hemmelig forhold, med feil mann:(

[Gjest Anonymous]

Off, hvor skal jeg begynne?

Okej, jeg er forelsket i kjæresten til en veninne. Jeg var det da jeg var yngre, så fikke jeg meg kjæresete. Nå møtte jeg ham igjen.. 5-6 år etter. Plutselig kommer alle disse følelsene tilbake. De har vært kjærester i mangfoldige år. Typen viste sterk interesse for meg, da vi var yngre, og det skjedde en del flørting, og vi kysset ved et par anledninger. Dette er som sagt lenge siden nå, og det er kun jeg og ham som vet noe om dette.¨

Jeg slet veldig med skyldfølelse og selvtillitten etter dette, og har jobbet hardt for å prøve å overbevise emg selv at jeg faktisk er en god person. Det som river ned hele denne muren, er at selv om jeg nå er blitt voksen og burde vite bedre lar jeg det skje igjen.

Vi har ikke kysset, eller noe. Men det var ganske heavy flørt på gang et par ganger.

Sliter litt med skyldfølelsen, men det er bare helt fantastisk hver gang jeg ser ham. HAr bare lysst å holde ham, kysse ham, stryke på ham, og fortelle ham hvor fantastisk han er. Jeg er kjempesvak for ham. :oops:

Poenget er det, at jeg vet at han aldri kommer til å gå fra min veninne, og har igrunnen aldri sett for meg det. Forstår bare ikke hva det er jeg holder på med. Og aller minst forstår jeg hva han holder på med. Han sier at han elsker henne, og at det er henne han vil ha, og at han ikke vil såre henne. Hva er det han vil med meg da?

Er forvirret og lei meg. Føler at jeg er et ond menneske.

Noen som har vært i en lignende situasjon??

[Gjest Violetta]

Jeg har inntrykk av at han bruker deg som en bekreftelse på at han fortsatt er attraktiv.

Det eneste rådet jeg har å gi er å unngå å være alene med han. La det for all del ikke gå lenger! Han vil ikke ha deg, det har han jo sagt. Er han virkelig så fantastisk når han oppfører seg slik? Om du "fikk" han, hadde det blitt noe positivt forhold tror du?

Vet det er vanskelig, men om du vil så klarer du det. Bare ikke "heng deg opp i" han, kom deg videre. Det er det beste for deg.

[FANNY]

Enig, du må se ham minst mulig og tvinge deg til å ta fokuset bort fra ham. Det er bare ris til egen bak, og jo lenger det går jo værre blir det......

Alle kan forelske seg, og følelser kan plutselig dukke opp. Men vi har et valg om hva vi vil gjøre, og tenke om følelsene våre......

Sørg for at du ser ham minst mulig i en periode, ingen lett situasjon.....har vært der selv.

Lykke til !

[Gjest Anonymous]

det høres rimelig ut.. de rådene dere kommer med. Og det var slik jeg kom ver ham forrige gang. Jeg har også tenkt på om.. hva hvis jeg fikk ham... Jeg vet jo at det ikke kunne ha blitt noe, men om det så ble.. så kunne jeg aldri stolt på ham.

Jeg brandt meg litt med eksen der... han ble sammen med meg mens han var sammen med ei anna jente. OG han var tilslutt utro mot meg. Dette hadde jo bare vært å repetere dette.

Jeg vet alt dette... Likevel... Hjertet mitt hopper over 3 slag når jeg ser ham. Jeg tenker på ham konstant (aldri trodd at det kunne være bokstavli talt) Håper på å treffe på ham rundt hvert gatehjørne, og hver gang jeg prater med ham eller får en sms.. klarer jeg ikke å slutte å smile.

Jeg vet at han ikke vil ha meg...i den forstand... men han sier at jeg tenner ham, og at det er noe med meg. Han vil ikke såre dama, men da jeg foreslo at vi skulle kutte kontakt, ville han at vi skulle holde kontakt.. men pået litt mer tilfeldig plan.

Han oppfører seg likevel merkelig.. litt kald/varm. Jeg blir forvirret, lei meg og føler meg desperat.

Jeg ba ham finne ut hva han tenker om meg... han sa at " det er bare noe med deg. Det er helt sykt!"

