De yngste tar all oppmerksomheten..

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener ikke at jeg skal sitte der og være alle sammen sitt midtpunkt hele tiden. Men det er en tråd om det å bli eldre, og hva som på en måte ventes når du når en viss alder. Er det fler som føler det slik? 
Nå som det er jul, er det masse sammentreff hos familiemedlemmer, folk får barn. Jeg nærmer meg 30 år, og er kanskje den som er litt "annerledes" og har alltid vært det. Det jeg har merket er at folk henvender seg så mye mindre til meg, da altså de som er "eldre" som henvendte seg til meg når jeg var yngre..så tar det bare plutselig brått slutt, for nå er det barna som har all oppmerksomheten i stedet. 
De som er tenåringer, babyer, barn er det det rettes mest oppmerksomhet mot. og jeg synes det er gørr kjedelig.
Man kan liksom ikke ha noen samtale med noen uten at en unge avbryter. 
Nå nylig er det ei som har en på snart 1 år...jeg er den som står der og laaaater som jeg er interessert 😛 

Anonymkode: 70753...96b

[AnonymBruker]

Sånn som deg var skrekken min å bli da jeg var yngre. 

Anonymkode: e339e...d57

[AnonymBruker]

Jeg er helt i starten av tjueårene, men merker jeg er ganske lei av barn i alle familiemiddager, jul osv! Søsknene mine har hatt små barn siden jeg var 10 selv, og jeg skulle gjerne hatt en litt mer voksen jul, for eksempel. Alltid fokus på barna, barna som skriker/bråker/leker, all oppmerksomhet dit ja. Vil gjerne kunne ha litt andre type samtaler og diskutere litt andre ting

Anonymkode: 3ae19...abc

[KillerKitty]

Jeg vet. Og som 25 åring er man totalt uinteressant for de godt voksne, og ender opp som en forvokst lekekamerat for ungene i stede. Dvs man er egentlig bare barnevakt når ungene plutselig blir litt for mye likevel

[AnonymBruker]

2 minutter siden, KillerKitty skrev:

Jeg vet. Og som 25 åring er man totalt uinteressant for de godt voksne, og ender opp som en forvokst lekekamerat for ungene i stede. Dvs man er egentlig bare barnevakt når ungene plutselig blir litt for mye likevel

mhm. kommer sikkert til å komme noen mødre inn her etter hvert, som mener vi er skikkelig barnslige og "barnehatere" siden vi påpeker dette. men det ER faktisk irriterende at en så og si aldri kan ha en samtale. Enten begynner barna å krangle, enten så kaster de ett eller annet, slår seg .. og i det fokuset rettes mot dem så er samtalen helt glemt. 

Anonymkode: 70753...96b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

mhm. kommer sikkert til å komme noen mødre inn her etter hvert, som mener vi er skikkelig barnslige og "barnehatere" siden vi påpeker dette. men det ER faktisk irriterende at en så og si aldri kan ha en samtale. Enten begynner barna å krangle, enten så kaster de ett eller annet, slår seg .. og i det fokuset rettes mot dem så er samtalen helt glemt. 

Anonymkode: 70753...96b

Neida, ikke barnehatere, bare veldig, veldig, veldig umodne.

Jeg har ikke unger ennå, men jeg elsker dem. Og jeg er altfor gammel til å være sjalu på oppmerksomheten barna og babyer får av andre voksne. Seriøst,  skjerp dere.

Anonymkode: 658b0...33e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, ikke barnehatere, bare veldig, veldig, veldig umodne.

Jeg har ikke unger ennå, men jeg elsker dem. Og jeg er altfor gammel til å være sjalu på oppmerksomheten barna og babyer får av andre voksne. Seriøst,  skjerp dere.

Anonymkode: 658b0...33e

det var akkurat en slik kommentar jeg ventet på. Det er ikke en tråd om å være sjalu på barn. Det er en tråd om hvor overfladiske folk egentlig er. Du er interessant mens du er barn/tenåring, men når du passerer en viss alder så er du ikke lenger interessant med mindre du har fått barn selv. Hvorfor er de interessante mens de er barn liksom? den lille tiden de skal være barn. 
Jeg synes voksne skal skjerpe seg egentlig. For jeg føler meg egentlig litt lurt 😛 Når du er barn lærer du deg å tro at verden handler om deg. Det er slik de voksne fremstiller det. 
 

