Psykologi eller juss?

[AnonymBruker]

Jeg er i tvil om hvilket studie jeg bør velge. Jeg kommer inn på begge, og føler jeg har kvalitetene og interessene for begge studier og evt yrkesveier. Men jeg vil høre med dere som studerer disse fagene, eller er ferdig utdannet.

Jeg er veldig nysjerrig på andre mennesker, tar meg i å stille mange og dype spørsmål til andre og vil gjerne gi råd, eller dele egne erfaringer. Jeg er en god lytter, har jeg ofte fått høre. Tenker mye på hvorfor andre oppfører seg som de gjør, hvordan de har blitt formet osv. Dette er noe jeg har gjort hele livet og har alltid falt naturlig for meg. Har samtidig en stor rettferdighetssans, og klarer å se ting fra ulike vinkler, også i situasjoner hvor folk har låst seg fast i en mening, så vil jeg instinktivt støtte eller finne fortsåelse for den «svakeste» i den situasjonen. Er opptatt av det etiske og det juridiske, av å følge lover og regler. Blir frustrert og provosert over arbeidssteder hvor dette ikke følges, og folk mangler kunnskap eller ikke ser poenget i å følge disse.

Ofte kan jeg tenke mye på ting jeg har opplevd en arbeidsdag, kan ta med meg ting hjem og ha litt vanskelig for å legge det fra meg på jobb. Det samme gjelder ting på det personlige plan. Men føler det er blitt bedre med årene, etter jeg bla fikk barn. Er litt redd for å bli utbrent i yrker som krever mye psykisk, samtidig som jeg kjeder meg og blir frustrert når jeg ikke får brynt meg på krevende problemstillinger. Jeg setter pris på forutsigbarhet, hvor jeg kan styre min egen hverdag og kjenner de jeg skal jobbe med, hjelpe/forholde meg til. Samtidig som det må være åpent for det uforutsigbare for å holde ting interessant.

Er glad i å lese, skrive og å filosofere, drøfte og komme fram til en slags løsning, noe som har hold i vitenskapen og de juridiske og etiske rammene som vi har.

Jeg har allerede jobbet endel år (helsevesen, skole/offentlig adm) så vil være godt voksen når jeg evt er ferdig utdannet, slutten av 30-årene/beg av 40-årene.

Er redd for at juss blir for tørt og rigid, og psykologi på den annen side for intenst. Men samtidig finnes det jo yrkesveier innenfor disse som vil kunne passe, vil jeg tro.

Blir takknemlig for svar og innspill😊

Anonymkode: dbf5f...9c8

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt juss. Trodde også at juss skulle bli for tørt, men det endte opp som en favoritt. Studerer økonomi, men har en god del juss i bachelorgraden. 

Anonymkode: 6bbad...16d

[Gjest Lily_88]

Juss er spennende, du kan til og med bli diplomat etterpå 😊

Du får mange jobbmuligheter, ikke bare innen ett område, og du kan utvikle deg faglig hele tiden hvis du vil.

Psykologi er spennende, og du får en annen helhetlig forståelse av mennesket. Dette er også et fag du kan gjøre tradisjonelt eller utradisjonelt. Tror ikke det er mye tyngre enn juss, men det er vel en del juss (byråkrati) her også.

[AnonymBruker]

Hva mener du med at psykologi blir for intenst? Jus er for de fleste mye tyngre enn psykologi. Jeg har selv studert begge deler, men ende opp med å velge jus og angrer ikke ett sekund. Kjempespennende, og mange interessante arbeidsmuligheter. 

Anonymkode: 8b686...688

[AnonymBruker]

Juss: Du kan måtte forsvare noen du tror er skyldig og være med på å frifinne en gjerningsmann.

Psykologi: mange synes det er meget utfordrende å høre folk syte og klage hele dagen. Ikke alle som faktisk har noe å klage over og du møter folk som irriterer vettet av deg.

Anonymkode: d7fcd...0af

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Juss: Du kan måtte forsvare noen du tror er skyldig og være med på å frifinne en gjerningsmann.

Psykologi: mange synes det er meget utfordrende å høre folk syte og klage hele dagen. Ikke alle som faktisk har noe å klage over og du møter folk som irriterer vettet av deg.

