Er jeg gjerrig og egoistisk?

[Totto]

Er en godt voksen dame, litt gammel  med to godt voksne barn. et barnebarn på 13 og et bonus barnebarn som er myndig. Er skilt og gift på ny med en som ikke har barn,vi har heller ikke barn sammen. Jeg er opplært til å dele det jeg måtte ha, noe jeg også har prøvd å lære bort videre. Hver gang jeg har fått litt forskudd på arv har jeg delt vidre med mine barn, å da den endelige arven kom ble det også delt ut noen hundrede tusen til dem, pluss barnebarnet. Penger blir gitt i burstagaver og vi er også passe rundhåndet til jul, også til bonusbarnebarnet. Men nå ser det ut til å barna har lært det motsatte av jeg håpet.:(  Hverken jeg eller mannen, stefar, får noen oppmerksomhet annet enn sms på bursdager. Til jul er det sparsommelig selv om de lever godt. Kan også godt fortelle meg at julegaven faktisk kostet så mye som rundt 350,-! Bonusbarnebarnet får vi aldri noe fra.   Føler meg ganske trist akkurat nå! Er jeg helt urimelig som føler meg såret?

[Menchit]

Forstår at du blir litt skuffet. Men en gave er en gave, og ikke en byttehandel. Hvordan er kontakten mellom dere ellers? Hvis en sms til bursdagen er det eneste du hører fra dem er det jo trist, men du kan ikke "kjøpe" oppmerksomhet med gaver. 

Min far har gitt både meg og barnebarn ganske mange pengegaver. Oppmerksomhet og positivt samvær har det vært lite av. Nå som barnebarna er store og har egne liv blir han skjeden prioritert, noe han selv klager mye på, men det er egentlig naturlig, de har ikke noe forhold til ham, bortsett fra kontobevegelser. Og det har han jo selv sørget for ved å ikke prioritere å bruke tid på dem, men heller dele ut penger.

[Gjest O.G.]

10 minutter siden, Totto skrev:

Er en godt voksen dame, litt gammel  med to godt voksne barn. et barnebarn på 13 og et bonus barnebarn som er myndig. Er skilt og gift på ny med en som ikke har barn,vi har heller ikke barn sammen. Jeg er opplært til å dele det jeg måtte ha, noe jeg også har prøvd å lære bort videre. Hver gang jeg har fått litt forskudd på arv har jeg delt vidre med mine barn, å da den endelige arven kom ble det også delt ut noen hundrede tusen til dem, pluss barnebarnet. Penger blir gitt i burstagaver og vi er også passe rundhåndet til jul, også til bonusbarnebarnet. Men nå ser det ut til å barna har lært det motsatte av jeg håpet.:(  Hverken jeg eller mannen, stefar, får noen oppmerksomhet annet enn sms på bursdager. Til jul er det sparsommelig selv om de lever godt. Kan også godt fortelle meg at julegaven faktisk kostet så mye som rundt 350,-! Bonusbarnebarnet får vi aldri noe fra.   Føler meg ganske trist akkurat nå! Er jeg helt urimelig som føler meg såret?

Nei.

[AnonymBruker]

Også viktig å tenke på at gjensidig kjærlighet og familieforhold fungerer best med gode opplevelser og minner, ikke bare gaver. Da min far og mor skilte seg valgte min far å hele tiden kjøpe gaver til meg og mine søsken. Dette hjalp ikke, ettersom vi var mer opptatt av hans oppmerksomhet og minner sammen med han, enn hva han ga oss og kjøpte til oss.

Anonymkode: 324b5...e66

[Totto]

4 minutter siden, Menchit skrev:

Forstår at du blir litt skuffet. Men en gave er en gave, og ikke en byttehandel. Hvordan er kontakten mellom dere ellers? Hvis en sms til bursdagen er det eneste du hører fra dem er det jo trist, men du kan ikke "kjøpe" oppmerksomhet med gaver. 

Min far har gitt både meg og barnebarn ganske mange pengegaver. Oppmerksomhet og positivt samvær har det vært lite av. Nå som barnebarna er store og har egne liv blir han skjeden prioritert, noe han selv klager mye på, men det er egentlig naturlig, de har ikke noe forhold til ham, bortsett fra kontobevegelser. Og det har han jo selv sørget for ved å ikke prioritere å bruke tid på dem, men heller dele ut penger.

Vi er familiens støtte og base. Vi er de som de fleste henvender seg til for å få hjelp og råd. Har tatt oss av de gamle pluss barna hele tiden.

[SoWhat?]

