kjæreste > venner

[Lalibita]

Jeg er ei jente på 21 år som rett og slett synes det er mer ork enn koselig når venninner spør om å henge. Jeg vil alltids heller ligge inne med kjæresten enn å være med på jentekvelder osv.

Har ei god barndomsvenninne som jeg gjerne henger med, vi har et så avslappet forhold, kan spørre om å kjøre en tur så gjør vi det, kan avlyse uten at det blir sure miner osv.

Mens med de andre jentevenninene mine blir de alltid «sure» hvis jeg sier jeg er opptatt med noe annet, og jeg har virkelig ikke noe behov for å henge med de.

Føler meg utrolig slem, men har rett og slett ikke behov. Har familien min, kjæresten min og barndomsvenninnen min og det er liksom nok for meg🤔Noen flere som har det slik?

[AnonymBruker]

Jeg synes personlig vennskap er noe av det viktigste i livet. Kanskje spesielt når man er i forhold. Det er jo vanlig i begynnelsen å henge som erteris med kjæresten, men jeg har aldri forstått meg på konseptet med å smelte i ett med kjæresten sin gjennom hele forholdet. Vi er vel alle forskjellig sånn sett.

Det er tross alt vennene som er der for deg hvis forhold går skeis f.eks. Skjønner godt at venninnene dine blir skuffet. De føler vel gjerne behov for å se deg litt oftere på tross av at du ikke føler det behovet. Antar dere var sammen ganske ofte før forholdet/når du er singel? Kjenner folk som har det som deg og ikke har like mye behov for sosialt samvær ellers når de er i et forhold. Noen av de er sjelden singel.

Anonymkode: 922a2...c88

[hm0010]

Skjønner veldig godt hva du mener! Mye mer fristende å ligge inne sammen med kjæresten enn å være ute med venninner. Skal dog sies at venninnene mine ikke var noe greie. Nå sitter jeg igjen med ingen venninner og skulle gjerne hatt noen og å være med utenom kjærasten min, greit med litt variasjon i blant...

Sett av litt tid sammen med venninnene dine du. Jeg lover at du kommer til å angre dersom de slutter å spørre deg om å være med på ting osv. 

[Lalibita]

4 timer siden, hm0010 skrev:

Skjønner veldig godt hva du mener! Mye mer fristende å ligge inne sammen med kjæresten enn å være ute med venninner. Skal dog sies at venninnene mine ikke var noe greie. Nå sitter jeg igjen med ingen venninner og skulle gjerne hatt noen og å være med utenom kjærasten min, greit med litt variasjon i blant...

Sett av litt tid sammen med venninnene dine du. Jeg lover at du kommer til å angre dersom de slutter å spørre deg om å være med på ting osv. 

Uff, ser den! 

Skal sies at jeg faktisk blir med på ting, hvert fall inni mellom. Men behovet mitt for å bli med er aldri tilstede. Prøver å være engasjert og ha det gøy men er bare barndomsvenninnen min jeg kan være meg selv 100% med. Henne har jeg behov for å være med. 

For meg er det hvertfall viktig med en god venn, kjæreste og familie. 

[Lalibita]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes personlig vennskap er noe av det viktigste i livet. Kanskje spesielt når man er i forhold. Det er jo vanlig i begynnelsen å henge som erteris med kjæresten, men jeg har aldri forstått meg på konseptet med å smelte i ett med kjæresten sin gjennom hele forholdet. Vi er vel alle forskjellig sånn sett.

Det er tross alt vennene som er der for deg hvis forhold går skeis f.eks. Skjønner godt at venninnene dine blir skuffet. De føler vel gjerne behov for å se deg litt oftere på tross av at du ikke føler det behovet. Antar dere var sammen ganske ofte før forholdet/når du er singel? Kjenner folk som har det som deg og ikke har like mye behov for sosialt samvær ellers når de er i et forhold. Noen av de er sjelden singel.

