Er det noen operasjonssykepleiere her?

[AnonymBruker]

Som kan si om de liker jobben? Er den like slitsom som å være vanlig sykepleier?

Anonymkode: 7618c...e98

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og lurer på det samme. 

Anonymkode: 06767...177

[Serafin]

På 26.12.2018 den 10.49, AnonymBruker skrev:

Som kan si om de liker jobben? Er den like slitsom som å være vanlig sykepleier?

Anonymkode: 7618c...e98

Både tanta mi og en annen bekjent er utdannet operasjonssykepleier. Det er et veldig godt arbeidsmiljø på operasjonsstua. Men vaktbelastningen kommer du ikke unna. Og lønna er ikke så stor forskjell mellom en vanlig sykepleier  og en som har viderutdanning. Kanskje 30 - 40 000 kroner mer med en viderutdanning. 

[AnonymBruker]

En bekjent som er anestesisykepleier syns det beste valget hun noen gang har tatt, var å ta videreutdanning innen anestesi. Nå slipper hun alle klagete pasienter, hun bare doper dem ned istedet. Litt flåsete sagt, men hun føler det er mer fag enn løping og mye ekstra som ikke er sykepleie.

Anonymkode: 0998f...57c

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bli lege og operere? Tror du ikke at du hadde klart det?

Anonymkode: 68641...0f4

[AnonymBruker]

Jeg er operasjonssykepleier og kan gjerne skrive mer om det seinere, men nå er jeg på bussen på vei til jobb  Spør gjerne om det er noe konkret du lurer på. 

 

38 minutter siden, Serafin skrev:

Både tanta mi og en annen bekjent er utdannet operasjonssykepleier. Det er et veldig godt arbeidsmiljø på operasjonsstua. Men vaktbelastningen kommer du ikke unna. Og lønna er ikke så stor forskjell mellom en vanlig sykepleier  og en som har viderutdanning. Kanskje 30 - 40 000 kroner mer med en viderutdanning. 

Du kan komme unna vaktbelastningen jo. Både poliklinikker, dagkirurgiske avdelinger og flere typer operasjonsavdelinger har kun dagarbeid. Noen har hjemmevakt i tilfelle noe skjer, som det kanskje gjør to ganger i året. Ellers er det flere som jobber på avdelinger med døgnbemanning som kun jobber dag. På min jobb kan man velge å jobbe kun dag eller tredelt, og man kan velge om man vil jobbe helg eller ikke.  Ingen jobber hver tredje helg uansett, og vaktbelastningen er betydelig lavere enn da jeg jobbet 100% som vanlig postsykepleier. 

Anonymkode: 3ff50...0c2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er operasjonssykepleier og kan gjerne skrive mer om det seinere, men nå er jeg på bussen på vei til jobb  Spør gjerne om det er noe konkret du lurer på. 

 

Du kan komme unna vaktbelastningen jo. Både poliklinikker, dagkirurgiske avdelinger og flere typer operasjonsavdelinger har kun dagarbeid. Noen har hjemmevakt i tilfelle noe skjer, som det kanskje gjør to ganger i året. Ellers er det flere som jobber på avdelinger med døgnbemanning som kun jobber dag. På min jobb kan man velge å jobbe kun dag eller tredelt, og man kan velge om man vil jobbe helg eller ikke.  Ingen jobber hver tredje helg uansett, og vaktbelastningen er betydelig lavere enn da jeg jobbet 100% som vanlig postsykepleier. 

Anonymkode: 3ff50...0c2

Er du mest på operasjonsstuen, eller mye stell og pleie også? Mye kontakt med legene, eller mest pasienter?

Anonymkode: 7618c...e98

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du mest på operasjonsstuen, eller mye stell og pleie også? Mye kontakt med legene, eller mest pasienter?

Anonymkode: 7618c...e98

Det sier vel seg selv at man har et tett samarbeid med kirurgene som operasjonssykepleier. 

Anonymkode: 06767...177

[Serafin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er operasjonssykepleier og kan gjerne skrive mer om det seinere, men nå er jeg på bussen på vei til jobb  Spør gjerne om det er noe konkret du lurer på. 

