Skjev verdi på gavene, vi gir ikke så mye som de andre

[AnonymBruker]

I familien til mannen gir de veldig dyre gaver, og vi orker rett og slett ikke følge opp kjøpepresset. Vi kjøper for ca. 300 til nevøer og nieser, og ca. det samme til våre voksne søsken med partner. Til foreldrene våre legger i litt mer, ca. 600 kroner.

Av svigerinne med familie får vi gaver til rundt 1500-2000 kroner, og av svigers til mange tusen. Vi har prøvd å hinte om at vi ikke ønsker så dyre gaver, at det heller kan være litt symbolske gaver. 

Jeg ser jo også av svigerfamilien får veldig dyre gaver fra andre, så det er ikke bare de som gir dyrt.

Det er jo ikke noe gøy når vi ikke greier/ønsker å henge med på kjøpefesten, og vi er ganske nøysomme av oss og føler ikke det er så mye vi trenger heller. Orker ikke å bruke 20.000 på julegaver ingen trenger, alle i familien er godt etablerte og har skapene fulle av ting.

Flere som kjenner seg igjen? Noen fra "den andre siden", hva tenker dere om de som ikke gir så det svir?

Anonymkode: 6c931...734

[Ild]

Hei! Vi har det også sånn, ønsker ikke helt kanakas kjøpefest . For min del har følelsen gått over; vi har sagt fra, de er voksne og kan gjøre som de vil. 

[Zaga]

Jeg gir ikke så mye jeg heller. Gir ca. 700 kroner til mamma og 700 kroner til pappa og 700 kroner til broren min. Og hundesnaks til hundene mine med forskjellig sum hvert år. De er dem eneste jeg kjøper gaver til siden jeg bare er alene. Så gir ikke så mye. 

Men det er tanken som teller uansett.

😊

[AnonymBruker]

Vi har det likkens med hans familie. Men det går fint! Vi har nok best råd av de, men prioriterer andre ting enn skapfyll. 

Anonymkode: 58cd6...f74

[Duftavsommerregn]

Gaver er veldig vanskelig å gi idag, de fleste som jeg kjenner har det aller meste, jeg fikk noen flotte gaver! Personlige ting som noen har lagt sin skjel i for å lage, det setter jeg virkelig pris på, uten at gavene koster skjorten. Jeg gir til barna som studerer i rikt monn, det fortjener de. Men forventer ikke å få det samme tilbake, overhodet ikke. Ble paff da jeg fikk den gaven av en som jeg ikke hadde forventet det fra, og  jeg kommer til å si ifra at dette går ikke  . Det er den lille oppmerksomheten som gjelder, ikke gi veldig dyre gaver selv om man kan. Unntaket for meg er "barna" som studerer, som jeg vet trenger helt spesifikke ting.

Nå har selskapet trukket seg tilbake, og jeg sitter her og smaker på en fortreffelig Wiskey, og tenker litt "wow for en kveld det har vært med familien" minner som varer livet ut. Har svidd av noen tusen på gaver, bryr meg ikke. Har gledet mange med det, og jeg har råd til det.

Endret 25. desember 2018 av Duftavsommerregn

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I familien til mannen gir de veldig dyre gaver, og vi orker rett og slett ikke følge opp kjøpepresset. Vi kjøper for ca. 300 til nevøer og nieser, og ca. det samme til våre voksne søsken med partner. Til foreldrene våre legger i litt mer, ca. 600 kroner.

Av svigerinne med familie får vi gaver til rundt 1500-2000 kroner, og av svigers til mange tusen. Vi har prøvd å hinte om at vi ikke ønsker så dyre gaver, at det heller kan være litt symbolske gaver. 

Jeg ser jo også av svigerfamilien får veldig dyre gaver fra andre, så det er ikke bare de som gir dyrt.

Det er jo ikke noe gøy når vi ikke greier/ønsker å henge med på kjøpefesten, og vi er ganske nøysomme av oss og føler ikke det er så mye vi trenger heller. Orker ikke å bruke 20.000 på julegaver ingen trenger, alle i familien er godt etablerte og har skapene fulle av ting.

Flere som kjenner seg igjen? Noen fra "den andre siden", hva tenker dere om de som ikke gir så det svir?

Anonymkode: 6c931...734

Gaver gir man av omtanke og kjærlighet. Å henge seg opp i pris er umoralsk. 

Anonymkode: eadd6...576

[Duftavsommerregn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gaver gir man av omtanke og kjærlighet. Å henge seg opp i pris er umoralsk.

 Så enig, fikk et fotobok av en slektning, med bilder jeg knapt viste eksisterte! Laget så knakende godt til, med kommentarer og minnetekster som jeg kommer til å ha med meg resten av livet. Koster sikkert ikke all verden, men den beste gaven jeg har fått på mange år. Det er kreativiteten, omtanken som er alt! Hun skulle bare visst hvor rørt jeg egentlig ble, men som den tøffe mannen jeg er kunne jeg ikke vise det  , men takket ærbødig for gaven.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

 Så enig, fikk et fotobok av en slektning, med bilder jeg knapt viste eksisterte! Laget så knakende godt til, med kommentarer og minnetekster som jeg kommer til å ha med meg resten av livet. Koster sikkert ikke all verden, men den beste gaven jeg har fått på mange år. Det er kreativiteten, omtanken som er alt! Hun skulle bare visst hvor rørt jeg egentlig ble, men som den tøffe mannen jeg er kunne jeg ikke vise det  , men takket ærbødig for gaven.

Takk for kvelden beste innlegg, og for at du har ryggrad til å dele

Anonymkode: eadd6...576

[AnonymBruker]

Jeg er ikke opptatt av pris. Jeg kjøper noe jeg vet det barnet eller den voksne vil ha glede av og jeg er ikke opptatt av om andre gir eller får dyrere gaver. Vi har ulikt utgangspunkt og det vet alle. Folk må slutte å ta alt så innover seg. Ting trenger ikke være urettferdig selv om det er ulikt. 

Anonymkode: 7c7a5...7af

[exictence]

Vi gir ca 300 til nevøer og nieser som er barn under 15.

Ellers gir vi ingen ting.

[Sizz-]

Altså, om min søster eller venninne gir meg en gave til 1000kr eller 150kr bryr jeg meg fint lite om. Jeg regulerer ikke mitt julegaveinnkjøp av den grunn. 

Synes det er en uting å absolutt skal handle etter pris og ikke etter hva folk trenger eller ønsker seg. Det er virkelig tanken som teller, og selv om jeg tjener ok så gidder jeg ikke bruke mer penger på julegaver enn nødvendig bare for å matche alle andres. Det blir for dumt. 

Finner jeg en perfekt gave som koster «bare» 150kr, så kjøper jeg det. Og bare det. Legger ikke til noe bare for prisens skyld. Er det rart det er kjøpehysteri hvert år egentlig.? 

Endret 26. desember 2018 av Sizz-