfor vi har så masse depresjoner i Norge? vi er det mest frie landet. Vi styres hverken av religion, klasseskillet er ikke synlig. Det er ingen synd å få barn med flere forskjellige heller. 

 

Anonymkode: 25b80...a85