Anonymkode: 922a2...c88

Jeg har egentlig aldri vært sånn «venninne-type», alltid vært på utkikk etter kjærligheten og trives godt med å bare være meg og kjæresten🤔Som sagt har jeg denne barndomsvenninna mi som jeg gjerne prioriterer og er med henne mye, kan ikke det være nok? Føler at man måå være en del av en stor jentegjeng og bruke penger på café og alkohol og mat og legge ut fine bilder på insta for å ha et vellykket sosialt liv.

Men for meg innebærer det min barndomsvenninne, kjæreste og familie. Er 21 år men høres ut som jeg er 40😅

[AnonymBruker]

Vennskap varer evig om du vanner det. Kjærlighet kan holdes liv i en tid om du vanner det.

Å droppe venner for kjærlighet er utrolig dumt.

Anonymkode: afa71...8fa

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vennskap varer evig om du vanner det. Kjærlighet kan holdes liv i en tid om du vanner det.

Å droppe venner for kjærlighet er utrolig dumt.

Anonymkode: afa71...8fa

For noe tull, dette gjelder jo både vennskap og forhold.

Jeg er lik deg TS, og akseptert at jeg er sånn. Nå har jeg liker bort de overfladiske vennenene, og de som ikke gir meg noe særlig. Sitter igjen med 3 stk, hvor 2 av dem er naturlig at jeg bare ser 1 gang og 2 i året. Siste prøver jeg og prioritere innimellom for at det ikke skal dø ut. Kjenner heller aldri selv behovet. Tenker vi bare er introverte.

Anonymkode: 11c82...db0

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vennskap varer evig om du vanner det. Kjærlighet kan holdes liv i en tid om du vanner det.

Å droppe venner for kjærlighet er utrolig dumt.

Anonymkode: afa71...8fa

Man har ingen garantier med noen av relasjonene man har her i livet. For meg er det naturlig å bruke mindre tid med venner, og mer tid med familien etterhvert som jeg blir eldre. Og familie inkluderer selvfølgelig kjæresten min.

Anonymkode: 66886...d8d

[Hjärtat]

Behovet for venner og å ha mange rundt seg er selvfølgelig ulikt fra person til person. Personlig synes jeg vennene mine er gull verdt, og for eksempel etter ferie med kjærester hvor vi har gått oppå hverandre i mange uker, synes jeg det er veldig deilig med andre impulser. Men jeg kan også synes det letteste og mest behagelige er å være hjemme med sambo, men når jeg først kommer meg ut, er det jo nesten alltid både gøy og energigivende.

[FrodeF]

Jeg synes du skal si dette til venninnene dine så de slipper å være der for deg NÅR det blir slutt med typen. 

[Menchit]

1 time siden, Lalibita skrev:

Jeg har egentlig aldri vært sånn «venninne-type», alltid vært på utkikk etter kjærligheten og trives godt med å bare være meg og kjæresten🤔Som sagt har jeg denne barndomsvenninna mi som jeg gjerne prioriterer og er med henne mye, kan ikke det være nok? Føler at man måå være en del av en stor jentegjeng og bruke penger på café og alkohol og mat og legge ut fine bilder på insta for å ha et vellykket sosialt liv.

Men for meg innebærer det min barndomsvenninne, kjæreste og familie. Er 21 år men høres ut som jeg er 40😅

Du kommer nok til å bli litt overrasket hvis du tror 40 åringer ikke gidder å " henge" med venner 😂 Riktig nok er sikker ikke så mange 40 åringer som vil bruke ordet "henge", men de fleste av mine venninner, som har både mann og barn bruker en god del tid med venner. Skal sies at nesten alle har større/voksne barn, da er jo man litt friere.

[AnonymBruker]

Nå er du og kjæresten din alt for hverandre, og det er naturlig at du vil være så mye med han som mulig. Det er og bedre med få gode venner, enn mange overfladiske bekjentskaper. Samtidig er det dumt å kutte kontakt med alle venninnene dine. Det kan komme perioder i livet der du vil savne en stor venninnegjeng, og flere venner å spille på. Du må finne en god balanse mellom ditt behov for å bare være med kjæresten, og venner. Sier ikke at du alltid skal være med de, du må kunne si nei og, men det finnes en balanse. 

