Legger et enormt press på oss

[AnonymBruker]

Faren min er en forretningsmann og har drevet for seg selv og tjent godt. Vi har alltid hatt god råd, flott hus, 2 hytter og dratt på fine ferier. Han har jobbet hardt og mye. Han har ikke vært mye hjemme og hadde to tomme hender da han startet.

Jeg har gått min vei og valgte lektorutdanning. Jeg studerte i mange år. Jeg tjener ikke enormt godt og lever som folk flest med høy boliggjeld og litt trang økonomi i en by.

I ferien har han benyttet hver anledning til å prøve å påvirke meg ettersom jeg er på besøk. Han vil gi meg noe å tenke på, sier han. Han forteller meg at jeg tenker helt feil og at jeg må tenke større. At jeg aldri kommer til å få noe god råd slik jeg lever. Han mener jeg kanskje kan ta over en del av hans forretning og at jeg burde ta stilling til arven min. Jeg kan for eksempel overta en eiendom og finne ut/tenke kreativt hva jeg kan få ut av det. 

Slik jeg ser det, må jeg da flytte tilbake til hjembyen og bli en forretningsperson, på sett og vis. Dette har knapt vært i mine tanker. Jeg liker meg jo så godt der jeg bor i dag. 

Jeg tror han ønsker meg vel, men også at livsverket hans skal leve videre. Han rakker samtidig litt ned på de som lever livene sine som meg ved indirekte kritikk og stikk.

Jeg har en mindre bror som også opplever dette som litt vanskelig. Han får hodet fullt av nye tanker. Vi presses på hver vår kant og moren min deltar ikke i disse samtalene. Faren min passer på å ta samtalene når hun ikke er tilstede. Han vil at vi skal gå i hans fotspor eller i alle fall ikke kvitte oss med det han har skapt. Vi er heldige som i det hele tatt har hatt nok av alt i barndommen og at vi har arv, men nå blir dette et valg og det går mye på samvittighetsgjeld. For min del blir det er drastisk skifte med store konsekvenser for livet mitt.

Jeg sover ikke om nettene fordi jeg tenker så mye. Han har ingen konkret plan med noe, men tenker kanskje at jeg skal klekke ut en god ide. Mamma bor jo fortsatt her, så hva han tenker, skjønner jeg ikke siden hun på sett og vis holdes utenfor. I tillegg går de og krangler hele tiden. 

Hva skjer om jeg takker nei? Det er ikke snakk om gigantiske beløp, men et par eiendommer som han har pusset helt opp( hyttene) et hus som har gått i arv i generasjoner ( det han er mest redd for at går tapt) og noe kapital. Jeg vil ikke skuffe han. Jeg er redd for å se alt solgt. Jeg er redd for det ukjente. Jeg har jo vært lærer i flere år. Jeg trives der jeg bor i dag og hadde sett for meg et liv der. 

Noen som kan komme med litt kloke råd? 

 

 

 

 

Anonymkode: f6b18...2e5

[AnonymBruker]

Gjør det som vil gjøre deg fornøyd, ikke ham. Du lever ditt liv og har ingen ansvar for at hans forretninger skal leve videre. Det er hans drøm ikke din. 

 

Anonymkode: 9ca81...ac5

[GammelKaktus]

Du må leve ditt liv, ikke din fars. Vil du ta over så gjør du det men hvis det ikke er et liv du kunne tenke deg så lar du det vær.