Nå vil jeg lykkes med å slanke meg

[AnonymBruker]

Mens jeg sitter her og stapper i meg marsipan og nonstop, kjenner jeg hvor luta lei jeg er av å ville det, ønske det, men pokker aldri greie det: gå ned i vekt. Jeg innser at det hovedsakelig er kostholdet som er problemet mitt. Jeg ryker på en smell, titt og ofte. Potetgull, ferdigpizza, sauser, dessert, ja, you name it. Jeg er såkalt tynnfeit, og det har liksom aldri vært noen krise. Jeg har følt jeg har kunnet unne meg litt, siden jeg aldri har vært veldig overvektig. Men kiloene har lurt seg på. Nå ønsker jeg å gå ned 15 kg, det er målet. Har dere noen tips og råd til meg? Dere som har greid å tvinge dere selv til å legge om kostholdet, hvordan gikk dere fram? Hva er oppskriften til suksess?

Anonymkode: 27efa...fed

[Betti]

Jeg kuttet ut søt drikke, drikker cola uten sukket av og til. Men helst bare vann og vann med fun light i. Har to vannflasker i kjøleskapet med en av hver som fylles på daglig. 

Potetgull måtte helt vekk! 

Spiser frukt og grønt  fremfor brød, ris og pasta. En sjelden gang spiser jeg det, men kun som en del av middag. 

Ha Mer suppe til middag.

spis generelt mindre porsjoner og bare EN!

Under 1300 kcal om dagen. Men som regel har jeg gått litt over lørdager. 

Tell kaloriene i starten, da lærer du hvor mye maten faktisk inneholder. Juice er kanskje sunt men det er lett å øke kaloriene på det som et eksempel. 

Har gått ned 7 kg på en måned nå. 

Da kommer jo motivasjonen også  

 

Søtsuget er nesten ikke der. Jeg kunne frotse, men i kveld har jeg kost meg med bare 3 twist. Og skåla står her uten at

det frister.

 

selvkontroll må læres. Lykke til. Dette er ingen formel, men enkle ting som funket for meg

 

Endret 26. desember 2018 av Betti

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme. Klarer det ikke, og mister motivasjonen etter noen uker. Hvorfor faller man av? Her har jeg funnet ut at jeg belønner meg selv med å skeie ut, og det blir jo veldig feil. Skal prøve å ha delmål, men heller tenke på andre ting enn mat. 

Anonymkode: e45d9...9e3

[ajarRun]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på det samme. Klarer det ikke, og mister motivasjonen etter noen uker. Hvorfor faller man av? Her har jeg funnet ut at jeg belønner meg selv med å skeie ut, og det blir jo veldig feil. Skal prøve å ha delmål, men heller tenke på andre ting enn mat. 

Anonymkode: e45d9...9e3

Delayed reward. 

Tre måneder med jogging så kan jeg løpe en marathon under tre timer. Men den første måneden er et ork. Og man må gjøre det annenhver dag, hver uke, i tre år. 

Tre måneder med vektløfting så løfter jeg mer enn 80% på treningssenteret. Men jeg må gjøre det tre ganger i uken, i tre måneder. Og i begynnelsen løfter jeg jo ikke noe spesielt mye. Det er demotiverende. 

Effekten av hver økt er minimal, og man ser små framskritt bare. 

Vekttap er ennå værre. De første kiloene er usynlige, og man må gjøre det hver dag. Unngå mat, og fristelser. Hver eneste våkne time. Veie alt, følge med, og så vil man selv ikke se forskjell. Etter noen måneder vil andre se forskjell, men selv vil man ikke se det tydelig.

Forskning viser at å ikke fortelle noen om det kan hjelpe. For når man snakker om noe man vil gjøre får man samme følelse som når man gjør det. SÅ å tie stille kan hjelpe. 

