AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #1 Skrevet 26. desember 2018 Jeg føler bokstavelig talt at det verker i hjertet mitt fordi jeg er så ensom. Alene, alene, alene. Egentlig ingen å feire noe som helst med. Ingen som husker bursdagen min, ingen å prate med. Ingen å dra ut med. Ingen å feire nyttårsaften med. Ingen å le med. Til tider drar jeg til byen og bare sitter der alene for å høre folk prate og se hvordan de omgås hverandre. Bare sitter og ser på dem. Men kjenner en stor lengsel. Blir rett og slett gal. Anonymkode: 3afd4...030 2
Gjest tooquiet Skrevet 26. desember 2018 #2 Skrevet 26. desember 2018 Jeg har det akkurat som deg og vet godt hvordan det føles. Man drukner i ensomhet og for mye stillhet. Jeg har foreldre og søsken, men føler ikke det blir helt det samme. Har ingen venner, kjæreste eller noen å tilbringe tiden med. Av og til er jeg så ensom at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Så skjønner altfor godt hvordan du har det.
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #3 Skrevet 26. desember 2018 Jeg vet det virker litt flåsete svart, men du er ikke alene... Anonymkode: 25ab1...395
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #4 Skrevet 26. desember 2018 Akkurat nå, tooquiet skrev: Jeg har det akkurat som deg og vet godt hvordan det føles. Man drukner i ensomhet og for mye stillhet. Jeg har foreldre og søsken, men føler ikke det blir helt det samme. Har ingen venner, kjæreste eller noen å tilbringe tiden med. Av og til er jeg så ensom at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Så skjønner altfor godt hvordan du har det. Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg vet det virker litt flåsete svart, men du er ikke alene... Anonymkode: 25ab1...395 Er det slik livet skal være? Det var et valg i starten, vel, da jeg var et barn.. Nå er det noe som mangler. Skulle aldri ha vært så avvisende som jeg har vært mot folk. Skal jeg betale for det hele livet? Føles ikke så mye vits. Anonymkode: 3afd4...030
Gjest tooquiet Skrevet 26. desember 2018 #5 Skrevet 26. desember 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er det slik livet skal være? Det var et valg i starten, vel, da jeg var et barn.. Nå er det noe som mangler. Skulle aldri ha vært så avvisende som jeg har vært mot folk. Skal jeg betale for det hele livet? Føles ikke så mye vits. Anonymkode: 3afd4...030 Jeg har ikke skjøvet bort folk. For min del er det vanskelig å finne folk å komme i kontakt med.
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #6 Skrevet 26. desember 2018 2 minutter siden, tooquiet skrev: Jeg har ikke skjøvet bort folk. For min del er det vanskelig å finne folk å komme i kontakt med. Skjønner det. Jeg klarer bare ikke å være normal i sosiale settinger med mange folk. Føler meg som en malplassert idiot og får bare masse selvmordstanker. Trives bedre med noen få folk jeg kjenner godt Anonymkode: 3afd4...030 1
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #7 Skrevet 26. desember 2018 1 minutt siden, AnonymBruker said: 2 minutter siden, AnonymBruker said: Skjønner det. Jeg klarer bare ikke å være normal i sosiale settinger med mange folk. Føler meg som en malplassert idiot og får bare masse selvmordstanker. Trives bedre med noen få folk jeg kjenner godt Anonymkode: 3afd4...030 Hva er det med sosiale settinger med mange folk som gjør at du får selvmordstanker? Anonymkode: 25ab1...395
Gjest tooquiet Skrevet 26. desember 2018 #8 Skrevet 26. desember 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skjønner det. Jeg klarer bare ikke å være normal i sosiale settinger med mange folk. Føler meg som en malplassert idiot og får bare masse selvmordstanker. Trives bedre med noen få folk jeg kjenner godt Anonymkode: 3afd4...030 Jeg er litt som deg. Føler meg ofte malplassert jeg også. Har ikke sosial angst, men synes det er vanskelig å finne folk man kan relatere seg til. Dessuten føler jeg meg ensom både alene og sammen med andre, så er vel kompleks.
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #9 Skrevet 28. desember 2018 På 26.12.2018 den 20.33, AnonymBruker skrev: Jeg føler bokstavelig talt at det verker i hjertet mitt fordi jeg er så ensom. Alene, alene, alene. Egentlig ingen å feire noe som helst med. Ingen som husker bursdagen min, ingen å prate med. Ingen å dra ut med. Ingen å feire nyttårsaften med. Ingen å le med. Til tider drar jeg til byen og bare sitter der alene for å høre folk prate og se hvordan de omgås hverandre. Bare sitter og ser på dem. Men kjenner en stor lengsel. Blir rett og slett gal. Anonymkode: 3afd4...030 Du er ikke alene. Noen er sosiale for å dempe uroen som bor inne i dem. De ser ut til å ha det så fint, men slik er det nødvendigvis ikke. Du får en kjempe stor stjerne i boka hvis du melder deg som frivillig i feks. Røde kors. Det sitter ensomme mennesker rundt omkring som trenger en besøksvenn. Kanskje kan du få en, kanskje kan du bli en? Hva med å gå natteravn eller jobbe på en frivillighetssentral. Plutselig har du venner. Hva med appene? Turvenn? Turistforeningen. Jobbe på festival? Ta på deg småjobber med andre? Kan du hilse på naboen og be han på en kopp kaffe en dag? Det er mange måter å få venner. Det finnes også telefonnumre du kan ringe for litt støtte. Anonymkode: f09b7...f3c
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2018 #10 Skrevet 28. desember 2018 På 26.12.2018 den 20.33, AnonymBruker skrev: Jeg føler bokstavelig talt at det verker i hjertet mitt fordi jeg er så ensom. Alene, alene, alene. Egentlig ingen å feire noe som helst med. Ingen som husker bursdagen min, ingen å prate med. Ingen å dra ut med. Ingen å feire nyttårsaften med. Ingen å le med. Til tider drar jeg til byen og bare sitter der alene for å høre folk prate og se hvordan de omgås hverandre. Bare sitter og ser på dem. Men kjenner en stor lengsel. Blir rett og slett gal. Anonymkode: 3afd4...030 På 26.12.2018 den 20.33, AnonymBruker skrev: Jeg føler bokstavelig talt at det verker i hjertet mitt fordi jeg er så ensom. Alene, alene, alene. Egentlig ingen å feire noe som helst med. Ingen som husker bursdagen min, ingen å prate med. Ingen å dra ut med. Ingen å feire nyttårsaften med. Ingen å le med. Til tider drar jeg til byen og bare sitter der alene for å høre folk prate og se hvordan de omgås hverandre. Bare sitter og ser på dem. Men kjenner en stor lengsel. Blir rett og slett gal. Anonymkode: 3afd4...030 Ta kontakt på nettsiden Aktivitetsvenner - der kan man skaffe seg venner. Det er mange som føler seg ensomme også de som har venner rundt seg. Lykke til 🙂 Anonymkode: 7f137...8c9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå