Dagens mødre, sliter de mer med morsrollen?

[AnonymBruker]

jeg voks ikke opp i "gamle dager" så jeg så ikke alt,  men jeg synes nå de fleste i bestemors og mammas generasjon har vært stabile mødre. De har taklet å ha flere barn også, og de fleste har blitt "folk". 
Når jeg ser på de på min alder og rundt der, så hører jeg om flere tilfeller der barnevernet blir koblet inn, og at bestemor, altså mor til de som er jevnaldrende med meg, må være med og stille opp ekstra pga mor sliter med å takle morsrollen. Hva kan dette komme av? Har det å gjøre med at det kreves mer av kvinner nå enn før? at de er flere alenemødre og det er for stort karrierefokus? eller hva er greia? Jeg vet ikke om det er flere som ser dette eller om jeg innbiller meg det, men virker som at flere mødre i dag sliter. 

Anonymkode: 55114...43b

[AnonymBruker]

I «gamle dager» var jobbe fleste mødre hjemmeværende. Da har man jo mye bedre tid til oppfølging og slikt. Man trenger bare å prestere hjemme, ikke hjemme og på jobb. 

Når det er sagt var det ganske mange på barnehjem og institusjoner for vanskelig gutter etc også for en del år sidrn

Anonymkode: b7a01...5e0

[AnonymBruker]

Det er press fra samfunnet om å være i full jobb for å få hjulene til å gå rundt. Samtidig som den eneste måten å få til en sosial hverdag for de små er å sende dem i barnehagen.

Aller har tidspress hver dag og familietiden er lagt til 1-3timer etter jobb og skole eller bhg. Da skal man lage middag, spise middag, ha familietid, gjøre lekser osv.. 

Det blir en konstant følelse av å være utilstrekkelig og en familie som sliter med tidsmangel og energimangel og konstant behov for å gjøre husarbeid i de timene du har mellom at barna legger seg og før du kryper til sengs for å stå opp om morgenen og få dem klar så en av foreldrene kan levere dem før det er en ny dag på jobb for å få det til å gå rundt. 

Staten forventer at du skal arbeide fulltid med små barn enten du har ett eller fem og alle forventer du skal gjøre en glimrende jobb på arbeidet, være en super mamma, sende barna på fritidsaktiviteter og ha et ryddig hjem og lage hjemmelaget mat. Jobben sluker ca 10timer av døgnet som de tidligere generasjonenes mødre hadde på å bruke på sin familie, sine barn og sitt hjem.

Der har du hele årsaken til at ting er mer utmattende i dag enn det var før i tiden.

Anonymkode: 606b6...b12

[AnonymBruker]

Og noen kvinner passer ikke så godt til å være mødre. Snakker generelt nå. Disse kvinnene som finner ut at de ikke egner aeg så godt i mammarollen, kan oppleve å bli deprimerte og føle seg utilstrekkelige. Det er synd at ikke alle vet dette FØR de får barn. Vi har alle ulike behov for ro, fred og egentid. Ikke alle takler så godt å ha veldig krevende barn f.eks. med diagnoser. 

Anonymkode: b7a46...f6b

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er en riktig å si at flere sliter i dag enn før, selv om det gjerne kan virke sånn. Tror det blir mer riktig at man sliter med andre ting i dag enn før, ikke at man sliter mer. Vi ser nok best hvordan ting er i vår samtid, og man kan ikke vurdere hvor godt en kvinne taklet morsrollen, basert på hvordan hun er som bestemor. At de hadde flere barn var nok ikke nødvendigvis et valg de tok fordi de var så glad i barn og morsrollen at de «bare måtte ha flere», men en måte å sikre seg at «avkomme vokser opp». Svært mange av disse barna levde i fattigdom og ble satt vekk på gårder for å jobbe. 

Hadde en institusjon med samme samfunnsoppgave som barnevernet eksistert før krigen, hadde de nok hatt det vel så travelt den gang som nå. De hadde jo tukthus og barnehjem, men innsynet i hjemme og synet på hva som var gode foreldre var nok noe annerledes. For eksempel var det en gang i tiden innafor å slå barn, og barn skulle gjerne sees, men ikke høres.

Jeg tror du har rett i at mange sliter i dag, men jeg tror ikke man kan sammenligne ulike generasjoner på den måten, fordi samfunnet utvikler seg som det gjør. Noen grunner til at enkelte kanskje sliter i dag, tror jeg kan være tidsklemma (man sjonglerer mellom jobb og familie), nye typer familie (utfordringer med mine, dine og våre barn) eneomsorg for barn (som neppe var noen dans på roser før heller), press fra ulike hold (samfunn, media, sosiale media) og psykiske utfordringer (som sikkert sjelden bare har en årsak, men mange). Men igjen: Jeg tviler på at man kan slå fast at dagens mødre sliter mer enn de gjorde før. 

Anonymkode: 35282...925

[AnonymBruker]

Tror det var mange i generasjonene før oss som både fikk og trengte hjelp også. Du glemmer at menn ikke hjalp til med barn i det hele tatt i tidligere genrasjoner så man var "alenemor" gift, som ugift. Heldivis hadde man gjerne en hjemmeværende husmor som mor, som kunne komme å hjelpe til med barnebarna. Ganske vanlig at en av bestemødrene kom og bodde hos familiene i spedbarnstiden, så de hadde ektra hånd, mens mennnen bare var "på jobben". 