Anonymkode: d7fcd...0af

Ikke alle som studerer juss blir advokater, les deg opp før du kommer med sånne beskrivelser😂 

Anonymkode: 61583...513

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Juss: Du kan måtte forsvare noen du tror er skyldig og være med på å frifinne en gjerningsmann.

Anonymkode: d7fcd...0af

Det er bare ca. 30% av alle jurister som blir advokater og en brøkdel av dem igjen som er forsvarere i straffesaker. 

Anonymkode: 0aad3...151

[AnonymBruker]

Jus er ekstremt preget av karakterpress. Får du ikke A eller B i snitt, altså den gamle lauden, får du ganske kjipe jobber, feks som saksbehandler i det offentlige. Lønna etter 5 år med studier kan være under 400 000, altså godt under en sykepleier som har bachelor. 

Anonymkode: 270a9...2f5

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle som studerer juss blir advokater, les deg opp før du kommer med sånne beskrivelser😂 

Anonymkode: 61583...513

Les hva jeg skrev en gang til.

Anonymkode: d7fcd...0af

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare ca. 30% av alle jurister som blir advokater og en brøkdel av dem igjen som er forsvarere i straffesaker. 

Anonymkode: 0aad3...151

Jeg skrev:

"Juss: Du kan måtte forsvare noen du tror er skyldig og være med på å frifinne en gjerningsmann."

Jeg skrev ikke at det bare er det jusstudenter gjør etter siste eksamen...

Anonymkode: d7fcd...0af

[AnonymBruker]

Du har mange likhetstrekk med meg både når det gjelder interesser og personlighetsmessig. Jeg studerer nå psykologi, men valgte bachelor fremfor profesjon, da jeg ikke ønsker å jobbe med pasienter, men heller mer i retning forskning eller f.eks med arb.org. 

 

Anonymkode: c4890...14e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jus er ekstremt preget av karakterpress. Får du ikke A eller B i snitt, altså den gamle lauden, får du ganske kjipe jobber, feks som saksbehandler i det offentlige. Lønna etter 5 år med studier kan være under 400 000, altså godt under en sykepleier som har bachelor. 

Anonymkode: 270a9...2f5

Å jobbe som saksbehandler i det offentlige er da ikke nødvendigvis en «ganske kjip» jobb. For mange er det spennende. Er selv jusstudent og har hatt sommerjobb som saksbehandler i det offentlige - jeg stortrivdes. Og det skal godt gjøres å tjene under 400 000 i året etter endt utdanning. Kunne jobbet som saksbehandler med kun påbegynt utdanning (dvs. ikke fullført noe) og hadde da startet med lønnstrinn 45, dvs. over 400K. Sier seg selv at en jurist igjen ville tjent mer enn det.

I tillegg er det (i hvert fall hos NAV) fleksitid, noe som er kjempepraktisk. Ikke alle har lyst å vie hele livet sitt til jobb, ta med seg jobben hjem og ikke kunne bruke særlig med tid på familie og barn, reising/hytteliv etc. For meg er livet mer enn jobb, og da er det perfekt å jobbe som saksbehandler! Samtidig som jeg får satt jussen i praksis. Hver sin smak, men jeg synes man skal slutte å nedsnakke yrker man kan få som jurist.

Anonymkode: 8b686...688

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å jobbe som saksbehandler i det offentlige er da ikke nødvendigvis en «ganske kjip» jobb. For mange er det spennende. Er selv jusstudent og har hatt sommerjobb som saksbehandler i det offentlige - jeg stortrivdes. Og det skal godt gjøres å tjene under 400 000 i året etter endt utdanning. Kunne jobbet som saksbehandler med kun påbegynt utdanning (dvs. ikke fullført noe) og hadde da startet med lønnstrinn 45, dvs. over 400K. Sier seg selv at en jurist igjen ville tjent mer enn det.

I tillegg er det (i hvert fall hos NAV) fleksitid, noe som er kjempepraktisk. Ikke alle har lyst å vie hele livet sitt til jobb, ta med seg jobben hjem og ikke kunne bruke særlig med tid på familie og barn, reising/hytteliv etc. For meg er livet mer enn jobb, og da er det perfekt å jobbe som saksbehandler! Samtidig som jeg får satt jussen i praksis. Hver sin smak, men jeg synes man skal slutte å nedsnakke yrker man kan få som jurist.

