Er det vanlig

[AnonymBruker]

å oppleve stor personlighetsendring når man åpner opp om tunge ting man har gått og bært på et langt liv.

 

Man endrer seg til det bedre og tør i større grad si sin hjertens mening der man tidligere var taus

Nye kanaler inni en selv åpnes mens andre lukkes for alltid. Men enkelte mennesker misliker at de ikke kan overstyre meg lenger. 

 

 

Anonymkode: e69d7...3ce

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

å oppleve stor personlighetsendring når man åpner opp om tunge ting man har gått og bært på et langt liv.

 

Man endrer seg til det bedre og tør i større grad si sin hjertens mening der man tidligere var taus

Nye kanaler inni en selv åpnes mens andre lukkes for alltid. Men enkelte mennesker misliker at de ikke kan overstyre meg lenger. 

 

 

Anonymkode: e69d7...3ce

Tror ikke man endrer personlighet, men kanskje oppfatning og syn på ting. Kanskje en lettelse og falske tanker om at man har endret seg? Det er jo et stort steg å ta for en som alltid har holdt ting inne. 

Har en venninne som går igjennom det samme. Jeg har alltid ønsket henne godt og hatt henne veldig nært hjertet. Plutselig begynte hun å oppfatte andre som at de tråkker på henne og ikke tålte at hun satt ned foten....

Sannheten er at hun ble veldig defensiv, forvrengte ting andre sa og tråkket på andre i tillegg skulle alle andre ta hensyn til hennes behov og følelser, fordi hun mente at det var det hun hadde gjort hele veien med andre. Det var ikke at andre rundt ikke tolererte endringene, men hun ble rett og slett stygg i munn mot mennesker som ikke var 100% enig med hun og som hun kunne bruke som dørmatte. Akkurat som om hun skulle ta igjen for noe. 

Hun gikk fra det herligste, mest godhjertede menneske jeg kjente til noe helt annet. Jeg er fortsatt utrolig glad i venninnen min og ønsker henne alt godt. Vis hun har det bedre med seg selv slik hun er nå, så kan jeg ikke være annet enn glad på hennes veier, selv om hun nok har mistet folk som virkelig er glad i henne. 

Poenget er vel at man fort kan sette opp en mur mot de som virkelig betyr noe når man åpner seg opp slik. Ofte er ikke reaksjonen man forventer av andre, lik den man får, selv om den virkelige reaksjonen ikke er feil. 

Gi de rundt deg litt tid samt deg selv. Det er en stor påkjenning å åpne seg opp når man ikke har gjort det før. 

 

Anonymkode: 07b93...ff9

[AnonymBruker]

Jeg har nylig opplevd selv det du beskriver her. Jeg har vært preget av en tung oppvekst med mangr onde minner som jeg aldri har delt før. Nå det siste året har jeg snakket med kjærrsten min om det og psykolog. Dette har hjulpet veldig! Jeg har blitt en helt annen person, på en bedre måte. Jeg er mer utadvent, ikke redd for å si meningene mine, ikke redd for å dumme meg ut osv.

Hvorfor spørr du egentlig? 

Anonymkode: 80c0a...f7e

[AnonymBruker]

Både vanlig og uvanlig. Min erfaring er at noen typer mennesker som går til psykolog plutselig mister alt de har av filter og tror plutselig at de vet alt mye bedre enn andre og at deres følelse av hvordan ting er overstyrer realiteten og folk rundt. Og da støter de mennesker som har støttet de gjennom all dritten og akseptert de med ALLE feil og mangler de har. Men det er kanskje like greit for da kan endelig de som har vært der alltid få en pause og gi slipp på all negativiteten og maset som disse personene har ført med seg.

Anonymkode: bea03...56a