Uforpliktende kos.........men vil ha mye mer

[Lovvi]

har et problem som jeg faktisk ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av med begge beina på jorda.

Har truffet en fyr de siste to månedene. I min redsel for å bli såret eller avvist har jeg gitt han et feilaktig inntrykk av hva jeg egentlig er ute etter. Jeg kjenner jeg er ferdig med uforpliktende forhold. Jeg har lyst på en partner i gode og onde dager( ka, vet det høres klissete ut).

Han holder enda på å bli ferdig med tidligere forhold (4-5 mnd siden) og helt ærlig, tror jeg ikke han er der jeg er i livet. Han liker meg jo helt utvilsomt, han er snill, observant,pratsom, og gir utrykk for at han er veldig betatt av meg. Men jeg er usikker på om jeg er et slags rebound-greie, hvor han egentlig får pose og sekk. sex og kos, pluss fri og fortsatt singel. Jeg er jo klar over at jeg har min skyld i dette. Jeg har jo gitt inntrykk av at jeg er veldig laidback, og at jeg syns det er greit at vi har det sånn............

Nå begynner dette å plage meg ganske mye. På den ene siden vil jeg ikke skremme han bort ved å plutselig begynne med å si akkurat hva jeg føler og mener om denne saken......jeg liker`n jo og vi har ikke kjent hverandre så lenge! og på den andre siden, vil jeg ikke kaste bort tid på nok et meningsløst forhold, der jeg går å håper at han plutselig skal bli klar for å ta forholdet vårt et lite skritt lenger mot litt mer seriøst.....

Da står jeg her da....

[arinda]

Det er ingen enkel sak. Det er sant som du sier at du er redd for å skremme han bort. Men, hva med dine egne følelser? Kanskje du sakte men sikkert skal gjøre han oppmerksom på at du ønsker noe mer?

Kanskje litt mer forpliktelser.. Vet du om han har andre enn deg? (enn det forholdet han avslutter?)

Håper hvertfall det ordner seg, selv om rådet mitt er vel flytende. Vet liksom ikke helt hva jeg skal råde deg til, men misunner deg ikke situasjonen.. Ville vel bare vise min "medfølelse"

[Gjest seroxata]

jeg sitter/satt med samme problemet som du har!

Jeg ga utrykk for ikke å ville ha forhold, men så ville jeg det likevel.. og han ga meg falske forhåpninger, og ble bare mer og mer interressert, virket det som... Men da jeg hadde lagt ut sjela for han, så trakk han seg tilbake gitt...

Og nå har jeg trukket meg tilbake, og han maser på meg daglig om jeg ikke kan komme til han..

Så hva skal du gjøre? hmm... ikke lett å si!

Det som er ganske viktig, er om han er ferdig med tidligere forhold? "min" er ikke det... og da gir jeg opp, for jeg vil ikke være noe billig erstatning..

Derimot kan det være at han vil reagere positivt også, jeg vet jo ikke noe om hvordan han er som person

Kanskje prøve å legge det fram på en forsiktig måte? ikke bare si "hei, jeg har visst litt seriøse følelser her", menn løper fort sin vei av slike ting

uansett, lykke til

[Lovvi]

Takk for svar, Arinda og Hixerbear!

Jeg vet ikke om han har andre...men kan jo ikke utelukke det.

Det er sant at jeg må tenke på meg selv og mine egne følelser.

Jeg må vel bare sakte, men sikkert vise han med handling og ord at jeg er interessert i mer enn bare uforpliktende møter. Aller mest lyst til å være ærlig og heller ta sjangsen på at han blir skremt og forsvinner har jeg nok. Lettere å ta nederlaget nå, enn å vente og bli enda mer betatt av han, for så å bli sønderknust når han finner ei han kanskje satser på.

Der ser dere hvordan man blir etter å ha blitt såret mange nok ganger. Man bekytter seg på alle bauger og kanter for å unngå å gå på en smell.......

Tror jeg skal si at jeg er ikke kan komme til han i kveld.................Så får han jo bare lure på hva som har skjedd med den ukompliserte og uforpliktende kontakten han hadde med meg.......

[Gjest seroxata]

lykke til!

Men hvem vet? om du føler det er lettere for deg å ta nederlaget med en gang, så bør du lytte til deg selv...

Slett ikke sikkert det blir noe nederlag eigang!!

Jeg tok sats en dag, og sa alt som det var... jeg grein hele kvelden hos han, for han sa han ikke kunne gjengjelde følelsene, men rart nok, dagen etter føltes det veldig godt! For da visste jeg iallefall, og kunne begynne å bearbeide følelsene..

Gjør det slik du føler er best for deg du:)

[glaciera]

Du må ta ansvar for deg, for han vil åpenbart ikke gjøre det.

Her er et forslag: du sier det nesten som det er. Du har tenkt, og er ikke lenger overbevist om at dette er veien å gå for deg. Du vil ikke lenger videreføre det seksuelle i forholdet deres før du er helt sikker på hva DU SELV vil, om dette er noe å satse på osv. Kort sagt, du vil gjerne fortsette å treffes og ha det fint, men du trenger å se an om du mener det er liv laga med et ordentlig forhold. Finner du ut at det IKKE er det, så synes du heller ikke det er noen vits at dere har et seksuelt forhold for det blir bare så komplisert. Dette krever selvsagt at du ikke stiller opp på sex lenger heller.

På denne måten tar du selv ansvaret (=stiller ikke egentlig krav til ham), og gir likevel stafettpinnen til ham. Er han hypp på å stille opp så vil han snart komme på banen! Samtidig begynner du prosessen med å redde din egen sårede sjel ved å IKKE være en tilgjengelig "reboundgreie" lenger.

[Lovvi]

Den løsningen var ganske genial! Jeg får vel muligheten til dette i morgen....Han har vært på jobb denne uka, og ville reise bort på hytta et par dager...han lurte på om jeg ville være med...........

Og nå begynner jeg med å vingle over hva jeg vil, igjen........Jeg vil jo selvfølgelig bli med han, fordi jeg liker han, men jeg vil ikke være med som en beleilig selskapsdame.....skjønner? Jeg har ikke svart han om jeg blir med eller ikke enda. Føler at jeg må tenke litt på dette. Er visst mer redd for å bli såret enn jeg først trodde!

Uansett kan jeg jo faktisk vri det om sånn at JEG har betenkninger angående vårt uforpliktende forhold, og å den måten ta styringen!! Hm.....Verdt et forsøk!