Anonymkode: 70753...96b

[AnonymBruker]

Kan på en måte forstå hva dere mener. Jeg har barn, og de får mye oppmerksomhet i familieselskaper, om det er en liten trøst, så er det få som bryr seg om meg og, de bryr seg bare om ungene.

Anonymkode: 31af2...10c

[AnonymBruker]

Jeg har to, de er ikke lenger små, de er heller ikke store. 

Jeg forstår godt hva du mener, jeg går aldri alene på besøk til mine skilte venninner om de har barna. Gidder ikke styret. 

Det er alt til sin tid. Voksne må få sitte å snakke om voksne ting uten unger som skal underholdes.

Anonymkode: bfae7...1b2

[Nuttery]

For min del syntes jeg alderen mellom 20 og 30 var svært kjedelig når det kom til kontakt med familie.

Alle de eldre familiemedlemmene var enten interessert i seg selv, hverandre, eller de minste. 

Mitt liv (et normalt liv for noen i den alderen) var liksom utagerende/kunne ikke prates om/fysj og fy - slik at jeg enten endte opp med å måtte lytte til "de voksne" eller passe barn. Ofte var det bedre å passe barna, for å si det slik. 

Det mest komiske er at jeg vet at de fleste godt voksne hadde et like utsvevende liv som ung voksen, om ikke verre, slik at jeg syntes igrunn det var helt bak mål å bli utestengt fra all samtale.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

mhm. kommer sikkert til å komme noen mødre inn her etter hvert, som mener vi er skikkelig barnslige og "barnehatere" siden vi påpeker dette. men det ER faktisk irriterende at en så og si aldri kan ha en samtale. Enten begynner barna å krangle, enten så kaster de ett eller annet, slår seg .. og i det fokuset rettes mot dem så er samtalen helt glemt. 

Anonymkode: 70753...96b

Eh... Og vi mødre vi bare eeeelsker det når vi aldri får fullført en samtale med noen som helst, fordi vi konstant blir avbrutt av mamma, mamma, mamma!

Anonymkode: 73475...792

[AnonymBruker]

Er vel hver sin gang å være ung.

Anonymkode: 0ec45...234

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

det var akkurat en slik kommentar jeg ventet på. Det er ikke en tråd om å være sjalu på barn. Det er en tråd om hvor overfladiske folk egentlig er. Du er interessant mens du er barn/tenåring, men når du passerer en viss alder så er du ikke lenger interessant med mindre du har fått barn selv. Hvorfor er de interessante mens de er barn liksom? den lille tiden de skal være barn. 
Jeg synes voksne skal skjerpe seg egentlig. For jeg føler meg egentlig litt lurt 😛 Når du er barn lærer du deg å tro at verden handler om deg. Det er slik de voksne fremstiller det. 
 

Anonymkode: 70753...96b

Det der er jo sjalusi a-b-c

"Drit nå i babyen da! Se på meeeg! "

Seriøst...flaut. Du kan ikke konkurrere mot unger. De er unger og du er voksen. Oppfør deg som en.

Anonymkode: 658b0...33e

[Gjest INGNTNG]

1 time siden, Nuttery skrev:

For min del syntes jeg alderen mellom 20 og 30 var svært kjedelig når det kom til kontakt med familie.

Alle de eldre familiemedlemmene var enten interessert i seg selv, hverandre, eller de minste. 

Mitt liv (et normalt liv for noen i den alderen) var liksom utagerende/kunne ikke prates om/fysj og fy - slik at jeg enten endte opp med å måtte lytte til "de voksne" eller passe barn. Ofte var det bedre å passe barna, for å si det slik. 

Det mest komiske er at jeg vet at de fleste godt voksne hadde et like utsvevende liv som ung voksen, om ikke verre, slik at jeg syntes igrunn det var helt bak mål å bli utestengt fra all samtale.

Signerer denne. I julen sitter jeg og hører på de godt voksne snakke om "hanj Peder vettu som budde borti Kjølvika i nittenhundre-og-ingen-bryr-seg" til hvert eneste måltid. Det blir sikkert annerledes når/hvis jeg får egne barn, da kan vi iallefall snakke om ungene, men nå er hele julen snorkefest. Skulle egentlig gjerne hatt noen unger her bare for avbrekket sin del. 

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som kommer slepende i selskap med unger i skrekkalderen til alle i tråden her. Og jeg blir stressa om ungene beslaglegger noen jeg ikke er 119% sikker på ønsker oppmerksomheten. Da avleder jeg eller far, vi har med litt tegnesaker eller film. Om mulig så tar jeg eller far med barna ut og får løpt av seg litt så de er roligere inne. 

