Da var julaften passert, med de gleder og tårer det innebærer

[AnonymBruker]

Da var årets jul passert, med de gleder og tårer som det innebærer.  Jeg hadde for første gang invitert både besteforeldre, onkels familie med mine kusiner og min bror med sin familie, og min mor. Da har jeg lagt til rette for det meste med både presanger, hovedmåltidet (ikke dessert), oppredde senger til overnatting og brus. Da tenker jeg at det får da være litt opp til hver og en hvordan de trives, og det skal ikke stå på min innsats. 

Hun ene kusinene begynner å bli utålmodig på å åpne gavene allerede ved matbordet. De blir fortalt at det skal åpnes så snart alle er ferdige å spise og samlet. Noe som helt sikkert føles som evigheter for barn.

.....Men det er jo klart at det må settes på litt oppvask og at det tar litt tid, så der driver jeg og min bror og drøyer det leeeeeenge før vi kommer til stuen hvor tålmodigheten for lengst er passert blant de små. Litt skadefryd, og litt skal de jo de minste få "lide litt" på julaften mens de venter, slik jeg selv alltid har gjort. Men om sider får de lov til å grave i haugen av gaver som ligger der.

Etter en stund åpner hun ene kusinen min en "hotellpute", og hun andre kusinen (søsteren) begynner å gråte fordi det er urettferdig at hun ikke har fått samme. "Nemmen så leit", tenker jeg mens jeg innerst inne flirer og ler litt.

Deretter åpner hun andre kusinen (hun som ikke har fått hotellputen) en figur av en enhjørning. Da begynner hun andre å gråte fordi dette er dypt urettferdig. Igjen godter jeg meg litt over situasjonen, og prøver å pynte på det med å si at de får ønske hotellpute og enhjørning til neste år. 

Så kommer multekremen på bordet. Det er ikke noe jeg har laget, men noe min mor hadde med. Her er det de som bare er vant med riskrem, og det blir atter en gang tårer og spetakkel, som må reddes inn med noe sjokoladepudding jeg har liggende. Ikke alle som liker multekrem, altså. 

Så er gavene ferdig pakket ut og tårene er tørket. Stemningen er blitt bedre og det går mot kveld (leggetid for de minste ). Da kommer det til den flotte sengen jeg har redd opp med det mykeste og flotteste sengetøyet jeg har. Ja, hvem kunne ikke tenkt seg å sove der? Men atter en gang blir det tårer. Hun eldste legger seg innerst, og hun minste som synes det er urettferdig at hun "alltid må ligge ytterst". Etter enda mer tårer og opprør, og en onkel som prøver å ordne på situasjonen, blir det endelig fred hvor begge sover søtt etter en lang og tårefull kveld.

Så slik er det. Julaften er herlig, med de gleder og tårer det innebærer.  Hvordan har din julaften vært i år?

Anonymkode: 1fdab...211

[AnonymBruker]

Søsteren min på 30 var litt misfornøyd med at jeg, på 29, fikk finere mummikopp enn henne. Det der går aldri over 😉

Anonymkode: d07de...5d7

[AnonymBruker]

Jeg lå på sofaen og gråt. Har ingen å feire jul med.
Ganske patetisk, men godt at det er over.

Anonymkode: 82307...eb3

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da var årets jul passert, med de gleder og tårer som det innebærer.  Jeg hadde for første gang invitert både besteforeldre, onkels familie med mine kusiner og min bror med sin familie, og min mor. Da har jeg lagt til rette for det meste med både presanger, hovedmåltidet (ikke dessert), oppredde senger til overnatting og brus. Da tenker jeg at det får da være litt opp til hver og en hvordan de trives, og det skal ikke stå på min innsats. 

Hun ene kusinene begynner å bli utålmodig på å åpne gavene allerede ved matbordet. De blir fortalt at det skal åpnes så snart alle er ferdige å spise og samlet. Noe som helt sikkert føles som evigheter for barn.

.....Men det er jo klart at det må settes på litt oppvask og at det tar litt tid, så der driver jeg og min bror og drøyer det leeeeeenge før vi kommer til stuen hvor tålmodigheten for lengst er passert blant de små. Litt skadefryd, og litt skal de jo de minste få "lide litt" på julaften mens de venter, slik jeg selv alltid har gjort. Men om sider får de lov til å grave i haugen av gaver som ligger der.

