er jeg utbrendt?

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt om temaet passer her inne eller på karriere og utdanning jeg men...

Jeg skal etter planen avslutte sykepleierutdanningen min denne våren. Men jeg er så sliten, og lurer veldig på om jeg skal ta permisjon.

Jeg har hatt det veldig vanskelig med mye problemer i familien i det siste, og føler jeg ikke har overskudd til å skrive den avsluttende oppgaven. Når jeg prøver å tenke på den, klarer jeg ikke å konsentrere meg og fantaserer om jeg skal ta permisjon, gjøre noe helt annet et år, og forsøke med fornyet energi om et år.

Jeg føler meg sliten hele tiden, føler meg fysisk syk med hodepine, "vondter" i kroppen, pitringer i hender og bein, faller ut av samtaler og det skal liksom ingenting til for å vippe meg av pinnen. Jeg orker ikke tanken på å jobbe eller dra på skolen, og alt er bare veldig slitsomt.

Til nå har jeg likt jobben min, og det å omgåes pasienter. Men nå føles det stikk motsatt. Jeg opplever det belastende, og føler jeg ikke orker å tenke andres problemer i tillegg til mine egne.

Bør jeg ta et års permisjon, og gjøre noe annet? Eller skal jeg presse meg til å fullføre (og forhåpentligvis bestå)?

[Gjest gjest1]

Det er ikke mye som skiller utbrent med depresjon. Føler du deg deprimert?

Det kan godt være at det lureste er permisjon en periode. Men, det er slettes ikke sikkert du blir fit for fight igjen bare av en pause. Hva er du villig til å gjøre for å bli bra igjen? Har du vurdert å søke hjelp?

Hvis du tar permisjon, så er det antagelig lurt å gjøre NOE. Lediggang er kanskje ikke roten til alt vondt, men det hjelper som regel ikke. Snarere motsatt...Litt struktur er alltid bra.

[Gjest Anonymous]

Jo, jeg har også lurt på¨om jeg er deprimert. Men det er veldig vanskelig å se det selv tror jeg. Utbrendt, deprimert, stresset, veldig sliten, utsatt for mye press; det er vel akkkurat sånn jeg føler det.

nei, jeg har ikke tenkt til å gå hjemme et helt år. Jeg hadde håpet på en jobb, enten innen samme området, eller om jeg skal forsøke noe helt annet. Saken er vel den at akkurat klarer jeg bare ike å konsentrere meg om den avsluttende oppgaven, på grunn av alt som er skjedd og at det kanskje har gjort at jeg føler meg som jeg gjør nå...

[FANNY]

Isj for en kjedelig situasjon !

Syns du burde ta kontakt med psykolog, er det hjelp å få på skolen ? Så kjedelig å droppe ut nå da...... meld deg ut av familien for en periode og bit tennene sammen og avslutt oppgaven din. Tenk hvor deilig det er når du er ferdig ! Prøv å tenk at andres problemer ikke er ditt ansvar, iallfall ikke nå ! Håper du klarer det !

Lykke til !

[pusla]

Høres ut som du kunne ha godt av et friår fra studiene hvor du gjør noe helt annet.

[Gjest gjest1]

Tror du skal tenke igjennom dette, spesielt vurdere om du kommer til å fullføre utdannelsen din hvis du jobber i et år. Tror det er mange som vegrer seg til å gå tilbake til utdanning etter jobbing (som ofte er mindre stressende etc). Har du snakket om dette med dine nærmeste? I tilleg, har du snakket med familie og venner om hvor vanskelig du oppfatter ting nå? Det kan hjelpe mer enn du tror.

Men, til sist så er det bare du som kan bestemme hva du skal gjøre. Ikke vær redd for å oppsøke hjelp hvis du tror det vil hjelpe.

[Tulipan]

Hei kjære gjest!!!

Jeg hadde det på akkurat samme måte da jeg var i ferd med å avslutte min sykepleieutdanning ( var ferdig i 2003). Var så sliten til tider at det første jeg gjorde når jeg komhjem var å sette meg rett ned på gulvet og stri gråte.

I denne perioden leste jeg til eksamen, til hovedoppgaven, jobbet og opplevde 2 dødsfall i den nærmeste familie.

Jeg vurderte også om jeg skulle ta et års pause/permisjon. Trodde ikke jeg skulle overleve rett og slett. Gikk til legen også for å undersøke om det var mulig at jeg kunne ha for lavt stoffskifte. Nei da det var helt normalt.

Jeg kom gjennom det, men med god hjelp fra min elskede. Han støttet meg kjempe masse og nektet meg å jobbe til jeg var ferdig med hele studiet.

Jeg tror det er veldig vanlig blant sp.studenter å bli slitne, men jeg tror ikke det er noe som det blir snakket høyt om. Vi skal liksom være så flinke.

Mitt råd er: ta deg en tur til legen din og snakk med han/henne, snakk med en medstudent og slutt og jobbe for en periode dersom du har mulighet til det. Og tenk nøye over om du virkelig vil ta en års permisjon.

En oppmuntrende fra meg til deg