Selv har jeg hatt mest suksess med å gå ned i vekt fort. Men å gå ned i vekt er noe man må gjøre for resten av livet, ikke bare til man når målvekten. Å bli tynn er lett, spis mye mindre. Å forbli tynn er vanskelig, fordi det må man gjøre i år etter år.

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å se på sunn mat og trening som en straff. Først sluttet jeg å høre på alle råd om dietter/hvordan man bør trene osv. Deretter begynte jeg å lage all mat selv med friske råvarer, mindre fett og masse grønnsaker. Men sørget for at maten smakte godt. Kuttet drastisk på vindrikking. En utskeielse per uke, men kontrollert. Spiser litt mørk sjokolade om jeg har lyst på noe. Sykler til jobb, samt har funnet treningsform som passer meg. Og etterhvert som jeg kom i form ble også jogging gøy. Ta det skritt for skritt, spis sunnere, beveg deg mer og ikke betrakte det som en straff, men fokuser på det positive.

Anonymkode: bc9a3...d47

[AnonymBruker]

44 minutter siden, abrasiveRefraction said:

Delayed reward. 

Tre måneder med jogging så kan jeg løpe en marathon under tre timer. Men den første måneden er et ork. Og man må gjøre det annenhver dag, hver uke, i tre år. 

Trente du i 3 måneder eller 3 år?

Anonymkode: c82e5...de3

[AnonymBruker]

Det kan du klare. Kunnskap er makt:

https://www.dietdoctor.com/se/viktnedgang/svart-ga-ner-i-vikt 

 

Anonymkode: 7d199...ffa

[ajarRun]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trente du i 3 måneder eller 3 år?

Anonymkode: c82e5...de3

3 måneder. Tar egentlig ikke så langt tid, men jeg hadde et ekstremt kaloriunderskudd samtidig.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, abrasiveRefraction skrev:

3 måneder. Tar egentlig ikke så langt tid, men jeg hadde et ekstremt kaloriunderskudd samtidig.

Du trente til maraton mens du hadde ekstremt kaloriunderskudd? 

Anonymkode: 7d199...ffa

[ajarRun]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trente til maraton mens du hadde ekstremt kaloriunderskudd? 

Anonymkode: 7d199...ffa

Ja.

Jeg gikk ned type 18 kilo på 6 uker (fra 90 til 72) og gikk fra å slite med å jogge to kilometer i det hele tatt til å lett ta en halvmarathon på 80 minutter. 

Tror ikke det var helt sunt, jeg jogget til jeg hadde vondt i beina annenhver dag (haltet litt hjem) og blodsukkeret var så lavt når jeg var ferdig at det var vanskelig å snakke.

Men min fysiske form var ekstremt mye bedre. De neste ukene økte jeg farten og sånt og roet ned vekttapet. Men man kan komme i bedre form på kaloriunderskudd.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Ja.

Jeg gikk ned type 18 kilo på 6 uker (fra 90 til 72) og gikk fra å slite med å jogge to kilometer i det hele tatt til å lett ta en halvmarathon på 80 minutter. 

Tror ikke det var helt sunt, jeg jogget til jeg hadde vondt i beina annenhver dag (haltet litt hjem) og blodsukkeret var så lavt når jeg var ferdig at det var vanskelig å snakke.

Men min fysiske form var ekstremt mye bedre. De neste ukene økte jeg farten og sånt og roet ned vekttapet. Men man kan komme i bedre form på kaloriunderskudd.

Ok.. Nei, det er ikke akkurat sunt å plutselig starte råtrenening, særlig jogging, når man er utrent, særlig når man er overvektig, noe dine vonde bein også prøvde å fortelle deg. Det kan også ha uheldig effekter på hjertet. 

Nå er det også slik at vektnedgang og form ikke nødvendigvis korresponderer. Økt aktivitetsnivå fører gjerne også til økt appetitt. 

Når man har endel å gå på kan man riktignok miste drastisk mye vekt på kort tid, ved stort kaloriunderskudd, det er dog en særdeles dårlig langvarig løsning, jfr 'The Biggest Loser". Dvs man risikerer å ødelegge basalforbrenningen på lang sikt. 

Men, noen er vel bare masochistisk anlagt, som hu sa, brura.

 

Anonymkode: 7d199...ffa

[ajarRun]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok.. Nei, det er ikke akkurat sunt å plutselig starte råtrenening, særlig jogging, når man er utrent, særlig når man er overvektig, noe dine vonde bein også prøvde å fortelle deg. Det kan også ha uheldig effekter på hjertet. 

Nå er det også slik at vektnedgang og form ikke nødvendigvis korresponderer. Økt aktivitetsnivå fører gjerne også til økt appetitt. 

Når man har endel å gå på kan man riktignok miste drastisk mye vekt på kort tid, ved stort kaloriunderskudd, det er dog en særdeles dårlig langvarig løsning, jfr 'The Biggest Loser". Dvs man risikerer å ødelegge basalforbrenningen på lang sikt. 

Men, noen er vel bare masochistisk anlagt, som hu sa, brura.

 

Anonymkode: 7d199...ffa

Mye man gjør som ikke var optimalt. Var i fantastisk form da. Og så snart vekten forsvant ble bena bedre. Spurte fastlegen om det var farlig å sprinte med 224 i puls, hun ville ikke anbefale det da.

Selvsagt kan man være tynn og dvask. Men prøv å gå i trapper med en 20 kilos ryggsekk. Forskjellen er ENORM. Når jeg trente samtidig ble selvsagt formen mye bedre samtidig som jeg ble tynn. Appetitten var jo stor, men det er jo litt som å jogge, bare å pushe seg gjennom det (jeg sov mye når jeg var sulten).

Å gå ned drastisk i vekt er ikke en langvarig løsning. Selvsagt forbrenner noen som veier 70 kilo mindre enn noen som veier 90. Dette skjer uansett om du går ned i vekt over ti år eller ti uker. Det vanskelige er jo det som kommer når man er på målvekten, det er jo da man må finne en balanse. Går man tilbake til å spise som før vil man selvsagt ende opp som før. Eneste måte å unngå det er å få lagt på seg muskler, og det tar noen år å få brukbar muskelmasse.

[AnonymBruker]

https://idmprogram.com/difference-calorie-restriction-fasting-fasting-27/ 

Anonymkode: 7d199...ffa

[ajarRun]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://idmprogram.com/difference-calorie-restriction-fasting-fasting-27/ 

Anonymkode: 7d199...ffa

Sitat

All of this is completely predictable. This metabolic slowdown has been scientifically proven for over 50 years. In the 1950s Dr. Ancel Key’s famous Minnesota Starvation Study placed volunteers on a ‘semi-starvation’ diet of 1500 calories per day. This represented a 30% caloric reduction from their previous diet. In response, their basal metabolic rate dropped about 30%. They felt cold, tired, and hungry. When they resumed their typical diet, all their weight came right back.

Det er så mye tull i denne artikkelen. Men dette må være det mest fjottete jeg har lest.

Ja, når du mister 25% av kroppsvekten så går forbrenningen ned. Når man er på kaloriunderskudd går forbrenningen ned. Dette forklarer reduksjonen. Går en mann på 1.70 ned fra 100 til 75 vil BMR gå ned 16%. Mange i studien var syltynne på slutten og mistet betydelig muskelmasse. 

Hvis forbrenningen gikk ned 30% samtidig som kaloriinntaket gikk ned 30% ville de jo ikke gått ned 25% i vekt? Ja, de kom til et punkt der de ikke forbrente mer, men da var de syltynne.

Dette er et bilde av deltagerne. 

Forbrenningen gikk ned 40%, ikke 30. Kaloriinntaket gikk ned med 55%. Studien konkluderer med at 25 prosentpoeng av reduksjonen av forbrenning var pga vektnedgang. Mens kun 15 prosentpoeng var på grunn av kroppens tilpassinger. 15% av 3400 (det de trengte for å opprettholde vekten i kontrollperioden) er bare 510 kalorier. 

