Å spørre om hjelp

[Gjest Anonymous]

Hei!

Nå lurer jeg på dette med å spørre om hjelp. Jeg merker at jeg har lagt meg til den vanen at jeg spør heller for mye enn for lit. Om stort og smått. Jeg er fagutdannet og gjør dette i jobb og privat. Ja jeg kan godt spørre en ufaglært til råds om mitt eget fagområde til og med.

Spørsmålet er hvordan ser dere på folk som spør mye. Jeg merker at min mamma liker dette og at hun føler seg gla når hun kan hjelpe og dette har også skjedd med min venninner. Men noen er jo så bastante bestandig og spør meg aldri om råd, og hvis jeg sier noe om måten de gjør ting på så forsvarer de seg. Vel det kan jo ha med måten man sier det på da også selvfølgelig. Men min mening er at det er positivt å spørre når det gjelder de menneskelige anliggender fordi vi er så forskjellige og det er bra å få saken belyst fra ulike synsvinkler er dere enig? Eller "taper" man ansikt ved å spørre og virker man usikker.

[Gjest Anonymous]

Jeg stusser heller over folk som aldri spør. Man kan ha tips, vite om ting på områder selv om man ike er fagutdannet.

Det er da hygelig om folk spør og en kan hjelpe...

Jobet med en som aldri hadde noe å spørre om, men det viste seg at hun oppfattet seg selv som "kunnskapsløs" om hun ikke spurte om noe.

Hun fortalte gjerne alle om HVORDAN, men hadde aldri noen spørsmål selv.

[Gjest Madeline]

Er det noe du lurer på så er det bare å spørre. Det tyder på at du er nyskjerrig og villig til å lære.

[Gjest Anonymous]

Det er vel greit å få litt ulike vinklinger på forskjellige spørsmål - og det får man vel av å spørre andre, ikke sant?

Når det gjelder å spørre ufaglærte til råds så hadde jeg kanskje stussa litt hvis du f.eks er indremedisiner eller har et annet veldig spesifikt fagfelt som hvemsomhelst kanskje ikke har så mye peiling på. Dersom ditt fagfelt ikke er av snever karakter, og også særlig dersom diskusjoner med ufaglærte du samarbeider med kan være bra for resultatene i arbeidet synes jeg du absolutt ikke skal skamme deg over å spørre.

[Varja]

Å spørre er bra hvis det er konstruktivt! Man bør spørre andre til råds når man faktisk trenger hjelp og veiledning eller ønsker å høre den andres synspunkter. Da bør man følge godt med og ta til seg det man hørere så man slipper å spørre om akkurat det samme igjen. Det handler om respekt for andres tid synes jeg. (Men nå er jeg kanskje litt forutintatt. Har nemlig en kollega som spør om det samme om og om igjen, bare for at hun/han ikke gidder å sette seg skikkelig inn i sakene selv. Det er jo mye kjapper å avbryte meg hele tiden enn å følge skikkelig med når jeg forklarer og lære seg tingene en gang for alle.)

[Gjest Embla s]

Jeg syns det er flott med mennesker som spør! Og innen mange fagfelt kan det være veldig riktig at en fagutdannet er åpen for erfaringer og tankerekker fra ikke-utdannede! Det er lett å se seg blind på teori, og det er uansett sunt å få andre vinklinger på egne holdninger og tanker!

Syns imidlertid også det er irriterende med mennesker som forventer at du skal slippe alt du har i hendene for å hjelpe de med deres oppgaver. Hvis de slenger på et lite "når du får tid" blir det straks mer lystbetont...

Stusset litt på det hovedinnlegger sa om å uoppfordret gi andre gode råd.. Selv om du er fagutdannet, er du vel ikke på jobb døgnet rundt? Tror jeg hadde blitt mektig irritert hvis en venninne uoppfordret skulle begynne å "hjelpe" meg, i kraft av at hun var fagutdannet og jeg ikke.

[Annie]

Tror det å spørre om hjelp og råd faktisk er litt kjønnsrelatert. Sambo spør aldri om hjelp av fremmede. Det kan gjelde veidireksjoner, men også om hjelp til å finne noe i butikken. Finner han det ikke så har de det ikke er hans filosofi. Noe jeg selvfølgelig syns er helt håpløst...

[Gjest lilletroll]

I jobb sammenheng spør jeg masse...fordi det er viktig at ting blir gjort riktig, og fordi jeg tross alt ikke har jobbet der så lenge. Jeg tror ikke jeg blir "uglesett" av den grunn. Tvert om blir jeg berømmet for at jeg spør, og de sier det er bare sånn en kan lære.