AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #1 Skrevet 23. desember 2018 Hei! Jeg må først si at jeg ikke ønsker å kritisere eller støte noen. Jeg ønsker bare å få mer forståelse. Jeg har en venn som er ufør, og jeg har noen ting jeg ønsker å lufte. Hun er veldig sosial og ønsker å finne på noe ofte. Jeg synes det er fint å ha noen å gjøre ting sammen med. Men jeg merker at det er en del ting som irriterer. Hun er veldig selvsentrert, spør veldig lite om det som skjer i mitt liv. Hvis jeg har det kjipt på noen måte, så er det lite sympati å hente. Hun har også veldig liten forståelse for at jeg blir sliten av jobben, og at jeg ikke orker å finne på noe hele tiden. Men jeg skal ha veldig medfølelse med henne, pga. hvor vanskelig hun har det som er ufør. Og jeg har virkelig spurt henne masse om dette og lyttet masse. Jeg vet ikke hvordan der er å være i hennes situasjon, men jeg stusser litt over at hun er ute på ting hver dag, gjerne flere ting, kjører lange turer osv., og har aldri avlyst en avtale. Også klarer hun ikke jobbe i det hele tatt? Belær meg gjerne, dere som kjenner dere igjen. Kan det være at hun ikke takler å høre for mye om andres liv pga. noe psykisk? Flere som har slike venner? Anonymkode: 1b2e9...9ca
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #2 Skrevet 23. desember 2018 Senk skuldrene og pust med magen. Slik er de aller fleste uføre. Tror faktisk det du ramser opp her er kriteriene for å bli ufør. Og så har de tilleggsdiagnoser som vondt I vondten. Desto yngre de er, desto sterkere er symptomene. Anonymkode: bd0c7...5e9 14
Pipaluk Skrevet 24. desember 2018 #3 Skrevet 24. desember 2018 Kanskje hun føler på en sorg over å stå utenfor arbeidslivet og at det derfor blir sårt å høre om din hverdag? Hun har kanskje ikke så mye spennende å fortelle og blir redd for at du skal spørre «og du, hva har du gjort idag?» Vet du hva som er grunnen til at hun er ufør? Psykisk? Fysisk? Kombinasjon? 7
magikeren Skrevet 24. desember 2018 #4 Skrevet 24. desember 2018 Det å ønske/ trenge mye medfølelse er ganske typisk tegn på at man sliter med noe. Her virker det ikke som om hun har funnet en måte å akseptere og ha det ok med at hun er ufør. Men det har kanskje utviklet seg til en offermentalitet som hun ikke har klart komme ut av Det å bli ufør er et stort slag i ansiktet for mange, og noen kommer seg ikke over det. Som er på en måte forståelig, da livene deres ofte blir ødelagt. De fleste eller alle planer man har for livet går i vasken, og man ser og hører om mennesker som kan ta for gitt å gjøre greier som en selv vet man aldri kan gjøre igjen MEN det er ikke bra å fortsette leve i denne type offermentalitet resten av livet. Det gjør en selv miserabel, og det hjelper ikke på situasjonen. Er det en mulighet å si noe ala at det virker som om hun har det vanskelig, og om det kunne hjulpet snakke med noen om det, som en psykolog? Om hun ikke finner en måte å ha det ok i livet sitt, så kan man ende opp med at andre tar avstand fordi det blir for mye negtivitet 7
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #5 Skrevet 24. desember 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Slik er de aller fleste uføre. Anonymkode: bd0c7...5e9 Det vet du vel strengt tatt ikke noe om. Anonymkode: 7e28b...d87 17
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #6 Skrevet 24. desember 2018 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det vet du vel strengt tatt ikke noe om. Anonymkode: 7e28b...d87 Personen kjenner sikkert alle som er uføretrygdet i Norge 🙄 Anonymkode: a50bb...819 17
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #7 Skrevet 24. desember 2018 Stemmer dette. Er slik vi uføre er. Venter på at dere arbeidsføre endelig har fri så vi kan oppsøke dere og suge ut resten av energien deres. Anonymkode: b62b4...eae 28