Hvis man slutter å spise som en flodhest, spiser mindre og blir tynn, og så begynner å spise som en flodhest sier det seg selv at man vil gå tilbake til der man var. Det blir som å ta en storrydding en måned, organisere alt og få huset plettfritt, for så å gå tilbake til å gi faen. Da går man jo tilbake til start.

En av deltagerne i Minnesotastudien spiste 11 500 kalorier den første dagen han fikk spise fritt... Jeg må spekulere i om motivasjonen for å spise lite har noe å si her. I tillegg er det en enorm forskjell mellom å spise alt for lite i 24 uker (et halvt år), og å gjøre det i noen måneder. Nå kjenner jeg ikke studien nok til å si noe om når de negative psykiske effektene kom (den er på 1800 sider, så ikke noe man kan skumme igjennom over en kaffe), men jeg vil tro det var mot slutten.

Studien misbrukes til å spre sprøyt om "starvation mode". Det er synd, for dataene støtter jo ikke denne tankegangen i det hele tatt. Den viser at hvis man spiser X kalorier når man til slutt ekvilibrium, og forblir på den vekten man har. Du hadde sikkert hatt lignende resultater hvis de spiste 4000 kalorier om dagen, til slutt når man en vekt der man stopper å legge på seg.

 

[Gjest Rossin]

6 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

Det er så mye tull i denne artikkelen. Men dette må være det mest fjottete jeg har lest.

Ja, når du mister 25% av kroppsvekten så går forbrenningen ned. Når man er på kaloriunderskudd går forbrenningen ned. Dette forklarer reduksjonen. Går en mann på 1.70 ned fra 100 til 75 vil BMR gå ned 16%. Mange i studien var syltynne på slutten og mistet betydelig muskelmasse. 

Hvis forbrenningen gikk ned 30% samtidig som kaloriinntaket gikk ned 30% ville de jo ikke gått ned 25% i vekt? Ja, de kom til et punkt der de ikke forbrente mer, men da var de syltynne.

Dette er et bilde av deltagerne. 

Forbrenningen gikk ned 40%, ikke 30. Kaloriinntaket gikk ned med 55%. Studien konkluderer med at 25 prosentpoeng av reduksjonen av forbrenning var pga vektnedgang. Mens kun 15 prosentpoeng var på grunn av kroppens tilpassinger. 15% av 3400 (det de trengte for å opprettholde vekten i kontrollperioden) er bare 510 kalorier. 

Hvis man slutter å spise som en flodhest, spiser mindre og blir tynn, og så begynner å spise som en flodhest sier det seg selv at man vil gå tilbake til der man var. Det blir som å ta en storrydding en måned, organisere alt og få huset plettfritt, for så å gå tilbake til å gi faen. Da går man jo tilbake til start.

En av deltagerne i Minnesotastudien spiste 11 500 kalorier den første dagen han fikk spise fritt... Jeg må spekulere i om motivasjonen for å spise lite har noe å si her. I tillegg er det en enorm forskjell mellom å spise alt for lite i 24 uker (et halvt år), og å gjøre det i noen måneder. Nå kjenner jeg ikke studien nok til å si noe om når de negative psykiske effektene kom (den er på 1800 sider, så ikke noe man kan skumme igjennom over en kaffe), men jeg vil tro det var mot slutten.

Studien misbrukes til å spre sprøyt om "starvation mode". Det er synd, for dataene støtter jo ikke denne tankegangen i det hele tatt. Den viser at hvis man spiser X kalorier når man til slutt ekvilibrium, og forblir på den vekten man har. Du hadde sikkert hatt lignende resultater hvis de spiste 4000 kalorier om dagen, til slutt når man en vekt der man stopper å legge på seg.

 

Du virker som han slitsomme fyren i klassen som på død og liv rekker opp hånda for å kverulere hele tida, gjerne med innslag av snikskryt. 