Etter en stund åpner hun ene kusinen min en "hotellpute", og hun andre kusinen (søsteren) begynner å gråte fordi det er urettferdig at hun ikke har fått samme. "Nemmen så leit", tenker jeg mens jeg innerst inne flirer og ler litt.

Deretter åpner hun andre kusinen (hun som ikke har fått hotellputen) en figur av en enhjørning. Da begynner hun andre å gråte fordi dette er dypt urettferdig. Igjen godter jeg meg litt over situasjonen, og prøver å pynte på det med å si at de får ønske hotellpute og enhjørning til neste år. 

Så kommer multekremen på bordet. Det er ikke noe jeg har laget, men noe min mor hadde med. Her er det de som bare er vant med riskrem, og det blir atter en gang tårer og spetakkel, som må reddes inn med noe sjokoladepudding jeg har liggende. Ikke alle som liker multekrem, altså. 

Så er gavene ferdig pakket ut og tårene er tørket. Stemningen er blitt bedre og det går mot kveld (leggetid for de minste ). Da kommer det til den flotte sengen jeg har redd opp med det mykeste og flotteste sengetøyet jeg har. Ja, hvem kunne ikke tenkt seg å sove der? Men atter en gang blir det tårer. Hun eldste legger seg innerst, og hun minste som synes det er urettferdig at hun "alltid må ligge ytterst". Etter enda mer tårer og opprør, og en onkel som prøver å ordne på situasjonen, blir det endelig fred hvor begge sover søtt etter en lang og tårefull kveld.

Så slik er det. Julaften er herlig, med de gleder og tårer det innebærer.  Hvordan har din julaften vært i år?

Anonymkode: 1fdab...211

Herregud...de kusinene dine må være svært dårlig oppdratt.

Anonymkode: e7bc9...176

[Sh999]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lå på sofaen og gråt. Har ingen å feire jul med.
Ganske patetisk, men godt at det er over.

Anonymkode: 82307...eb3

Huff, fikk vondt inni meg av og lese dette! Skulle tatt imot alle som ikke hadde noen og feire jul med ❤️❤️ 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sh999 said:

Huff, fikk vondt inni meg av og lese dette! Skulle tatt imot alle som ikke hadde noen og feire jul med ❤️❤️ 

Du virker som en snill person. ❤️

Anonymkode: 82307...eb3

[Sh999]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du virker som en snill person. ❤️

Anonymkode: 82307...eb3

Takk, det er jeg 😊 vil bare at alle skal ha det bra 😇 Jeg har vært igjennom mitt i livet, og vet hvordan det er og slite ❤️

[Duff]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lå på sofaen og gråt. Har ingen å feire jul med.
Ganske patetisk, men godt at det er over.

Anonymkode: 82307...eb3

Den stakk i hjertet mitt. Vi hadde plass ved bordet til flere. Neste år kan du komme til oss ❤️

[AnonymBruker]

Her var det : Søster med familien manglet, eldste sønn manglet, yngste sønn klaget over at det ble for mye klær i gave. Ellers veldig koselig. Ingen tårer. 

Glad for at jeg har familie! Er ellers blitt så gammel at samvær betyr mer enn gaver. Gleder meg til neste jul, der det er min tur til å ha søster med familien og eldste sønn. 

Nå sover alle, mens jeg savner de som ikke var her. 

Anonymkode: b0fe0...c50

[Gjest INGNTNG]

Ble ikke noen tårer her, men jeg skulle kanskje ønske vi gjorde litt mer ut av julen. I går var det ingen felles frokost, ikke noe brettspill, ikke noe felles i det hele tatt egentlig. Alle sitter på hver sin kant med nesa i mobilen frem til julemiddagen ble servert oppe hos mormor. Den var det heller ikke så stas med. Pinnekjøtt, kålrabistabbe, poteter og surkål. Ikke noe annet tilbehør, ikke noe grønnsaker. Jeg er den eneste som har stått opp nå, så jeg vurderer å dekke et skikkelig frokostbord til oss og kanskje koke noen egg, men jeg er redd det ikke vil bli satt pris på i det hele tatt. 

Egentlig gleder jeg meg aller mest til jeg kan skape mine egne tradisjoner med mann og barn. Her har alle tradisjonene bare sakte men sikkert forsvunnet, og jeg synes det er skikkelig trist. 