Gjest Vanlig fyr Skrevet 24. desember 2018 #8 Skrevet 24. desember 2018 12 hours ago, AnonymBruker said: Hei! Jeg må først si at jeg ikke ønsker å kritisere eller støte noen. Jeg ønsker bare å få mer forståelse. Jeg har en venn som er ufør, og jeg har noen ting jeg ønsker å lufte. Hun er veldig sosial og ønsker å finne på noe ofte. Jeg synes det er fint å ha noen å gjøre ting sammen med. Men jeg merker at det er en del ting som irriterer. Hun er veldig selvsentrert, spør veldig lite om det som skjer i mitt liv. Hvis jeg har det kjipt på noen måte, så er det lite sympati å hente. Hun har også veldig liten forståelse for at jeg blir sliten av jobben, og at jeg ikke orker å finne på noe hele tiden. Men jeg skal ha veldig medfølelse med henne, pga. hvor vanskelig hun har det som er ufør. Og jeg har virkelig spurt henne masse om dette og lyttet masse. Jeg vet ikke hvordan der er å være i hennes situasjon, men jeg stusser litt over at hun er ute på ting hver dag, gjerne flere ting, kjører lange turer osv., og har aldri avlyst en avtale. Også klarer hun ikke jobbe i det hele tatt? Belær meg gjerne, dere som kjenner dere igjen. Kan det være at hun ikke takler å høre for mye om andres liv pga. noe psykisk? Flere som har slike venner? Anonymkode: 1b2e9...9ca Dette har vel med henne som person å gjøre, ikke det at hun er ufør. Du kan bytte ut ufør med vegetarianer/muslim/rullestolbruker og stille de samme spørsmålene du her gjør.
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #9 Skrevet 24. desember 2018 Det kommer alltid én person i slike tråder, som visstnok kjenner alle uføre i Norge. 😂 Anonymkode: 304f7...667 14
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #10 Skrevet 24. desember 2018 Ufør eller ikke så fører ofte mye sykdom til at man blir selvsentrert. Rusmissbrukere blir også ofte selvsentrert. Hovedenergien går til å holde hodet over vann. Jo mer energi dette tar jo mindre åpen blir man for å se andres perspektiv. Og selv om hun kan finne på noe ofte så er dette sikkert ting som er innenfor hennes mestring og komfortsone. Sliter man feks med psykoser så syntes ikke dette utenpå med mindre du treffer dem akkurat når det pågår. Det er mye psykisk som ikke hindrer en i å gå tur eller gjøre andre ting i mestringssonen. Så lærer man å ta på en maske for andre. Anonymkode: d09eb...70d 6
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #11 Skrevet 24. desember 2018 8 minutter siden, Vanlig fyr skrev: Dette har vel med henne som person å gjøre, ikke det at hun er ufør. Du kan bytte ut ufør med vegetarianer/muslim/rullestolbruker og stille de samme spørsmålene du her gjør. Jeg skulle til å svare akkurat dette i tråden. Jeg har ikke mange uføre i omgangskretsen så kan ikke "sammenligne", men de jeg kjenner godt er ikke som du Ts beskriver. Dette høres mer ut som personavhengig og hvis jeg skal spekulere så tenker jeg hun er både ute av sosial trening, er påvirket av sin hverdag som ikke er lett og så personavhengig på toppen. Anonymkode: 17f09...609 4
Duftavsommerregn Skrevet 24. desember 2018 #12 Skrevet 24. desember 2018 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Stemmer dette. Er slik vi uføre er. Venter på at dere arbeidsføre endelig har fri så vi kan oppsøke dere og suge ut resten av energien deres. Tja, vi sliter da alle med våre problemer, og har varierende evner til å lytte til andre sine til tider. Men er så evig takknemlig for at jeg har arbeid, er frisk så lenge det varer! Uansett er det hva man gjør ting til som avgjør hvordan man har det i hverdagen. Selv om man er ufør er neppe alle dagene like mørke, og det å spare opp til de gode dagene og nyte disse er vel da enda viktigere en å bare syte over hvor elendig det står til. 4
Chantielle Skrevet 24. desember 2018 #13 Skrevet 24. desember 2018 Uføre kan ha noe inntekt,men få arbeidsgivere som ønsker å gi jobb til en som er ufør.Det er mer enn nok av de som er friske,som søker jobb.For meg virker det som om din venninne har parkert seg selv i en offerrolle,ikke har kommet seg videre i livet sitt etter at hun ble ufør. Ikke så mye du får gjort med hennes manglende interesse/sympati for deg og ditt,men det går jo an å spørre om hun ikke er interessert i hvordan du har det,nevne at ditt liv heller ikke alltid er så enkelt. 4
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2018 #14 Skrevet 24. desember 2018 Dere virker nå helst ganske like. Begge virker å ha liten evne til å sette seg inn i et annet liv enn det de selv lever. Du får f.eks dekket deler av ditt sosiale behov gjennom jobb, det gjør ikke hun. Det er heller ikke negativt at hun prøver å holde seg i driv, selv om hun ikke kan jobbe. Syns du virkelig at det ville være bedret at hun rotnet hjemme i ensomhet, bare for at hun skal være ufør nok for deg? Anonymkode: 41c09...0b6 7
Gjest O.G. Skrevet 25. desember 2018 #15 Skrevet 25. desember 2018 Skulle ønske at min uføre venninne var så sprek som din, for hun har knapt kommet seg ut av huset pga smerter denne høsten.