 

Du kan komme unna vaktbelastningen jo. Både poliklinikker, dagkirurgiske avdelinger og flere typer operasjonsavdelinger har kun dagarbeid. Noen har hjemmevakt i tilfelle noe skjer, som det kanskje gjør to ganger i året. Ellers er det flere som jobber på avdelinger med døgnbemanning som kun jobber dag. På min jobb kan man velge å jobbe kun dag eller tredelt, og man kan velge om man vil jobbe helg eller ikke.  Ingen jobber hver tredje helg uansett, og vaktbelastningen er betydelig lavere enn da jeg jobbet 100% som vanlig postsykepleier. 

Anonymkode: 3ff50...0c2

Det har du rett i!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En bekjent som er anestesisykepleier syns det beste valget hun noen gang har tatt, var å ta videreutdanning innen anestesi. Nå slipper hun alle klagete pasienter, hun bare doper dem ned istedet. Litt flåsete sagt, men hun føler det er mer fag enn løping og mye ekstra som ikke er sykepleie.

Anonymkode: 0998f...57c

Alt det ekstra er sykepleie. Å forholde seg til mennesker er fag.

Anonymkode: 24262...ed7

[AnonymBruker]

På 26.12.2018 den 10.49, AnonymBruker skrev:

Som kan si om de liker jobben? Er den like slitsom som å være vanlig sykepleier?

Anonymkode: 7618c...e98

Jeg liker jobben veldig godt, det er ikke uten grunn at operasjonssykepleiere er blande de faggruppene som står lengst i jobb. Jobben er veldig ulike det å være sykepleier på en sengepost. På sengeposten har du flere pasienter om gangen, du skal gjerne koordinere både legevisitt, medisiner, utreise, pårørendesamtale, prosedyrer, stell og observasjoner for mange med ulike behov på en gang, det er konstant ringing i telefon og klokker og du blir dradd i alle retninger. Som operasjonssykepleier har du en pasient om gangen, og kan ha fullt fokus på den ene pasienten sammen med resten av teamet. Det kan være travelt, med mye som skal gjøres rundt den ene eller mange pasienter ila en dag, men jeg følger meg ikke like "dradd" når dagen er over som da jeg var vanlig sykepleier. Det er også betydelig mer fokus på fag og forsvarlighet, og din stemme blir hørt når det er noe. Den følelsen av å aldri rekker over ting eller ikke strekke til som jeg kjente på daglig i postlivet, er det mye sjeldnere jeg har nå. 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du mest på operasjonsstuen, eller mye stell og pleie også? Mye kontakt med legene, eller mest pasienter?

Anonymkode: 7618c...e98

Det er ingen stell slik det er på post, men det er likevel faktorer fra pleiedelen som er gjenkjennelig. F.eks er man som sykepleier opplært til å forebygge sengeleiets komplikasjoner, på operasjonsstuen blir dette spisset til at pasienten ikke skal få skader av måten de ligger på underveis i operasjonen så sant det kan unngås. Altså ingen trykkskader, brannskdaer, gnisningssader, uheldig strekk o.l.

Det er mye kontakt med pasienter (regner med du tenker på samtale?), men en del avhenger av hvor du jobber. Mange steder opereres pasientene i lokalanestesi eller med spinalbedøvelse, og da vil du ha mer interaksjon med pasienten enn om de er i full narkose. Området mellom operasjonssted og ansikt skjermes gjerne av steril dekning, da er det anestesisykepleier som sitter på den usterile siden med pasienten, mens operasjonssykepleier er på steril side med de som opererer. Ila en dag snakker jeg nok mer med kirurgene enn pasientene, da de fleste der jeg jobber har full narkose eller sedasjon under operasjon. Vi snakker uansett med pasienten når de kommer til operasjon, mens de legges til rette og før narkose, og så når de vekkes igjen etterpå. Men det er veldig ulikt å møte mennesker som har en diagnose (som regel) og skal inn for å ordne det, enn å møte folk som er under utredning eller behandling på sengepost. Folk er generelt veldig hyggelige å ha med å gjøre, selv om mange gruer seg, er engstelige eller flaue over tilstanden sin. Ellers samarbeider vi med anestesisykepleiere, anestesileger, kirurger, assistenter og portører til dagen, og innimellom kommer det innom andre yrkesgrupper alt etter hvor du jobber. 

