«Du er ikke pappaen min»

[AnonymBruker]

Har en gutt på 8 år som gjerne bruker denne frasen mot både faren sin samboer og min samboer. Han har et veldig godt forhold til begge to og vanligvis så er ting helt uproblematisk mellom dem.

 

Det skjer kun når vi foreldre ikke er til stede, og gjerne når barnet skal teste grenser. Hvis samboeren min feks gir han beskjed om å komme opp av bassenget så kan han få til svar «du bestemmer ikke for du er ikke pappaen min!».

 

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, men vi er litt usikre på hva som er riktig å svare når han sier sånt. Har noen opplevd det, eller har noen et godt svar?

 

Vi skal såklart sette oss ned og snakke skikkelig med han sammen på en ordentlig måte, men dette er gjerne et svar som kommer i kampens hete og sikkert er lett for barnet å dra fram igjen neste gang han får en beskjed.

Anonymkode: d0e78...9c4

[Duff]

Nei jeg er ikke faren din men jeg er en voksen mann som bor her sammen med deg og jeg har lov til å bestemme at...

etterpå kan man snakke om at man er glad i barnet 

[AnonymBruker]

Forklar at de voksne bestemmer alltid. Gi han også en betryggelse, han høres usikker ut på relasjoner. Vær flinkere på å si at dere er glad i han osv.

Anonymkode: 217f6...66a

[AnonymBruker]

Er en frase de fleste unger kommer med har jeg på følelsen for å teste grenser. De kan jo for eksempel si: "Nei, men jeg bestemmer allikevel."

Anonymkode: 21555...ad9

[Gjest Dævendøtte]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, men vi er litt usikre på hva som er riktig å svare når han sier sånt. Har noen opplevd det, eller har noen et godt svar?

Det er jo sant, det som gutten sier. Synes ikke dere skal henge dere opp i at det er uakseptabelt, sånn kommer fra barnemunn noen ganger.

Da er det bare å svare som andre har sagt her, nei, jeg er ikke faren din, men fortsatt er det jeg som bestemmer.

Edit... eller som jeg kunne ha svart, nei, jeg er ikke faren din og det er jeg jammen glad for 😅 

Endret 24. desember 2018 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en gutt på 8 år som gjerne bruker denne frasen mot både faren sin samboer og min samboer. Han har et veldig godt forhold til begge to og vanligvis så er ting helt uproblematisk mellom dem.

 

Det skjer kun når vi foreldre ikke er til stede, og gjerne når barnet skal teste grenser. Hvis samboeren min feks gir han beskjed om å komme opp av bassenget så kan han få til svar «du bestemmer ikke for du er ikke pappaen min!».

 

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, men vi er litt usikre på hva som er riktig å svare når han sier sånt. Har noen opplevd det, eller har noen et godt svar?

 

Vi skal såklart sette oss ned og snakke skikkelig med han sammen på en ordentlig måte, men dette er gjerne et svar som kommer i kampens hete og sikkert er lett for barnet å dra fram igjen neste gang han får en beskjed.

Anonymkode: d0e78...9c4

Åh, den er standard for alle som bor med noen som ikke er ens foreldre. Kjenner også til barn som bruker det på skolen, min veldig mye yngre bror bruker det også på meg! 

Jeg svarer rolig at "nei, jeg er ikke moren din, men det er jeg som har ansvar for deg nå så da blir det som jeg bestemmer." 

Anonymkode: 33c86...e6f

[AnonymBruker]

Ser de fleste tipsene er det som allerede blir svart. Det fungerer dessverre ikke like bra i praksis og har ikke så veldig stor effekt 😅 Men det hadde kanskje vært likt uansett hva som ble sagt?

 

TS

Anonymkode: d0e78...9c4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser de fleste tipsene er det som allerede blir svart. Det fungerer dessverre ikke like bra i praksis og har ikke så veldig stor effekt 😅 Men det hadde kanskje vært likt uansett hva som ble sagt?

 

TS

Anonymkode: d0e78...9c4

Jeg regner med at dere snakker med barnet utenom disse situasjonene? Det er jo mange tilfeller og kontekster der det er andre enn akkurat foreldrene som bestemmer. På skolen er det lærerne, på bussen får bussjåføren lov til å si at noe er uakseptabelt osv. Jeg hadde fullstendig mistet lysten på å ta noe ansvar for stebarnet hvis han holdt på slik over tid. 

Anonymkode: 32110...4c9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser de fleste tipsene er det som allerede blir svart. Det fungerer dessverre ikke like bra i praksis og har ikke så veldig stor effekt 😅 Men det hadde kanskje vært likt uansett hva som ble sagt?

 

TS

Anonymkode: d0e78...9c4

Har de forsøkt å si 'nei, men jeg er like glad i deg som om du skulle vært sønnen min'?

Anonymkode: f167f...2f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser de fleste tipsene er det som allerede blir svart. Det fungerer dessverre ikke like bra i praksis og har ikke så veldig stor effekt 😅 Men det hadde kanskje vært likt uansett hva som ble sagt?

 

TS

Anonymkode: d0e78...9c4

Det har ikke noe å si om en er ens forelder, så lenge en voksen har ansvar så kan en voksen bestemme. Du må bare lære han den delen der. Også må den voksne mange ganger overse slike utsagn, bare svare at det der fungerer ikke på meg. 