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #16 Skrevet 26. desember 2018 Jeg har dessverre blitt bedt av NAV, fastlegen, behandleren min og en overlege på Riksen om å søke uføre. Har vært/ er alvorlig syk og har kjempe i 4 år. Vet du hva jeg er lei? " Friske" som suttrer over hverdags utfordringer. Som ringer meg for å klage på mannen sin. Og som aldri spør hvordan jeg har det. Har en stor familie. Ingen har noen gang tatt kontakt for å høre hvordan det går og om jeg evt trenger støtte/hjelp. Når livet endres brutalt pga sykdom så er det dessverre ikke så rart å bli selvsentrert. Mitt råd; Ta det opp med henne! Jeg sa til slutt ifra om at jeg dessverre ikke hadde kapasitet til å være en mental søppelkasse. Anonymkode: 8119a...21a 2
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #17 Skrevet 26. desember 2018 På 24.12.2018 den 0.03, AnonymBruker skrev: Kan det være at hun ikke takler å høre for mye om andres liv pga. noe psykisk? Anonymkode: 1b2e9...9ca Ja, det kan hende Anonymkode: 2fc87...8fa
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2018 #18 Skrevet 26. desember 2018 På 25.12.2018 den 7.53, O.G. skrev: Skulle ønske at min uføre venninne var så sprek som din, for hun har knapt kommet seg ut av huset pga smerter denne høsten. Nå er det unnselig mange grunnet til at man er ufør,så selvom man kommer seg ut av døra kan man ha det helt forjævelig Anonymkode: cefed...034
Rullestolbruker Skrevet 26. desember 2018 #19 Skrevet 26. desember 2018 På 24.12.2018 den 0.10, AnonymBruker skrev: Senk skuldrene og pust med magen. Slik er de aller fleste uføre. Tror faktisk det du ramser opp her er kriteriene for å bli ufør. Og så har de tilleggsdiagnoser som vondt I vondten. Desto yngre de er, desto sterkere er symptomene. Anonymkode: bd0c7...5e9 Nei. Jeg er ikke slik og jeg kjenner flere uføre som heller ikke er slik. 3
Gjest tooquiet Skrevet 26. desember 2018 #20 Skrevet 26. desember 2018 (endret) Hun kan ha en fysisk sykdom som ikke er synlig og likevel klare å gjøre ting, noe som er positivt. For det verste man kan gjøre er å sitte hjemme og mure seg helt inne. Selv er jeg ufør, men klarer ikke å gjøre noe hver dag, men utnytter de gangene jeg er i stand til å gjøre noe. For det andre vet ikke dere heller ikke hvor mye tid uføre bruker for å hente energi til å gjøre noe når de først har krefter og energi til det. For andre vet ikke hvor lang tid vi bruker å ligge på sofaen eller i senga ellers fordi vi da ikke er i stand til å gjøre noe. Så synes det er viktig at uføre velger å gjøre noe så fremt formen tillater det, for neste dag kan formen være helt jævlig igjen. Det er den biten mange ikke forstår om oss uføre. Endret 26. desember 2018 av tooquiet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå