Å arrangere sin egen begravelse

[Gjest -Faith-]

Hvis man vet at man kommer til å dø iløpet

av de nærmeste årene (1-2), kan man da selv

planlegge sin egen begravelse?

Ordne alt så de etterlatte skal slippe å tenke på det?

(men de vet selvsagt ikke det før døden er inntruffet)

Med å ordne tenker jeg på kiste, sten (skrift/farge (tekst kan de få finne ut selv))

sanger (og hvem de skal synges av)

tekster som skal leses, salmer osv.

Kan man ringe et lokalt begravelsesbyrå

å bare bestille sin egen begravelse?

Og kanskje betale på forskudd også?

[Gjest Anonymous]

Hvorfor ikke ringe et og høre? Da får du jo vite det helt sikkert.

[Gjest Embla s]

Nå er jo begravelsen mer for de etterlatte enn for den døde, på sett og vis.. Men jeg vet om mennesker (gamle) som har spart penger til begravelsen sin, og jeg kjenner også mennesker som har sagt "den sangen/diktet vil jeg at skal synges/leses i min begravelse". Og det syns jeg er fint, men å detaljplanlegge sin egen begravelse? For meg blir det veldig sært.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror for min del at begravelseplanleggingen blir en del av sorgprossesen, og jeg ville kanske brukt lengre tid å bearbeide sorgen. Men det er bare noe jeg tror da, og det er jo ikek sikkert det blir slik.

[Gjest Melk]

Jeg tror man kan det, men er ikke sikker. Teker som så at for mange er jo arrangeringen av en begravelse litt sorgterapi, vil ikke ta fra folk den muligheten. Synes som Embla at det er litt sært, hvorfor skal jeg bestemme hvordan andre skal huske meg?

[Tusenfryd]

Humanetikerne har det som kalles Min siste vilje. Der kan man lant annet skrive ned hvordan du ønsker at seremonien skal være. Så blir det jo selvsagt opp til de etterlatte å etterfølge denne.

Jeg vet også flere som har skrevet opp mer uformelt hvordan de ønsker sin begravelse.

Når det gjelder å kjøpe sten og sånn på forhånd, kan jeg ikke tenke meg at det skulle være noe problem. Du må bare sørge for at folk vet om det slik at det faktisk blir brukt. Eller et de etterlatte kun har ett begravelsesbyrå å forholde seg til slik at de tar kontakt med samme sted som du selv har vært.

[LilleBille]

Synes det er veldig greit at folk har gjort ting klart/sagt fra hva man ønsker. Det er såpass mange måter å gjøre ting på at det er greit at den enkelte har sagt fra om ting på forhånd.

For noen er nok begravelsesplanleggingen en del av sorgprosessen - for andre betyr det lite, men selv om mye er bestemt - vil det jo være en del praktiske ting å ta tak i likevel.

I min familie (vi sees på nesten som morbide av mange) har det vært veldig åpenhet om døden. Vi har et familiegravsted - og der er det ikke ubegrenset plass - men det er plass til et gitt anntall kister - og et gitt antall urner.

Så vi hadde en liste som vi krysset av på - hvem som ville begraves - og evt. i familiegravstedet (da settes bare navnet på den stenen som er) - hvem som ville kremeres - og urnen evt. i familiegravstedet - og hvem som evt. ikke ville begraves, men heller at asken skulle strøs på statsalemenning. Da er det viktig at dette er skrevet skriftlig med vitner før dødsfallet.

I tillegg ønsket jo noen å testamentere legemet til forskning etc. - og det ble også opplyst om på liste. Så vi har rimelig god oversikt

[flowerpower]

Selvfølgelig kan du det Jeg har et skriv i bankboksen (som jeg har informert mine nærmeste om!), i det skrivet står det hva slags musikk jeg vil ha, at jeg ikke ønsker kirkens ritualer, osv. Men, det er jo bare forslag til hjelp for de etterlatte,- om de ønsker å gjøre noe annet, men i "min ånd" så er det selvsagt opp til dem. Jeg har mistet mange nære, og syntes det var godt å vite hva de ønsket. Som f.eks at det ville bli helt feil for faren min at det var kors i dødsannonsen. Han var fortsatt medlem i Statskirken,men ikke særlig "imponert" over det de sa og gjorde. Det resulterte i at jeg skrev det presten skulle si i minnetalen også.

Det er ikke alt de ansatte i kapellene godtar,men det er ikke vanskelig å finne ut. Du kan f.eks høre med kirkevergen der du bor.

Egentlig er det fint for de etterlatte at den som dør har skrevet eller fortalt om ønsker. Det ødelegger ikke noe av sorgprosessen, det kan jeg love.

Og når vedkommende skal begraves/bisettes er det også mye de etterlatte kan gjøre. Jeg stod og leverte ut sangene i bisettelsen til faren min, det var utrolig godt, da fikk jeg sagt hei til de som kom. I påsken stod jeg sammen med ungene til fetteren min og delte ut sanger, da onkel skulle bisettes. Flott opplevelse :-)

Så bare stå på du og planlegg, du gjør de etterlatte en kjempetjeneste.

[Brunhilde]

[En god venn av meg døde og han hadde ordnet det meste på forhånd, hvilke sanger som skulle synges, hvem som skulle synge og spille, hvilke prest som skulle forrette, at det ikke skulle være blomster...

Det er den absolutt vakreste begravelen jeg noensinne har vært i - og jeg følte at vennen min satt på en sky og nikket mens han sa "det var akkurat slik jeg hadde tenkt det, godt jobba" ...

[Arkana]

Selv om begravelsen er for de etterlatte og for noen en del av sorgprosessen synes jeg faktisk det er vel så viktig at begravelsen er noe som den avdøde hadde ønsket. Da vi skulle begrave Pappa oppdaget vi etterhvert at han og Mamma ikke hadde snakket så mye om hvordan de ønsket å begraves, alt vi visste var at Pappa ville ha en glad begravelse. Så vi gjorde den så "glad" det er mulig å gjøre, og det føltes godt å i ettertid tenke at Pappa ville likt den begravelsen. Så jeg synes man skal få lov å planlegge sin egen begravelse om man ønsker.

[Dagoberta]

Jeg synes det er en fin tanke at man selv kan bestemme hvordan begravelsen skal være, men tanken på at en av mine kjære skal ordne alt alene (kjøpe kiste osv.) før de dør, synes jeg er veldig trist. Det virker så ensomt, og det er liksom en ting man skal slippe å gjøre selv.

Men dette er bare min mening, det er sikkert andre som ser på det på andre måter

[Gjest Melk]

Vil bare si at jeg er helt enig i at begravelsen skal være i den dødes ånd, og at visse hint er smart. Det er detaljstyring jeg synes blir litt feil.

Min morfar var en meget beskjeden mann, før han døde sa han at han ønsket annonsering etter bisettelsen, og ikke noe pynt eller musikk.

Det var vi ikke enige i, vi hadde både en sanger og en som spilte en sang morfar alltid ville at mormor skulle spille på pianoet. Blomster hadde vi også. Vi annonserte den ikke, men lot noen få (som var oppriktig glad i ham og som han likte, eks sykepliereren som pleide ham til siste slutt og som han tilogmed hadde kjøpe gave til) utover nærmeste familie komme (han ville jo egentlig at det kun skulle være barn, hustru og barnebarn).

Og det var en nydelig begravelse. Men at han ønsket at den skulle vætre på et nøkternt nivå og ikke annonseres var fint å vite, synes jeg.

[flowerpower]

Er helt enig i at de etterlatte skal få bestemme detaljer selv også (i den dødes ånd), men grunnen til at jeg har ganske mange detaljer i mitt skriv er at jeg ikke er medlem av Statskirken og da er det enda vanskeligere for de pårørende.

Men, uansett er det nok en fordel å snakke sammen om slike ting, mens alle er i live.

[Gjest lilletroll]

Jeg vet om en som hadde planlagt selve seremonien ned til minste detalj i hvertfall, men utover det vet jeg ikke. Men ring du et begravelsesbyrå og spør.