[Gjest Anonym Bruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var årets jul passert, med de gleder og tårer som det innebærer.  Jeg hadde for første gang invitert både besteforeldre, onkels familie med mine kusiner og min bror med sin familie, og min mor. Da har jeg lagt til rette for det meste med både presanger, hovedmåltidet (ikke dessert), oppredde senger til overnatting og brus. Da tenker jeg at det får da være litt opp til hver og en hvordan de trives, og det skal ikke stå på min innsats. 

Hun ene kusinene begynner å bli utålmodig på å åpne gavene allerede ved matbordet. De blir fortalt at det skal åpnes så snart alle er ferdige å spise og samlet. Noe som helt sikkert føles som evigheter for barn.

.....Men det er jo klart at det må settes på litt oppvask og at det tar litt tid, så der driver jeg og min bror og drøyer det leeeeeenge før vi kommer til stuen hvor tålmodigheten for lengst er passert blant de små. Litt skadefryd, og litt skal de jo de minste få "lide litt" på julaften mens de venter, slik jeg selv alltid har gjort. Men om sider får de lov til å grave i haugen av gaver som ligger der.

Etter en stund åpner hun ene kusinen min en "hotellpute", og hun andre kusinen (søsteren) begynner å gråte fordi det er urettferdig at hun ikke har fått samme. "Nemmen så leit", tenker jeg mens jeg innerst inne flirer og ler litt.

Deretter åpner hun andre kusinen (hun som ikke har fått hotellputen) en figur av en enhjørning. Da begynner hun andre å gråte fordi dette er dypt urettferdig. Igjen godter jeg meg litt over situasjonen, og prøver å pynte på det med å si at de får ønske hotellpute og enhjørning til neste år. 

Så kommer multekremen på bordet. Det er ikke noe jeg har laget, men noe min mor hadde med. Her er det de som bare er vant med riskrem, og det blir atter en gang tårer og spetakkel, som må reddes inn med noe sjokoladepudding jeg har liggende. Ikke alle som liker multekrem, altså. 

Så er gavene ferdig pakket ut og tårene er tørket. Stemningen er blitt bedre og det går mot kveld (leggetid for de minste ). Da kommer det til den flotte sengen jeg har redd opp med det mykeste og flotteste sengetøyet jeg har. Ja, hvem kunne ikke tenkt seg å sove der? Men atter en gang blir det tårer. Hun eldste legger seg innerst, og hun minste som synes det er urettferdig at hun "alltid må ligge ytterst". Etter enda mer tårer og opprør, og en onkel som prøver å ordne på situasjonen, blir det endelig fred hvor begge sover søtt etter en lang og tårefull kveld.

Så slik er det. Julaften er herlig, med de gleder og tårer det innebærer.  Hvordan har din julaften vært i år?

Anonymkode: 1fdab...211

For første gang invitert besteforeldre , onkler,tanter,kusiner og din mor.    Du hadde  tydelegvis forbredt deg på "storinnrykk" til julekvelden ,og kanskje hadde du noen forventninger.  ?   Julekvelden fortonet seg med andre ord litt annerledes en du var vant til , og enda opp med tårer og opprør, skuffelse.    

Juleaften er utvilsamt barnas dag, og ein bør ikkje har fokus på det "perfeksjonismen" i julen, men sette pris på tiden ein får ha saman med familie, venner.       Kommer den dagen de er borte, og ein sitter igjenn med bare minner .

Du beskriver en situasjon som mange "kjenner seg igjenn i" men som kanskje virker totalt ukjent for deg.  ?    Du er kanskje ikkje vant til å forholde deg til å ha mange mennesker ( inkl. barn )  rundt middagsbordet på  en julaften  ?

 

   

         

Endret 25. desember 2018 av Anonym Bruker

[Gjest IommI]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lå på sofaen og gråt. Har ingen å feire jul med.
Ganske patetisk, men godt at det er over.

Anonymkode: 82307...eb3

Seriøst? Jeg syns det var og er kjempe deilig å være alene. Ingen sutring, sipping, diskusjoner, krangling, slossing... å være alene er fantastisk! 😁

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

For første gang invitert besteforeldre , onkler,tanter,kusiner og din mor.    Du hadde  tydelegvis forbredt deg på "storinnrykk" til julekvelden ,og kanskje hadde du noen forventninger.  ?   Julekvelden fortonet seg med andre ord litt annerledes en du var vant til , og enda opp med tårer og opprør, skuffelse.    