 

Jeg og min kjæreste (eller mann) har vært sammen i 13år, vi ble sammen i starten av tjueårene. I begynnelsen ville vi være bare oss, men vi holdt fortsatt kontakt med venner og pleide de forholdene og, sammen og på hver vår kant. Det er jeg glad for nå! Det er deilig å ha en venninnekveld borte fra mannen min (unger og hverdagsliv) det er deilig å slappe av alene når han er med sine venner. Det er fint å gå ut med andre vennepar, spise god middag med andre..snakke med andre. Nye impulser og oppleve ting. Det er og fint å ha venner med barn som vi henger sammen med. 

Kjæreste er viktig, men det er og viktig å ta vare på gode vennskap. Livet forandrer seg, og det kommer en tid der man gjerne vil ha venner og setter pris på vennskap. Heldigvis trenger ikke ett forhold å utelukke gode venner! Men det krever at man gjør en innsats selv. Det kan jo tenkes at dine venner etterhvert blir lei av å alltid bli avvist og. Vennskap må pleies det og! Og det går begge veier! 

Anonymkode: 71fa1...072

[Lalibita]

3 timer siden, FrodeF skrev:

Jeg synes du skal si dette til venninnene dine så de slipper å være der for deg NÅR det blir slutt med typen. 

Veldig bastant svar, er ikke noe «når» her nei☺️

Men utifra tråden ser det sikkert ut til at jeg ikke er med vennene mine, men det er jeg, blir med på fester og jentekvelder inni mellom men det jeg ville frem til er at jeg ikke har noe behov for det. Og at vennene mine blir furt de gangene jeg sier at jeg har andre planer, ikke alle er like.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen sånne "venninner" som deg. Damer som kun er med venninner når de er singel og driter i venninnene sine sekundet de får seg kjæreste. Så setter de seg som et klistremerke på kjæresten og parkerer i sofaen. Etterhvert blir kjæresten drittlei av det sedate sofalivet og uselvstendigheten deres: dumper frk klistremerke som da står der: venneløs og kjæresteløs. Så begynner hun febrilsk å ringe venninner igjen, så hun har noen vikarer som kan gi henne oppmerksomhet og ikke minst skaffe seg noen kanaler ut av huset så hun kan finne ny type hun kan klistre seg fast på. Copy-paste-copy-paste. Enig med @FrodeF: fortell venninene dine at du egentlig ikke bryr deg om dem, så de kan bli kvitt deg først som sist.

Anonymkode: d6a96...d09

[Gjest O.G.]

På 24.12.2018 den 0.26, Lalibita skrev:

Jeg er ei jente på 21 år som rett og slett synes det er mer ork enn koselig når venninner spør om å henge. Jeg vil alltids heller ligge inne med kjæresten enn å være med på jentekvelder osv.

Har ei god barndomsvenninne som jeg gjerne henger med, vi har et så avslappet forhold, kan spørre om å kjøre en tur så gjør vi det, kan avlyse uten at det blir sure miner osv.

Mens med de andre jentevenninene mine blir de alltid «sure» hvis jeg sier jeg er opptatt med noe annet, og jeg har virkelig ikke noe behov for å henge med de.

Føler meg utrolig slem, men har rett og slett ikke behov. Har familien min, kjæresten min og barndomsvenninnen min og det er liksom nok for meg🤔Noen flere som har det slik?

 

På 24.12.2018 den 5.52, Lalibita skrev:

Jeg har egentlig aldri vært sånn «venninne-type», alltid vært på utkikk etter kjærligheten og trives godt med å bare være meg og kjæresten🤔Som sagt har jeg denne barndomsvenninna mi som jeg gjerne prioriterer og er med henne mye, kan ikke det være nok? Føler at man måå være en del av en stor jentegjeng og bruke penger på café og alkohol og mat og legge ut fine bilder på insta for å ha et vellykket sosialt liv.

Men for meg innebærer det min barndomsvenninne, kjæreste og familie. Er 21 år men høres ut som jeg er 40😅

Jeg har kjent mange slike trengende kvinner som deg i min tid og de har en ting til felles: De kommer rekende tilbake når forholdene deres skranter. 

Endret 25. desember 2018 av O.G.