Anonymkode: 33c86...e6f

[AnonymBruker]

Husker jeg overhørte min bror si det til en lærer på skolen, fikk svart han med litt humor og har ikke hørt utsagnet siden. Likevel så kan han ha vokst det fra seg her da. 

Svarte "haha, tror du ikke læreren din vet at hun ikke er moren din? Du sier det jo ganske ofte mener jeg." Kanskje litt annet når man som storesøster sier sånt, men husker han ble flau og lo litt av seg selv.

Anonymkode: 33c86...e6f

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med at dere snakker med barnet utenom disse situasjonene? Det er jo mange tilfeller og kontekster der det er andre enn akkurat foreldrene som bestemmer. På skolen er det lærerne, på bussen får bussjåføren lov til å si at noe er uakseptabelt osv. Jeg hadde fullstendig mistet lysten på å ta noe ansvar for stebarnet hvis han holdt på slik over tid. 

Anonymkode: 32110...4c9

Jeg kjenner en mann som ble sammen med en dame, hun hadde en liten baby. Han tok seg av denne jenta som det skulle være sin egen datter, han ga alt for henne. Da hun ble fjorten år, hadde de en krangel. Hun skrek til ham at han var faen ikke faren hennes, så han hadde ikke noe han skulle ha sagt. 

Han ble så såret og lei seg at han flyttet fra begge to og så seg aldri tilbake. Jeg ble litt målløs da han fortalte meg dette, men han var ikke til å rokke og mente han hadde gjort det han følte han selv måtte. Han fortalte dem aldri grunnen til at han flyttet fra de, han bare pakket og dro. Kanskje litt drastisk, men han ble så såret at han ikke klarte å bo sammen med de lengre.

[AnonymBruker]

«Nei, jeg er ikke pappaen din, men jeg er en voksen som er glad i deg og har ansvar for deg, og nå har jeg bestemt at (vi skal ut av bassenget og dra hjem for å spise middag).»

Anonymkode: 86411...0a2

[AnonymBruker]

Og min 5-åring sier under krangler at hun skal finne seg en ny mamma 😂 

De gjør det for å teste grenser. Og til du over med historien om mannen som ble så såra at han flyttet: jenta i hans tilfelle fikk bevist akkurat hva hun var ute etter - at "pappa" gir opp ved den minste motstand. Det å tørre å si slike ting til (ste)foreldre, er bare et tegn på at barnet er trygg på og glad i personen 

Anonymkode: 22861...302

[AnonymBruker]

"nei det er jeg ikke. Men nå som mamma ikke er her bestemmer jeg" 

Anonymkode: 7dae7...546

[AnonymBruker]

"Nei heldigvis er jeg ikke det! Mine barn oppfører seg nemlig!"

Anonymkode: a6b94...f92

[minister-mio]

Det er jo bare å konstanterer fakta. «det stemmer at jeg kjenner pappaen din, nå opp av bassenget med deg»

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre og har vært det i 17 år. I tillegg har vi et felles barn.

Den eneste av de fire som noen gang har sagt sånt til meg er min egen datter. Hun har flere ganger sagt at hun skulle ønske hun hadde en annen mamma, tatt på seg skoene (som 3-åring) og skulle ut for å finne en annen mamma.

Stebarna har aldri dratt "du er ikke mammaen min"-kortet. Hadde de gjort det hadde jeg vel bare svart at jeg skjønte at de ikke likte avgjørelsen min, og at det var helt riktig at jeg ikke var mammaen deres, men at det allikevel ble som jeg hadde sagt eller noe lignende.

Jeg hadde på en måte forventet at ihvertfall en av dem skulle si noe sånt, men som sagt - det kom aldri. Nå er alle voksne, så NÅ tror jeg ikke det kommer.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og min 5-åring sier under krangler at hun skal finne seg en ny mamma 😂 

Anonymkode: 22861...302

Det sier min 4-åring til meg også 😅 og faren... Senest i helgen tok hun på seg sko og skulle ut å finne en ny og bedre pappa 😛 Årsak: hun fikk ikke sjokoladenisse før frokost.. 

Tror det handler om å teste grenser og bygge trygghet. Grenser = trygghet for barn  Jeg tenker at det kanskje viser at barnet er trygg på sine steforeldre og tester om de orker å «stå i det»! 

Anonymkode: b07b8...b95

[AnonymBruker]

13 timer siden, Dævendøtte skrev:

Jeg kjenner en mann som ble sammen med en dame, hun hadde en liten baby. Han tok seg av denne jenta som det skulle være sin egen datter, han ga alt for henne. Da hun ble fjorten år, hadde de en krangel. Hun skrek til ham at han var faen ikke faren hennes, så han hadde ikke noe han skulle ha sagt. 

Han ble så såret og lei seg at han flyttet fra begge to og så seg aldri tilbake. Jeg ble litt målløs da han fortalte meg dette, men han var ikke til å rokke og mente han hadde gjort det han følte han selv måtte. Han fortalte dem aldri grunnen til at han flyttet fra de, han bare pakket og dro. Kanskje litt drastisk, men han ble så såret at han ikke klarte å bo sammen med de lengre.

Han må jo ha komplekser av en eller annen art. En voksen som er trygg på seg selv tåler å stå i det. 

Anonymkode: 8c796...858