samboer presser seg med

[Gjest veruca salt]

vi er en gjeng på 4 barndomsvenninner som alltid har hatt en årlig fisketur sammen. denne gangen forlanger den nye samboeren til den ene at han skal være med. det nytter visst ikke å snakke til ham om denne saken, sier venninna vår. stedet vi drar til er "hemmelig", og min familie som har rettigheter til jakt og fiske i området er ikke interessert i at flere skal få vite om disse stedene, og det er en av grunnene til at det ikke går, utover det at vi vil være frie til å snakke uten å måtte ta hensyn til "utenforstående". dette er noe vi alltid har gjort sammen, og aldri har noen av våre kjærester oppført seg på denne måten. det virker som om at det bare blir 3 stykker i år, noe som er kjempetrist, da dette har vært et slags pustehull i hverdagen for oss. venninna mi mener annenhver dag at hun skal dra alikevel, noe som kanskje ender i brudd for dem to.

noen som har vært i samme situasjon? hvordan gikk det, og hvordan taklet dere det?

[Gjest Anonymous]

Brudd fordi hun drar påjentetur uten han?? Da er ikke forholdet noe å samle på uansett!! Det er det dummeste jeg har hørt. Drar selv på tur uten samboeren i helga, og der kommer det til og med til å være gutter tilstede. Ikke noe problem!

[Rufus]

Tja....ikke helt, men...

Jeg er nok den som tidligere hadde forsøkt å henge meg på :oops: :oops:

Min samboer har sin(-e) årlige gutteturer...disse har vært litt "overalt" med seilbåter, ferger og bil/buss....og jeg hadde all verdens problem med dette...

Synes dere skal oppmuntre henne til å bli med uansett, jeg - for som min kjære sa: Om du er gla i meg stoler du på meg - og jeg kommer hjem igjen til deg!! (...og det har han jo gjort til nå iallefall... :D )

Prøv å få til at dere blir alle 4...for forholdet er vel ikke så sunt om det går i stykker av en fisketur??

På en annen side tror jeg ikke det blir noe forskjell på om han blir med eller ikke når det gjelder de hemmelige plassene...hun forteller vel hvor hun skal - iallefall når det er så mye "om og men" med turen....

Alle har godt av en tur for seg selv i blandt - og et pustehull i hverdagen :D ...til og meg jeg innså dette!!....og nå er det helt greit at han reiser en helg (men jeg er fortsatt ikke gla i lengre turer - men det blir bedre for hver gang jeg er hjemme alene )

Lykke til - og ha en flott tur!!

[waco]

Og man kan jo bare tenke seg.... hva fire kvinner alene fra mann og samboer oppfører seg når de er i felleskap... det er bare å se på Grete Waits løpet det... for det er ikke alltid like gøy å være "etterpåklok" hvis dere skjønner hva jeg mener...

W

[aline]

fatter overhode ikke hva du snakker om akkurat nå waco!!??

etterpåklok? Du pleier jo å misstro våre evner til å være tro mot våre menn når vi er uten dere, men hvor stor mulighet for det er det når man er ved ett avsidesliggende sted uti skogen en plass??? skal de hoppe i høyet med fisken eller busemannen i skogen da liksom?

Mye skravling blir det nok! Men det skader jo ingen, siden dere mannfolka jo slipper å være vitne til det!

Dersom hun har lyst til å være med, så bør hun være med! som tidligere nevnt her, tåler ikke forholdet at hun reiser på jentetur til ett fiskevann i skauen... da tåler det jaggu ikke mye!!

Hadde det vært snakk om båttur til steder der det er flere mennesker, så kan jeg kanskje forstå at man kan bli sjalu, men hva er det å være sjalu på midt i svarteste skauen???? og det er ingne andre som vet om stedene engang??

God tur, kos dere masse! høres kjempedeilig ut!

[Gjest veruca salt]

joda,han vet hvor vi skal, men ikke han vet ikke nøyaktig hvilke vann det er snakk om, eller hvor det er best å stå i hvilke elver og slike ting..

min teori om hvorfor han oppfører seg slik er vel

-han elsker å fiske selv, og har litt lyst til å å være med p.g.a stor fin ørret.

-jeg har alltid levd i lesbiske forhold, for inntil 3 år siden da jeg forelsket meg i min første mann. har vel mine mistanker om at han frykter at det skal skje noe mellom oss, eller noe sånt. noe som alltid har vært helt uaktuelt ettersom vi er barndomsvenninner som omtrent ser på hverandre som søsken.

vi støtter vår venninne, selvfølgelig. om hun mener han må være med for å bevare husfreden (noe jeg er uenig i, men villig til å godta for hennes del), så får han vel det. da går turen midlertid et annet sted.

kanskje vi andre tar med oss samboere, ektemenn og noen unger også da, og satser heller på at vi kan dra som vanlig neste år.

har egentlig aldri opplevd slike problemer i forhold (egne og nære venners), så for meg virker dette helt på viddene, mildt sagt.

vet ikke helt hvordan det skal bli å forholde seg til ham fremover.

men det var fint å høre fra en som har vært i samme situasjon, som den som satt hjemme og ikke hadde det helt bra med at kjæresten var på tur.

poenget er vel at det kanskje ikke nytter hva vi sier for å berolige ham, men at han må velge å stole på henne selv (hvis det er det som er problemet)?