Skjønner at du er såret. Skjønner ikke helt hvordan barna dine tenker, men jeg syns ikke at det er rart at du reagerer i det hele tatt jeg da. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Totto skrev:

Er en godt voksen dame, litt gammel  med to godt voksne barn. et barnebarn på 13 og et bonus barnebarn som er myndig. Er skilt og gift på ny med en som ikke har barn,vi har heller ikke barn sammen. Jeg er opplært til å dele det jeg måtte ha, noe jeg også har prøvd å lære bort videre. Hver gang jeg har fått litt forskudd på arv har jeg delt vidre med mine barn, å da den endelige arven kom ble det også delt ut noen hundrede tusen til dem, pluss barnebarnet. Penger blir gitt i burstagaver og vi er også passe rundhåndet til jul, også til bonusbarnebarnet. Men nå ser det ut til å barna har lært det motsatte av jeg håpet.:(  Hverken jeg eller mannen, stefar, får noen oppmerksomhet annet enn sms på bursdager. Til jul er det sparsommelig selv om de lever godt. Kan også godt fortelle meg at julegaven faktisk kostet så mye som rundt 350,-! Bonusbarnebarnet får vi aldri noe fra.   Føler meg ganske trist akkurat nå! Er jeg helt urimelig som føler meg såret?

Hei,

Jeg er i midten av 30 årene. Handlet inn mye i år, men fikk bare to gaver tilbake. Tror det er vanlig at de voksne ikke får så mye. Jeg feks får ofte til mine barn av eldre tanter, men om jeg skulle kjøpt tilbake så hadde ikke det gått desverre.

Anonymkode: fd578...931

[AnonymBruker]

Hva tenker du de skal kjøpe til dere da? Har dere ikke allerede «alt»? Og kanskje dere reiser en del også slik at kjelleren allerede er full av vin og cognac kjøpt fra tax free? 

Hva i alle dager skal man egentlig kjøpe til godt voksne foreldre ??

Hilsen en som bruker 1-2000,- på noe dill de ikke behøver hvert bidige år. 

Anonymkode: 1b32f...cc1

[AnonymBruker]

Nei du er ikke urimelig! 

Mine foreldre har det romslig økonomisk, og har økonomi til å kjøpe det de trenger. Jeg og min søster har fått økonomisk hjelp av dem når vi har hatt behov for det, og de har vært og er en god støtte for oss i alt. 

De har ikke behov for å få gaver, økonomisk sett, men gaver er mer enn ting! Gaver er også å vise takknemlighet, kjærlighet og omsorg, så både jeg og min søster legger mye tanker i å gi dem noe de setter pris på. Noe som gleder. Det fortjener de! 

Selv om de ikke trenger ting er det stor glede i øynene deres når de åpner gaver fra barn og barnebarn, og jeg ser at det betyr noe. At de setter pris på kjærligheten og omsorgen vi legger i gaver. "Den fikk jeg av mine døtre til jul i fjor" sier min mor når noen bemerker en flott skål, eller "Det fikk jeg av barnebarna da jeg ble 62 år" når noen bemerker et smykke hun har på seg. Fordi hun fikk det av oss betyr tingene mer for henne. Det er ikke bare ting, det er kjærlighetsgaver! 

Det er ikke urimelig å ønske seg det! Det er tankeløst å tenke at gaver ikke har noe å si! 

Anonymkode: c1f5e...e1a

[Hverdagsfrue]

Syns du har full rett til å føle det slik. Men samtidig så lærer du ikke barn, selv ikke voksne barn, viktigheten av å dele på den måten du har gjort. Du lærer dem at de får penger gratis.

[Totto]

1 minutt siden, Hverdagsfrue skrev:

Syns du har full rett til å føle det slik. Men samtidig så lærer du ikke barn, selv ikke voksne barn, viktigheten av å dele på den måten du har gjort. Du lærer dem at de får penger gratis.

Det skal jeg ha i tankene.

[Totto]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du er ikke urimelig! 

Mine foreldre har det romslig økonomisk, og har økonomi til å kjøpe det de trenger. Jeg og min søster har fått økonomisk hjelp av dem når vi har hatt behov for det, og de har vært og er en god støtte for oss i alt. 

De har ikke behov for å få gaver, økonomisk sett, men gaver er mer enn ting! Gaver er også å vise takknemlighet, kjærlighet og omsorg, så både jeg og min søster legger mye tanker i å gi dem noe de setter pris på. Noe som gleder. Det fortjener de! 

Selv om de ikke trenger ting er det stor glede i øynene deres når de åpner gaver fra barn og barnebarn, og jeg ser at det betyr noe. At de setter pris på kjærligheten og omsorgen vi legger i gaver. "Den fikk jeg av mine døtre til jul i fjor" sier min mor når noen bemerker en flott skål, eller "Det fikk jeg av barnebarna da jeg ble 62 år" når noen bemerker et smykke hun har på seg. Fordi hun fikk det av oss betyr tingene mer for henne. Det er ikke bare ting, det er kjærlighetsgaver! 

Det er ikke urimelig å ønske seg det! Det er tankeløst å tenke at gaver ikke har noe å si! 

Anonymkode: c1f5e...e1a

Enig i det du sier. En liten oppmerksomhet hadde vært  SÅ hyggelig. En pose kaffe eller en sjokolade bare.

[regine]

Nå skal jeg være litt slem - men du/dere har jo oppdratt "ungene" til at de skal få-få-få, uten at det kreves/forventes noe til gjengjeld....... Jeg skjønner selvsagt at man ønsker at "hvis jeg er grei og snill så blir de det også" men det funker ofte ikke sånn. Og "barn" som hele livet bare har fått alt av sine foreldre, om det er materielle goder og/eller annet, blir ofte kravstore og lite empatiske overfor sine foreldre. De forventer bare at foreldrene "alltid" er der og alltdi stiller opp og aldri forventer noe til gjengjeld.

Har du noensinne sagt noe sånt som at "jeg har jo alt, så jeg trenger ingenting" eller "ikke kjøp gaver til meg, bruk heller pengene på noe du trenger"? Da har du også signalisert at du ikke vil ha noe. At du da blir såret over at de faktisk gjør det du sier, det blir i mine øyne litt bakvendt, for da driver du med dobbeltkommunikasjon og er egentlig ganske passiv/aggressiv. Som ikke er spesielt konstruktivt.

Det du kan gjøre er å sette deg ned med barna dine og spørre dem hva de egentlig syns om gavegivning innad i familien (altså mellom voksne). Er det greit at dere bare slutter med det, og sender hverandre en sms på merkedager? Eller ønsker de at man skal utveksle gaver, om det "bare" er en sjokoladeeske, kaffepose el? Ikke være anklagende og ikke driv med sånn "Ja, hvordan tror du JEG føler det.....". Sier de at de ønsker gaver, så må du også ha guts nok til å si at ja, men da fortsetter vi med det, men da forventer du at også dere som foreldre får gaver.

Du sier også at dere "alltid" er der for barn/barnebarn hvis det er noe. Kanskje dere burde være litt mindre tilgjengelige? At dere av og til sier nei, det passer ikke/det kan vi ikke el? Også for å signalisere at dere har et liv utenom og at deres tid og energi også er begrenset.

 

[Totto]

8 minutter siden, regine skrev:

Nå skal jeg være litt slem - men du/dere har jo oppdratt "ungene" til at de skal få-få-få, uten at det kreves/forventes noe til gjengjeld....... Jeg skjønner selvsagt at man ønsker at "hvis jeg er grei og snill så blir de det også" men det funker ofte ikke sånn. Og "barn" som hele livet bare har fått alt av sine foreldre, om det er materielle goder og/eller annet, blir ofte kravstore og lite empatiske overfor sine foreldre. De forventer bare at foreldrene "alltid" er der og alltdi stiller opp og aldri forventer noe til gjengjeld.

Har du noensinne sagt noe sånt som at "jeg har jo alt, så jeg trenger ingenting" eller "ikke kjøp gaver til meg, bruk heller pengene på noe du trenger"? Da har du også signalisert at du ikke vil ha noe. At du da blir såret over at de faktisk gjør det du sier, det blir i mine øyne litt bakvendt, for da driver du med dobbeltkommunikasjon og er egentlig ganske passiv/aggressiv. Som ikke er spesielt konstruktivt.

Det du kan gjøre er å sette deg ned med barna dine og spørre dem hva de egentlig syns om gavegivning innad i familien (altså mellom voksne). Er det greit at dere bare slutter med det, og sender hverandre en sms på merkedager? Eller ønsker de at man skal utveksle gaver, om det "bare" er en sjokoladeeske, kaffepose el? Ikke være anklagende og ikke driv med sånn "Ja, hvordan tror du JEG føler det.....". Sier de at de ønsker gaver, så må du også ha guts nok til å si at ja, men da fortsetter vi med det, men da forventer du at også dere som foreldre får gaver.

Du sier også at dere "alltid" er der for barn/barnebarn hvis det er noe. Kanskje dere burde være litt mindre tilgjengelige? At dere av og til sier nei, det passer ikke/det kan vi ikke el? Også for å signalisere at dere har et liv utenom og at deres tid og energi også er begrenset.

 

Det er nok mye riktig i dette. Desverre! Skal ta med rådene dine.  Så godt da andre kan se dette fra utsiden. Man er jo redd for å være "slem".