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

En bekjent som er anestesisykepleier syns det beste valget hun noen gang har tatt, var å ta videreutdanning innen anestesi. Nå slipper hun alle klagete pasienter, hun bare doper dem ned istedet. Litt flåsete sagt, men hun føler det er mer fag enn løping og mye ekstra som ikke er sykepleie.

Anonymkode: 0998f...57c

Det ekstra faget er også sykepleie, det er bare en annen for for sykepleie enn den man utøver uten spesialutdannelse. Anestesi handler jo i stor grad om å overvåke vitale paramtere og kontrollere vitale funksjoner ved hjelp av medisiner. Det gjør også sykepleiere på post, om enn i en mindre skala. 

Anonymkode: 3ff50...0c2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker jobben veldig godt, det er ikke uten grunn at operasjonssykepleiere er blande de faggruppene som står lengst i jobb. Jobben er veldig ulike det å være sykepleier på en sengepost. På sengeposten har du flere pasienter om gangen, du skal gjerne koordinere både legevisitt, medisiner, utreise, pårørendesamtale, prosedyrer, stell og observasjoner for mange med ulike behov på en gang, det er konstant ringing i telefon og klokker og du blir dradd i alle retninger. Som operasjonssykepleier har du en pasient om gangen, og kan ha fullt fokus på den ene pasienten sammen med resten av teamet. Det kan være travelt, med mye som skal gjøres rundt den ene eller mange pasienter ila en dag, men jeg følger meg ikke like "dradd" når dagen er over som da jeg var vanlig sykepleier. Det er også betydelig mer fokus på fag og forsvarlighet, og din stemme blir hørt når det er noe. Den følelsen av å aldri rekker over ting eller ikke strekke til som jeg kjente på daglig i postlivet, er det mye sjeldnere jeg har nå. 

Det er ingen stell slik det er på post, men det er likevel faktorer fra pleiedelen som er gjenkjennelig. F.eks er man som sykepleier opplært til å forebygge sengeleiets komplikasjoner, på operasjonsstuen blir dette spisset til at pasienten ikke skal få skader av måten de ligger på underveis i operasjonen så sant det kan unngås. Altså ingen trykkskader, brannskdaer, gnisningssader, uheldig strekk o.l.

Det er mye kontakt med pasienter (regner med du tenker på samtale?), men en del avhenger av hvor du jobber. Mange steder opereres pasientene i lokalanestesi eller med spinalbedøvelse, og da vil du ha mer interaksjon med pasienten enn om de er i full narkose. Området mellom operasjonssted og ansikt skjermes gjerne av steril dekning, da er det anestesisykepleier som sitter på den usterile siden med pasienten, mens operasjonssykepleier er på steril side med de som opererer. Ila en dag snakker jeg nok mer med kirurgene enn pasientene, da de fleste der jeg jobber har full narkose eller sedasjon under operasjon. Vi snakker uansett med pasienten når de kommer til operasjon, mens de legges til rette og før narkose, og så når de vekkes igjen etterpå. Men det er veldig ulikt å møte mennesker som har en diagnose (som regel) og skal inn for å ordne det, enn å møte folk som er under utredning eller behandling på sengepost. Folk er generelt veldig hyggelige å ha med å gjøre, selv om mange gruer seg, er engstelige eller flaue over tilstanden sin. Ellers samarbeider vi med anestesisykepleiere, anestesileger, kirurger, assistenter og portører til dagen, og innimellom kommer det innom andre yrkesgrupper alt etter hvor du jobber. 

 

Det ekstra faget er også sykepleie, det er bare en annen for for sykepleie enn den man utøver uten spesialutdannelse. Anestesi handler jo i stor grad om å overvåke vitale paramtere og kontrollere vitale funksjoner ved hjelp av medisiner. Det gjør også sykepleiere på post, om enn i en mindre skala. 