Juleaften er utvilsamt barnas dag, og ein bør ikkje har fokus på det "perfeksjonismen" i julen, men sette pris på tiden ein får ha saman med familie, venner.       Kommer den dagen de er borte, og ein sitter igjenn med bare minner .

Du beskriver en situasjon som mange "kjenner seg igjenn i" men som kanskje virker totalt ukjent for deg.  ?    Du er kanskje ikkje vant til å forholde deg til å ha mange mennesker ( inkl. barn )  rundt middagsbordet på  en julaften  ?

 

   

         

Ts ba vel ikke om en fortolkning av hverken kvelden eller seg selv, ei heller belæring fra noen. Gadd ikke lese hele teksten din da jeg skjønte hvor det bar. Føler du deg som en intelligent og bedre menneske av å sitte på KG og leke bedreviter? 

Anonymkode: 4dc5d...56e

[Gjest Anonym Bruker]

18 minutter siden, IommI skrev:

Seriøst? Jeg syns det var og er kjempe deilig å være alene. Ingen sutring, sipping, diskusjoner, krangling, slossing... å være alene er fantastisk! 😁

Er man vant til å vera alene de øvrige 364 dagene i året ,så spiller det vel ikkje noen rolle.   (Kjem forøvri  også  litt an på  alenestiuasjonen man  er i)

  Mange som er alene trivest oftest best i eget selskap, og kan ha problemer med å forholde seg til mange mennesker rundt seg.     De er vant til å ha det på sin måte og eget rituale i hjemmet  

Endret 25. desember 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Hvor gamle er disse kusinene dine ts? Best å bare lære dem at verden faktisk er urettferdig. 

Anonymkode: de8ca...867

[Gjest Anonym Bruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts ba vel ikke om en fortolkning av hverken kvelden eller seg selv, ei heller belæring fra noen. Gadd ikke lese hele teksten din da jeg skjønte hvor det bar. Føler du deg som en intelligent og bedre menneske av å sitte på KG og leke bedreviter? 

Anonymkode: 4dc5d...56e

Nei, TS ba ikkje om noen fortolkning av julekvelden .    Den  har hun tydelegvis forsøkt å gjera greie for selv.   

Ellers hyggeleg at du tok deg tid å lese "bare litt" av teksten !🎅

Hun beskriver en Julekveld som utvilsamt mange "kjenner seg igjenn i " .    Når vi  til tider var  25 stk rundt middagsbordet m/ besteforeldre  på Juleaften og deriblandt m/ 10 barn,banrnebarn  i alderen 3-12 år så har vi kanskje noen felles opplevelser som ein ikkje bør vera foruten,og en uforglemmelse opplevelse.    

         

Endret 25. desember 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Her var det kaos fra vi sto opp til vi la oss. Unger som tydeligvis ville vært andre steder, ingenting var bra nok. Så jeg kjenner at jeg har lyst til å kutte ut julen.

Anonymkode: 64e0d...fd0

[Gjest IommI]

25 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Er man vant til å vera alene de øvrige 364 dagene i året ,så spiller det vel ikkje noen rolle.   (Kjem forøvri  også  litt an på  alenestiuasjonen man  er i)

  Mange som er alene trivest oftest best i eget selskap, og kan ha problemer med å forholde seg til mange mennesker rundt seg.     De er vant til å ha det på sin måte og eget rituale i hjemmet  

🙄 Jeg misliker bedrevitere. 

[Gjest Anonym Bruker]

😠

2 minutter siden, IommI skrev:

🙄 Jeg misliker bedrevitere. 

Og missliker kverulanter !😫

Endret 25. desember 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Hadde en utrolig hyggelig julaften! Det var min samboer og jeg, moren hans, søsteren min og pappa. Vi spiste god mat hvor alt var hjemmelaget, svigermor ordnet med surkål og ribbe, jeg ordet med pinnekjøtt, potetstappe, kålrabistappe, rødkål, kokte poteter, riskrem og rød saus. Stresset ikke i et eneste sekund i går, bare kos! 

Etter middagen så åpnet vi gaver, og deretter spiste vi dessert. Når gavene var åpnet og desserten spist, så spilte vi spill sammen og hadde det utrolig morro! 

Vi holdt på til kl 0230 i natt fordi vi hadde det så hyggelig sammen! 

Denne julaften går inni boka som en av de beste 😊 

Anonymkode: 68b6a...7da