TS er såkalt tynnfeit, så jeg skjønner ikke hvorfor ditt naziregime er så veldig relevant.

Endret 27. desember 2018 av Rossin

[-Amanda-]

Å veie og registrere all mat i appen MyFitnessPal funket fjell for meg. Fikk ikke til å slanke meg uten den appen. Og å trene.

[AnonymBruker]

Du må gjøre forandringer du kan holde livet ut. Ikke sult deg eller bare spis havregrøt. Du må endre livsstilen din på en måte som gjør at du ikke bare går opp igjen når du ikke orker mer eller når du blir fornøyd med resultaten. 

Anonymkode: 6a257...a04

[AnonymBruker]

Jeg hadde stort hell med å begrense snop til kun lørdagskveld (ikke hele dagen), slutte nesten helt med take out og spise mindre porsjoner. En brødskive mindre, et knekkebrød mindre, litt mindre potet og kjøtt, men jeg endret lite vaner bortsett fra det. Gikk ned rundt 1 - 1,5 kg pr mnd de første par månedene, også litt mindre nedgang etter det. 

Jeg har gått ned to kilo siden august nå, men er veldig nær trivselsvekten så jeg har ikke hastverk. Har slanket med mange ganger og alltid ønsket resultater "i går" som ender med at jeg går for hardt ut og sprekker. 

Anonymkode: 6adda...f79

[Gjest Monsieur Beau]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg sitter her og stapper i meg marsipan og nonstop, kjenner jeg hvor luta lei jeg er av å ville det, ønske det, men pokker aldri greie det: gå ned i vekt. Jeg innser at det hovedsakelig er kostholdet som er problemet mitt. Jeg ryker på en smell, titt og ofte. Potetgull, ferdigpizza, sauser, dessert, ja, you name it. Jeg er såkalt tynnfeit, og det har liksom aldri vært noen krise. Jeg har følt jeg har kunnet unne meg litt, siden jeg aldri har vært veldig overvektig. Men kiloene har lurt seg på. Nå ønsker jeg å gå ned 15 kg, det er målet. Har dere noen tips og råd til meg? Dere som har greid å tvinge dere selv til å legge om kostholdet, hvordan gikk dere fram? Hva er oppskriften til suksess?

Anonymkode: 27efa...fed

Oppskriften på suksess er å ikke slanke seg, men kun å endre kostholdet til noe fornuftig, uten at du blir hekta eller for fokusert. Du skal spise nok og ikke for lite. Du skal også sove nok og ikke for lite - Du skal også stole på deg selv og vite at resultatene kommer helt av seg selv.   Du skal leve helt normalt med sunn og god mat i ukedagene og litt mer kos og deilig mat i helgen. Gjør små endringer som du fint kan leve med over tid (les resten av livet). Mat skal være vennen din, ikke fienden din. Drit langt i antall kilo og badevekten. Om du liker fysisk aktivitet så gjør noe du liker og finner glede i, ikke stress og press deg til å holde på med trening du ikke syns er kjekt. Og siste råd, som er ganske viktig, slutt med sosiale medier som snap, fb, insta osv. Man blir kjip når man sammenligner seg med andre hele tiden. Slutter du med sosiale medier får mange et hav av tid som man kan bruke til helt andre ting, som for eksempel gå en tur på fjellet eller i skogen, sykle litt eller dra på den treningen man faktisk syns er kjekk å holde på med. 

Og hva som er sunt kosthold? - det finner du her.

[AnonymBruker]

Boka 12 uker til et sunnere liv og smalere midje av Berit Nordstrand er en god start. Bra med kunnskap og et motiverende. for en livsstilsendring må til, ikke slanking. Det som hjalp meg var å kutte alt godteri, og lage mye smoothie. I den tok jeg også litt havregryn og nøtter/frø for å gjøre den mer næringsrik. 

Anonymkode: 0e473...2f2