Anonymkode: 3ff50...0c2

Utifra det du skriver, så høres operasjonssykepleie i grunn ikke så veldig ut som sykepleie lenger. Man har pasientkontakt ja, men i mye mindre skala enn en vanlig sykepleier. Og man har andre ting man skal ha kontroll på, enn man som vanlig sykepleier har. Jeg mener ikke dette på noen negativ måte, da jeg selv (sykepleier), egentlig vil bort fra det klassiske yrket. Og lurer på om dette kunne vært noe for meg. Kunne ALDRI tenkt meg f eks intensiv- el anestesi sykepleie, da det for meg fremstår som fortsatt sykepleie, bare mye mer avansert. Men operasjonssykepleie fremstår som noe helt annet. En avansert assistent til kirurgen, en tekniker. Igjen mener ikke dette negativt i noen forstand. Bare lurer på hva du tenker, som jobber som dette? Stemmer det jeg ser for meg?

Anonymkode: 115a3...655

[AnonymBruker]

På 28.12.2018 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Utifra det du skriver, så høres operasjonssykepleie i grunn ikke så veldig ut som sykepleie lenger. Man har pasientkontakt ja, men i mye mindre skala enn en vanlig sykepleier. Og man har andre ting man skal ha kontroll på, enn man som vanlig sykepleier har. Jeg mener ikke dette på noen negativ måte, da jeg selv (sykepleier), egentlig vil bort fra det klassiske yrket. Og lurer på om dette kunne vært noe for meg. Kunne ALDRI tenkt meg f eks intensiv- el anestesi sykepleie, da det for meg fremstår som fortsatt sykepleie, bare mye mer avansert. Men operasjonssykepleie fremstår som noe helt annet. En avansert assistent til kirurgen, en tekniker. Igjen mener ikke dette negativt i noen forstand. Bare lurer på hva du tenker, som jobber som dette? Stemmer det jeg ser for meg?

Anonymkode: 115a3...655

Når du sier det ikke høre ut som sykepleie lenger så er jeg ikke enig i det, men det spørs jo hva man legger i definisjonen av sykepleie. Det er ikke den "klassiske" sykepleien med morgenstell, matutdeling, medisindosetter og legevisitt, men det er likevel sykepleie der man ivaretar pasienter som er ute av stand til å ivareta seg selv, forebygger for ytterligere skade, jobber for at pasienten skal få et best mulig resultat av inngrepet, jobber for å redusere risiko og gjør sitt beste for at pasienten skal ha en god opplevelse den tiden de er hos oss, selv om de ikke alltid husker så mye av den. Den sykepleiekunnskapen jeg har tilegnet meg før jeg tok videreutdanning bruker jeg på en eller annen måte hver dag når jeg tenker etter.

Jeg var veldig lei postsykepleie der du aldri blir ferdig med en oppgave, der det konstant er masse annet enn pasientene som krever din oppmerksomhet, der det alltid mangler folk og der jeg ofte følte meg mer som en kontoransatt enn sykepleier, og det er en av grunnene til at jeg valgte operasjon. Intensiv og anestesi var ikke aktuelt for meg av samme grunn som hos deg. På operasjon slipper jeg alt det jeg ikke likte med postlivet, og får lov å jobbe pasientnært hele tiden (selv om man ikke alltid snakker masse med pasientene gjennom dagen). Som operasjonssykepleier er du mer enn en som står og gir utstyr til kirurgen, selv om det er den delen folk ser. De har bl.a. ansvar for leiring av pasienten, for at det tekniske utstyret som skal brukes fungerer, for hygienetiltak, for instrumenter (som er mer enn håndlanging), for klargjøring av protesedeler, for prøver som skal sendes, du assisterer kirurgen i operasjonen dersom de opererer alene, mange steder er det operasjonssykepleierne som syr igjen sår eller gipser når det er behov, de styrer røntgen på ortopediske operasjoner og mye mer. Det er nok en mer teknisk versjon av sykepleien, og sånn sett rart at ikke flere menn tar den videreutdanningen, men det er likevel en gren av sykepleie tenker jeg. Det er ikke noe '"hvem som helst" kunne gjort uten utdanning.