Anonymkode: 8b686...688

Hytteliv? Hvordan har man råd til hytte og reising uten en bra betalt jobb?

Anonymkode: 270a9...2f5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev:

"Juss: Du kan måtte forsvare noen du tror er skyldig og være med på å frifinne en gjerningsmann."

Jeg skrev ikke at det bare er det jusstudenter gjør etter siste eksamen...

Anonymkode: d7fcd...0af

Og da svarer jeg at det gjør man bare hvis man vil. Det er ikke sånn at du ufrivillig ender opp i en slik jobb. 

Anonymkode: 0aad3...151

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hytteliv? Hvordan har man råd til hytte og reising uten en bra betalt jobb?

Anonymkode: 270a9...2f5

Selv med gjennomsnittlig lønn er det mulig å ha nok penger til hytte og reising (i det minste til én av delene) så lenge man er flink å spare.  

Anonymkode: 8b686...688

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jus er ekstremt preget av karakterpress. Får du ikke A eller B i snitt, altså den gamle lauden, får du ganske kjipe jobber, feks som saksbehandler i det offentlige. Lønna etter 5 år med studier kan være under 400 000, altså godt under en sykepleier som har bachelor. 

Anonymkode: 270a9...2f5

Jeg gikk ut av jussen med B i snitt, og valgte å bli saksbehandler i det offentlige! Tenke seg til! Jeg har fleksitid, helt ok lønn (selv om den ikke er god sammenlignet med hvor høyt studielånet mitt er), får bruke hodet mitt på å løse juridiske problemstillinger og har et godt arbeidsmiljø. Jeg ser selv hvordan venner har det som fullmektige i de største firmaene, og det er ikke et liv jeg ønsker. De har god lønn, men jobber også rævva av seg.

Anonymkode: 5c1fd...bf1

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Ville gått for psykologi 

❤️

Endret 13. januar 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

Studerte juss i 2 år, før jeg byttet til profesjonsstudiet i psykologi. Karakterpresset på jussen var ekstremt. Jeg trodde faktisk ikke det ville være så ille. Ble også advart om det sosiale miljøet på forhånd, noe jeg også ikke trodde på. De fleste tror at en master i jus fører til gull og grønne skoger. De fleste vet heller ikke at det er relativt vanskelig å bli advokat. Som sagt ender de fleste opp som jurister. Dette trenger ikke være en dårlig jobb med lav lønn som hevdet i et innlegg over. Men for mange kan en saksbehandlingsstilling bli for lite realiserende etter fem år på et ganske tøft studie. 

Karakterene er også av veldig stor betydning for hvilke muligheter en har. Dette kan en enkelt se ved å gjøre et raskt jobbsøk på finn.no. Uavhengig av stort advokatfirma eller jurist i en saksbehandlerstilling, så er karakterer samt god skriftlig fremstillingsevne ønskede egenskaper. Mange tror de dårligste kandidatene jobber som jurist i NAV. I realiteten er det å få en juriststilling her ganske vanskelig. Jeg vet om flere med C-snitt som ikke har blitt innkalt til intervju. Ser en derimot på psykologstillinger er personlig egnethet en viktig kvalifikasjon. Karakterene betyr lite. Det viktigste er hvem du er som person. Dette skillet ser jeg også veldig i miljøet på psykologi og på jussen. Jeg er en veldig varm og empatisk person, men på jussen møtte jeg mange mennesker som vurderte andre basert på deres resultater, oppførsel på kurstimer, kollokvier osv. Mye misunnelse og spekulering. Jeg opplevde miljøet som veldig kaldt og tøft, og slet skikkelig med å finne gode venner. Det trenger absolutt ikke være slik, og jeg håper ikke det er mange som har samme erfaringer som meg. 

For meg var psykologi et 100 ganger bedre valg som endret livet mitt på mange måter. Jeg synes derimot ikke jus er så veldig tørt eller kjedelig. Syntes faktisk det var ganske interessant. For min del var det bare ikke verdt det. 

Lykke til med valget!

