Sint og frustrert på familien min

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame, med jobb egen familie og et fint liv. 

Problemet er at jeg aldri føler moren min har hatt spesielt mye til overs for meg. Hun kan være hyggelig enkelte ganger, mens andre ganger er hun kald, manipulerende og direkte ufyselig å være sammen med. 

I dag hadde vi invitert familien på middag. Brukte hele dagen på å lage god mat, pynte osv. De kom og vi begynte å spise og allerede før vi var ferdig begynte hun å snakke om at de måtte reise snart. Gadd ikke å delta i samtalen og sto rastløs rundt i stua (slik man gjerne gjør rett før man skal reise). Endte opp med at de dro etter 2 timer, etter at hun omtrent halte og dro resten av reisefølget ut døren.. 

Dette er ikke første gangen sånne ting skjer. Hun har nok aldri vært på besøk hos oss mer enn 3 timer sammenhengende. Kritiserer mye av det jeg gjør som mor. Tåler ikke å høre at jeg eller min samboer lykkes med ting.. uansett om det gjelder hus, jobb, eller små ting som hyggelige opplevelser osv. Da blir hun kald, spydig og åpenbart misfornøyd. 

Hun snakker om seg selv 90% av tiden, og spør aldri hvordan jeg har det. Har aldri vist eller sagt at hun er glad i meg slik som mødre er. Og jeg begynner å bli så lei.. lei av å høre om hennes liv hele tiden, lei av å bli hakket på å psyke ut i tide og utide. Lei av å aldri ha følt at hun er glad i meg. 

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget..får dessverre ikke gjort noe med situasjonen da hun har vært sånn hele livet mitt.. 

Hvorfor må enkelte mennesker være så fæle? Som mor kan jeg ikke fatte at noen kan behandle barnet sitt slik.. jeg får faktisk fysisk vondt bare av tanken på å være sånn mot mine barn 

Anonymkode: ee7e6...830

[AnonymBruker]

Har hun noen gang vært utredet for personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: e6ed4...c84

[AnonymBruker]

Du liker ikke moren din, og moren din liker ikke deg. Det ene er kanskje en konsekvens av det andre, men handlingene, tankene og oppførselen deres viser med all tydelighet dette. Hva skal dere gjøre for å løse problemet? Vil dere ha det slik? Hva kan du selv gjøre? Tie det ihjel og late som ingenting? Bryte all kontakt med henne? Prøve å åpne for forsoning og dialog?

Anonymkode: 1b474...f6b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har hun noen gang vært utredet for personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: e6ed4...c84

Det vet jeg ikke, men har tenkt tanken selv på at det kanskje burde vært gjort.. 

I stede er det jeg som har gått til psykolog for å klare meg gjennom alt det har ødelagt for meg 

Anonymkode: ee7e6...830

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du liker ikke moren din, og moren din liker ikke deg. Det ene er kanskje en konsekvens av det andre, men handlingene, tankene og oppførselen deres viser med all tydelighet dette. Hva skal dere gjøre for å løse problemet? Vil dere ha det slik? Hva kan du selv gjøre? Tie det ihjel og late som ingenting? Bryte all kontakt med henne? Prøve å åpne for forsoning og dialog?

Anonymkode: 1b474...f6b

Jeg ønsker veldig å ha et godt forhold til henne. Har spurt flere ganger om vi skal finne på noe hyggelig. Gå på kino osv. Da kan hun først si ja, men så avlyse i siste sekund og si at F.eks broren min kom innom så hun ikke fikk dratt. Så finner jeg ut senere at han var på jobb den kvelden, og at alt bare var løgn. 

Nå jeg bodde hjemme hjalp jeg mye til med å rydde og vaske. Noen ganger var hun glad for hjelpen. Andre ganger kunne jeg få kjeft fordi hun mente jeg bare gjorde det for å oppnå fordeler med det. 

Jeg har virkelig prøvd. Det er også grunnen til at jeg fremdeles holdet kontakten.

Anonymkode: ee7e6...830

[AnonymBruker]

At du orker å ha kontakt med henne når hun fortsetter å oppføre seg på en måte som sårer deg. Jeg tror jeg hadde vært glad for å ikke ha henne i livet mitt. Jeg tror også at du har vanskelig for å gi slipp på håpet om at hun skal forandre seg fordi du har prøvd så lenge. At du rett og slett har investert mye tid og krefter på det og ikke vil se at det du har investert går tapt. Men du kan ikke få tilbake det hun har tatt fra deg ved å bare gi mer og mer...

Anonymkode: 32272...4c7

[Zienna]

Kanskje må du innse at der er ikke mer å hente hos moren din?  At det er på tide å gi henne opp før hun ødelegger for mye?

Har du barn?  Tror du hun vil ha en god innflytelse for dem, eller vil de oppleve som deg - fravær og mangel på verdsetting? 

[AnonymBruker]

Tenker at du nok ikke hadde klart å bryte kontakten selv om dette hadde vært best for deg. Men du kan la være å gi. Ikke ring henne eller tilby deg noe. La henne ta kontakt. Og ikke engasjer deg i henne. Spør henne overfladiske spørsmål når hun ringer. Hvorfor skal du lage livet lett for henne når hun driter i deg?

Og hva har dette med personlighetsforstyrrelse å gjøre? Er alle mennesker med personlighetsforstyrrelse dårlige mennesker?

Kanskje har du vært så flink og pliktoppfyllende hele tiden at det blir tatt for gitt at du fikser alt. 

Anonymkode: ac73d...dee

[AnonymBruker]

Det kan være så enkelt som at mora di er på autismespekteret. Min mor er sånn. Uten diagnose såklart, men jeg går ut i fra at hun har asbergers, og forholder meg til det i måten vi omgås. Det gjør det enklere for meg å takle hvordan hun kommuniserer, (ikke) viser empati og hvordan hun reagerer.

Anonymkode: 1b474...f6b