Jeg ønsker ikke at de skal forstyrre eller at noen skal tro jeg slipper dem opp i fanget på familie for at de skal passes av andre, men i blant er det skikkelig vanskelig å lese, samt at barna er glad for å se tante, onkel eller halvvoksne søskenbarn 😕

Anonymkode: d9c59...93b

[mortilen]

Ungene mine beslaglegger alle. Jeg håper folk har vett til å si ifra. Det gleder meg å se andre i familien kose seg md ungene mine. Spesielt de yngre tantene i 20 årene som har masse energi og lek i seg. Da stråler ungene mine. Men helt klart, alt handler om ungene og jeg gleder meg selv til å delta i voksensamtaler igjen og ungene ikke erobrer de voksne hele tiden. 

[KillerKitty]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er jo sjalusi a-b-c

"Drit nå i babyen da! Se på meeeg! "

Seriøst...flaut. Du kan ikke konkurrere mot unger. De er unger og du er voksen. Oppfør deg som en.

Anonymkode: 658b0...33e

Er jo ikke sjalusi det handler om, men at andres unger stort sett er forferdelig kjedelige. Det er kjedelig å aldri få en ordentlig samtale med øvrige familiemedlemmer, fordi ungene avbryter i ett sett. Prøver man å irettesette, kommer det holdninger som overnevnte her. 

Det er også kjedelig at samtaleemnene må være barnevennlige, enten de er med i samtalen eller ei. 

Forstå meg rett; jeg liker barn, men noen ganger er det faktisk hyggelig å tilbringe tid med voksne familiemedlemmer, uten forstyrrelser fra barn. Unge over 15 går greit. Sitter vel stort sett på mobilen, uansett

[AnonymBruker]

Det som er irriterende er foreldre som ikke lærer ungene sine at "nå snakker mamma med tante Ida, så nå må du leke litt med Mille". Jeg har inntrykk av at barn i dag lærer at de er førsteprioritet absolutt hele tiden. Venting, ikke være den viktigste og å kjede seg er ukjente fenomen. Disse barna blir gjort en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 5da2e...da3

[stardust75]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg mener ikke at jeg skal sitte der og være alle sammen sitt midtpunkt hele tiden. Men det er en tråd om det å bli eldre, og hva som på en måte ventes når du når en viss alder. Er det fler som føler det slik? 
Nå som det er jul, er det masse sammentreff hos familiemedlemmer, folk får barn. Jeg nærmer meg 30 år, og er kanskje den som er litt "annerledes" og har alltid vært det. Det jeg har merket er at folk henvender seg så mye mindre til meg, da altså de som er "eldre" som henvendte seg til meg når jeg var yngre..så tar det bare plutselig brått slutt, for nå er det barna som har all oppmerksomheten i stedet. 
De som er tenåringer, babyer, barn er det det rettes mest oppmerksomhet mot. og jeg synes det er gørr kjedelig.
Man kan liksom ikke ha noen samtale med noen uten at en unge avbryter. 
Nå nylig er det ei som har en på snart 1 år...jeg er den som står der og laaaater som jeg er interessert 😛 

Anonymkode: 70753...96b

Herregud. Dere damer altså. Får helt panikk om andre enn dere selv får oppmerksomhet. Og i voksen alder?  La barna få være midtpunktet mens de er små akkurat som du var. Er så patetisk og se kvinner som blir utro fordi mannen ikke gir de oppmerksomhet en liten periode eller kvinner som blir sjalu på andre kvinner/barn fordi dem ikke er midtpunktet til enhver tid. Ta deg sammen!

[AnonymBruker]

Hvor interessant tror du egentlig at du er da, ts? Du ønsker stående intervju og skryt og beundring, ooohing og aaahing og "gu, så flott da, sier du det" fra gammeltantene dine i juleselskap. Hva er det igjen å spørre deg om, som du ikke har blitt spurt om ørten ganger før? Hvor interessert er du selv i livsdetaljene til middelaldrende onkel Per fra det siste året? Er du selv flink å bygge relasjoner til slektningene dine resten av året? Kanskje dere da hadde hatt noen reelle samtaleemner når dere møttes til juleselskap? Du høres ut som en standard, bortskjemt, smålig, forventer-å-få-alt-i-hånda, oppmerksomhetssyk millenial.

Anonymkode: 42ad9...b7e