Anonymkode: afce0...975

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studerte juss i 2 år, før jeg byttet til profesjonsstudiet i psykologi. Karakterpresset på jussen var ekstremt. Jeg trodde faktisk ikke det ville være så ille. Ble også advart om det sosiale miljøet på forhånd, noe jeg også ikke trodde på. De fleste tror at en master i jus fører til gull og grønne skoger. De fleste vet heller ikke at det er relativt vanskelig å bli advokat. Som sagt ender de fleste opp som jurister. Dette trenger ikke være en dårlig jobb med lav lønn som hevdet i et innlegg over. Men for mange kan en saksbehandlingsstilling bli for lite realiserende etter fem år på et ganske tøft studie. 

Karakterene er også av veldig stor betydning for hvilke muligheter en har. Dette kan en enkelt se ved å gjøre et raskt jobbsøk på finn.no. Uavhengig av stort advokatfirma eller jurist i en saksbehandlerstilling, så er karakterer samt god skriftlig fremstillingsevne ønskede egenskaper. Mange tror de dårligste kandidatene jobber som jurist i NAV. I realiteten er det å få en juriststilling her ganske vanskelig. Jeg vet om flere med C-snitt som ikke har blitt innkalt til intervju. Ser en derimot på psykologstillinger er personlig egnethet en viktig kvalifikasjon. Karakterene betyr lite. Det viktigste er hvem du er som person. Dette skillet ser jeg også veldig i miljøet på psykologi og på jussen. Jeg er en veldig varm og empatisk person, men på jussen møtte jeg mange mennesker som vurderte andre basert på deres resultater, oppførsel på kurstimer, kollokvier osv. Mye misunnelse og spekulering. Jeg opplevde miljøet som veldig kaldt og tøft, og slet skikkelig med å finne gode venner. Det trenger absolutt ikke være slik, og jeg håper ikke det er mange som har samme erfaringer som meg. 

For meg var psykologi et 100 ganger bedre valg som endret livet mitt på mange måter. Jeg synes derimot ikke jus er så veldig tørt eller kjedelig. Syntes faktisk det var ganske interessant. For min del var det bare ikke verdt det. 

Lykke til med valget!

Anonymkode: afce0...975

Du høres ut som meg nesten. Er også en varm og empatisk person, er redd for å møte på folk som du beskriver. Nå er jeg godt voksen og ganske trygg på meg selv, men er samtidig realistisk. Det er viktig å trives med menneskene rundt seg for å klare et tungt studie gjennom mange år. Ser også for meg at psykologistudiet er utrolig utviklende og givende. Føler det vil gi meg mye på et personlig plan, og at det igjen vil føre til at jeg kan være en god profesjonell som ferdig utdannet. Takk for svaret, det var interessant å lese😊

Ts

Anonymkode: dbf5f...9c8

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at psykologi blir for intenst? Jus er for de fleste mye tyngre enn psykologi. Jeg har selv studert begge deler, men ende opp med å velge jus og angrer ikke ett sekund. Kjempespennende, og mange interessante arbeidsmuligheter. 

Anonymkode: 8b686...688

Jeg tenker automatisk at psykologi er tyngre å studere enn juss. Fordi det er så mye faglig stoff man skal lese og forstå. Har inntrykk av at i juss så er det metoden man må skjønne, og ikke like mye å lese nødvendigvis? Men da har jeg muligens misforstått. Når jeg mener intenst, så tenker jeg på hele følelslivet man har (som jeg tipper blir forsterket grunnet det man studerer) og jobben man skal ha som psykolog. At det kommer til å bli mye intens tenking og bearbeiding. Men kanskje det ikke egentlig er sånn? Det er disse tingene som skremmer meg litt ved å bli psykolog. Jeg kan til tider overtenke endel ting og stresse meg selv unødvendig. Men samtidig så føler jeg at yrkesbeskrivelsen og utøvelsen faller meg veldig naturlig, og synes det er rart jeg aldri vurderte det før som yngre i grunn. Det er noe som har vokst seg fram de senere år. Etter å ha opplevd ting i livet selv, å ha vært på arbeidsplasser med forvaklede  arbeidsmiljø, etter å ha jobbet med mennesker i mange år, og føler jeg kan se bakenforliggende ting mer enn kollegaer klarer å se- eller interesserer seg for rettere sagt. 

Ts

Anonymkode: dbf5f...9c8