Hvis du vurderer operasjonssykepleie så ville jeg kontaktet nærmeste sykehus (evt sykehuset du jobber på) og bedt om å få hospitere. Ingen av de jeg studerte med sluttet underveis fordi de syns det virket kjedeling, og ingen av de jeg jobber med angrer på å ha tatt utdannelsen heller. Men det er ganske annerledes ja, og veldig mange stereotypiske oppfatninger. Det er stor mangel på operasjonssykepleiere, så du får garantert jobb, og kan til og med være heldig å få lønn under utdanning mot bindingstid til sykehuset etterpå. Vet ikke helt om jeg svarte på det du lurte på, spør gjerne om det er noe uklart.

Anonymkode: 3ff50...0c2

[AnonymBruker]

På 29.12.2018 den 11.59, AnonymBruker skrev:

Når du sier det ikke høre ut som sykepleie lenger så er jeg ikke enig i det, men det spørs jo hva man legger i definisjonen av sykepleie. Det er ikke den "klassiske" sykepleien med morgenstell, matutdeling, medisindosetter og legevisitt, men det er likevel sykepleie der man ivaretar pasienter som er ute av stand til å ivareta seg selv, forebygger for ytterligere skade, jobber for at pasienten skal få et best mulig resultat av inngrepet, jobber for å redusere risiko og gjør sitt beste for at pasienten skal ha en god opplevelse den tiden de er hos oss, selv om de ikke alltid husker så mye av den. Den sykepleiekunnskapen jeg har tilegnet meg før jeg tok videreutdanning bruker jeg på en eller annen måte hver dag når jeg tenker etter.

Jeg var veldig lei postsykepleie der du aldri blir ferdig med en oppgave, der det konstant er masse annet enn pasientene som krever din oppmerksomhet, der det alltid mangler folk og der jeg ofte følte meg mer som en kontoransatt enn sykepleier, og det er en av grunnene til at jeg valgte operasjon. Intensiv og anestesi var ikke aktuelt for meg av samme grunn som hos deg. På operasjon slipper jeg alt det jeg ikke likte med postlivet, og får lov å jobbe pasientnært hele tiden (selv om man ikke alltid snakker masse med pasientene gjennom dagen). Som operasjonssykepleier er du mer enn en som står og gir utstyr til kirurgen, selv om det er den delen folk ser. De har bl.a. ansvar for leiring av pasienten, for at det tekniske utstyret som skal brukes fungerer, for hygienetiltak, for instrumenter (som er mer enn håndlanging), for klargjøring av protesedeler, for prøver som skal sendes, du assisterer kirurgen i operasjonen dersom de opererer alene, mange steder er det operasjonssykepleierne som syr igjen sår eller gipser når det er behov, de styrer røntgen på ortopediske operasjoner og mye mer. Det er nok en mer teknisk versjon av sykepleien, og sånn sett rart at ikke flere menn tar den videreutdanningen, men det er likevel en gren av sykepleie tenker jeg. Det er ikke noe '"hvem som helst" kunne gjort uten utdanning.

Hvis du vurderer operasjonssykepleie så ville jeg kontaktet nærmeste sykehus (evt sykehuset du jobber på) og bedt om å få hospitere. Ingen av de jeg studerte med sluttet underveis fordi de syns det virket kjedeling, og ingen av de jeg jobber med angrer på å ha tatt utdannelsen heller. Men det er ganske annerledes ja, og veldig mange stereotypiske oppfatninger. Det er stor mangel på operasjonssykepleiere, så du får garantert jobb, og kan til og med være heldig å få lønn under utdanning mot bindingstid til sykehuset etterpå. Vet ikke helt om jeg svarte på det du lurte på, spør gjerne om det er noe uklart.

Anonymkode: 3ff50...0c2

Nei jeg mener ikke at hvem som helst kunne gjort jobben. Det jeg jeg mener er om det nesten kunne vært et eget yrke, med en egen bachelor. Ikke en videreutdannelse innen sykepleie. 

Det er noe jeg har tenkt på siden jeg var student ja. Var i grunn derfor jeg valgte sykepleien og, pga denne type spesialisering. Men så er jeg nå i en situasjon der jeg ikke er så glad i å være sykepleier, jeg føler ikke det er helt min ting dette yrket her. Så derfor er jeg redd for å dykke dypere inn i yrket, hvis du skjønner hva jeg mener🙂

Anonymkode: 115a3...655