Det er som en kjemisk reaksjon når vi møtes... all fornuft fosvinner og begge blir helt satt ut av hverandre.

Det er en deilig følelse.

Hjelp! :-?

[arinda]

Jeg er velidg enig i at han bruker deg som en bekreftelse for at han fortsatt er attraktiv. Og det er veldig synd for deg og dine følelser

Hva med venninnen din? Er hun en så god venninne at du vil "stjele" kjæresten hennes?

Du er ikke ond, følelser får man ikke gjort noe med.

Det beste er vel å ikke ha kontakt med han. Si til han at siden han ikke vil noe mer med deg, er det dumt at dere skal ha kontakt. For det sårer deg, det må det jo gjøre.. Siden du tenker sånn på han...

Lykke til hvertfall!!

[Gjest Sukkerert]

Jeg tror ikke at han nødvendigvis bruker deg for å få en bekrefetelse. Det virker som han liker deg godt, og kanskje er han småforelska i deg. Men det betyr ikke at han er villig til å avslutte forholdet han er i.

[Gjest Anonymous]

Huff...høres ut som en klein type. Synes du skal styre unna han selv om det er vanskelig.

[Gjest trådstarter..]

Det er det som er så merkelig.. han er ikke en klein type. Og jeg klenger meg vel fast med det "sukkerert" sa.. at han kanskje liker meg godt. Det virker som om han tenker på meg, fordi han skriver meldinger til meg annen hver dag ca, om alt og ingenting. Det må sies at disse meldingene er veldig korte, og sier lite om hvor jeg står men likevel. Det virker som om han holder meg litt varm, på benken... i tilfelle. Men jeg forstår ikke dette heller, fordi han elsker jo dama og vil ikke gå fra henne.

HAn vil ikke såre henne...men hvorfor tar han da kontakt med meg?

Dama var jeg god venn med før, men vi er ikke så nære nå. Jeg føler meg forferdelig fordi denne jenta er intet annet enn fantastisk! Hun er nydelig å se på, hun er snill og god og flott.

Vet ikke hva det er jeg holder på med. Hva "vi" holder på med????

[nat26]

Jeg tror ikke at han nødvendigvis bruker deg for å få en bekrefetelse. Det virker som han liker deg godt' date=' og kanskje er han småforelska i deg. Men det betyr ikke at han er villig til å avslutte forholdet han er i.[/quote']

[Gjest Anonymous]

hater å ikke vite hvor jeg står! :-?

Og jeg vet ikke heller hvor jeg vil stå. Jeg er ikke sikker på hva jeg får ut av dette. Men tanken på å ikke prate med ham lengre, liker jeg direkte lite.

[Gjest Madam Felle]

Hva han vil er da for f*** rævnende likegyldig, for du som venninne bør holde deg langt unna dine venninners menn.

Jeg mener du rett og slett bør holde deg unna, for det kan faktisk ikke være så forferdelig vanskelig. Eller er du så ego at du gir blanke effen i din venninne?

Beklager syns faktisk ikke synd på deg, for du har lagt opp til dette selv. Som jeg sa, hva han vil og mener med dette, bør IKKE spille noen rolle. For sånn som det der gjør man ikke mot venninner. :evil:

En annen ting, du vet utmerket godt hva du holder på med, men bryr deg bare om deg selv.

[Gjest Anonymous]

bør jge kutte all kontakt med ham?

[Gjest Madam Felle]

bør jge kutte all kontakt med ham?

Hva tror du selv?

Ville du likt at venninnen din prøvde seg på kjæresten din? Svarer du at det er helt ok, så bør du kanskje ta deg en tur til psykolog.

[Gjest Anonymous]

Takk madame felle for et spark bak. Jeg er en idiot, og er fullt klar over det. At jeg oppførte meg som en egoist er ikke til å lure på engang. Jeg hadde selvsagt ikke syns det var okej om det var motsatt. Nå har jeg kuttet all kontakt. Jeg føler meg helt jævlig! Og må begynne å jobbe med meg selv igjen. Prøve å overbevise meg selv at jeg faktisk ikke er ond, men har gått på et par smell.

Jeg er klar over at det ikke er det minste grann synd på meg, men det er lov å si at jeg ikke har det godt nå ( ikke pga han, men pga meg vs veninne)

[Gjest Madam Felle]

Bra gjort

[Gjest Anonymous]

takk.

men hvordan jobber jeg meg igjennom denne forferdelige skyldsfølelsen nå? Etter sist noe skjedde mellom oss, tok det mange år før jeg begynte å tenke at jeg faktisk ikke er ond. Hater at dette har skjedd igjen. Er jeg bare helt idiot`?

[Gjest Madam Felle]

Du er nok ikke helt idiot, men bare litt. Nei da, bare tuller

Tror du bare må akseptere at du er svak for han, og derfor bør du holde deg helt unna. Noen mennesker blir vi svakere for enn andre, og sånn er det bare. Aksepter at du nå har gjort noe med det, og at du rett og slett ikke mente noe vondt med det. Selv om det ble som det ble.

Ellers har jeg ingen andre gode råd, foruten at du holder deg unna han.

[Gjest celine]

Takk madame felle for et spark bak. Jeg er en idiot, og er fullt klar over det. At jeg oppførte meg som en egoist er ikke til å lure på engang. Jeg hadde selvsagt ikke syns det var okej om det var motsatt. Nå har jeg kuttet all kontakt. Jeg føler meg helt jævlig! Og må begynne å jobbe med meg selv igjen. Prøve å overbevise meg selv at jeg faktisk ikke er ond, men har gått på et par smell.

Jeg er klar over at det ikke er det minste grann synd på meg, men det er lov å si at jeg ikke har det godt nå  ( ikke pga han, men pga meg vs veninne)

Ville bare gi deg en

Jeg har vært i en lignende situasjon og vet at det er vondt. Forskjellen var bare at jeg ikke kjente henne og at det aldri var fysisk kontakt.

Jeg stilte et krav til at han skulle gå ut av sitt forhold, få seg sitt eget liv før noe i det hele tatt kunne skje. Resultatet var at han fant seg en annen rett foran nesa på meg og flyttet inn til henne.

Det var helt pyton å se dem sammen hver eneste dag mens jeg fortsatt var like forelsket i ham!

Nå i etterkant syns jeg egentlig at han var en stor drittsekk som bevisst eller ubevisst "lekte" med mine følelser. Jeg er iallefall veldig glad for at jeg klarte å styre unna med æren i behold, slik at han ikke fikk anledning til å oppføre seg slik med meg som han gjorde med henne han var sammen med.

Gratulerer til deg som har klart å kutte ham ut!

Du klarte å stoppe glaskapen før det hadde gått for langt, og du har beholdt din stolthet og integritet!

[Gjest trådstarter.]

Det er liksom det at jeg tenkte at det som skjedde for 5- 6 år siden skjedde mens jeg var ung og dum.. klarte å skylle det på det. Og slo meg til ro med den tanken. Plutselig skjer det samme igjen når jeg vet at det er feil, og hadde bestemt meg for lenge siden at jeg ville ha noe 100 % eller ingenting. Jeg føler meg som en ond person som ikke fortjener noen ting bra. Jeg er usikker på meg selv, og er livredd for hva vennene mine ville sagt hvis noe av dette kom ut.

Jeg tør ikke ta inn på meg alt det fine venner sier til meg, fordi jeg tenker at " dere skulle bare visst.."

Fatter ikke at jeg kunne være så ondskapsfull og gå bak ryggen på den måten. Jeg nøt å være rundt ham, men med en gang han var borte ville jeg dø av skam!

Trenger bare å lufte disse tankene..

Jeg har aldri pratet med noen om dette før...

[Gjest Anonymous]

skal jeg fortsette å holde alt skjult.. det som har skjedd? Jeg føler at jeg bør stå frem og ta støyten for hva jeg har gjort. Hater å leve med disse løynene som hører med når du har et "forhold" på denne måten. Men jeg vil absolutt ikke ødelegge noe mellom min veninne og han. Jeg prater litt med min veninne for tiden, og føler meg som en dritt, så falsk og idiotisk. Jeg syns hun er fantastisk og nydelig, og snill og at hun fortjener det beste og kun det. men jeg vet ikke om jeg bør oppføre meg slik mot henne... fordi da er jeg liksom falsk. Vil ha et godt forhold til henne... men vet ikke hvordan det skal gå til..