Anonymkode: 98b3e...21f

[jabx]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg voks ikke opp i "gamle dager" så jeg så ikke alt,  men jeg synes nå de fleste i bestemors og mammas generasjon har vært stabile mødre. De har taklet å ha flere barn også, og de fleste har blitt "folk". 
Når jeg ser på de på min alder og rundt der, så hører jeg om flere tilfeller der barnevernet blir koblet inn, og at bestemor, altså mor til de som er jevnaldrende med meg, må være med og stille opp ekstra pga mor sliter med å takle morsrollen. Hva kan dette komme av? Har det å gjøre med at det kreves mer av kvinner nå enn før? at de er flere alenemødre og det er for stort karrierefokus? eller hva er greia? Jeg vet ikke om det er flere som ser dette eller om jeg innbiller meg det, men virker som at flere mødre i dag sliter. 

Anonymkode: 55114...43b

Alt var nok ikke så rosenrødt før. Det var antakelig større grad av mishandling av barn, men med lite fokus på det så forble det i det skjulte. At det blir folk av noen til tross for at de ble utsatt for omsorgssvikt eller mishandling betyr ikke at det de ble utsatt for var greit.

[herzeleid]

Jeg tror det kan være en kombinasjon av nye normer og forventninger. På den ene siden forventes, og nærmest avkreves, kvinner å ha en karriære, og de som velger å være hjemmeværende og gå ned i stilling rakkes i en del tilfeller ned på, eller beskrives som naive eller enkle. Samtidig vet vi at de fleste kvinner med flere barn ønsker å være hjemme eller jobbe mindre, og kvinner som har muligheten til dette velger i stor grad det. 

Sitat

 

65 prosent av kvinnene som har to eller flere barn, misunner andre kvinner som kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid fordi de har en mann som kan forsørge seg.

https://www.dagbladet.no/tema/kvinner-vil-forsorges/64575377

 

 

Med andre ord er kvinner i dag i situasjonen at mange ikke kan velge å prioritere ned jobb, som mange ønsker, og at de som kan og gjør dette blir kritisert for det. 

Samtidig bidrar nok idealet om å være "seksuelt frigjort" til mange suboptimale familiesituasjoner, og det er klart det vil være vanskeligere for den stressa alenemoren i full jobb å ta hånd om barna sine, en det vil være for det etablerte paret der en går ned i stilling for å ha tid til barna. 

[AnonymBruker]

Litt rart generasjon 60+ fortsatt er gifte og har et stabilt liv. Ja det er pyton å være mamma i dag. Vi får jo ikke lov å være mamma. Viktigere at staten får inn skattepenger slik at flyktninger og uføre får si trygd. Å ta vare på sin egen flokk er jo blitt fyfy. Rart man sier det er travelt å jobbe i bhg. Mødre leverer sitt barn i en bhg og jobber i en annen. Det er mer politisk korrekt å passe andres barn enn sine egne. Rart det der.

Anonymkode: d4a74...105

[AnonymBruker]

Det er fortsatt et fåtall som opplever at barnevernet blir koblet inn, så dersom du har hørt om flere tilfeller, så er dette ganske spesifikt for ditt miljø.

Anonymkode: 4f717...050

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en blanding av flere faktorer. Dagens samfunn har endret seg i en retning der det er krav om å ha det ekstremt flott, nytt, rent og "perfekt". For å nå den materielle standaren som "forventes" må både far og mor jobbe. Det er færre timer å tilbringe sammen som familie, og man sliter seg ut på å måtte prestere på mange arenaer i livet. Man kan rett og slett ikke lykkes på alle områder, og følelsen av utilstrekkelighet tapper også energi.

Når det er sagt så tviler jeg på at alt var så perfekt før heller, men våre mødre og bestemødre hadde nok andre ting som opplevdes som vanskelige enn hva vi gjør i dag.

Om man fikk ned det enorme fokuset på materiell standard og strøkne instagramvennlige hjem og den overorganiserte fritiden som utrolig mange barn har, ville faktisk flere sluppet å føle seg så presset i morsrollen.

Anonymkode: 4cf1e...70c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen familier hvor barnevernet har vært inne i bildet. Og hvordan i huleste får du det at du hører om tilfeller der barna trenger hjelp koblet opp mot «dagens mødrerolle»? Disse kvinnene som sliter, de et altså karrierekvinnen? Og denne rollen, den har forandret seg på ...10? 20? 40? år, hva snakker du om her? Fedrene, de finns liksom ikke, verken før eller nå? 

Jeg er femti, og jeg skjønner ikke hva du snakker om. Mine jevnaldrende er både mødre med barneskolebarn, og bestemødre. Dagens mødre gjør en formidabelt bedre jobb enn min besteforeldregenerasjon gjorde, og min mor var super. Og «karrierekvinne», akkurat som alle hennes venninner var. Og jaggu ble det folk av meg også. 

Og verden består ikke av barn med mødre og bestemødre, og det er det. Menn finns også, og den farsrollen, den har i hvertfall menn blitt bedre på nå enn før. 

Anonymkode: f71f9...3e5

[AnonymBruker]

En av grunnene er jo at vi har fått likestilling, som i bunn og grunn har betydd at mødre skal både jobbe og ta seg av hus, hjem og barn. Mens menn, i mange tilfeller, ikke har tatt sin del av utviklingen med å stille opp like mye hjemme som mor. Det forventes det umulige av mødre i dag. 

Anonymkode: 008a9...2d2

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til mange barn, født tett, så jeg var faktisk ikke klar over hvor hektisk alt skulle bli når barna begynte på skolen og fritidsaktiviteter. Jeg står opp i fem tiden, og stuper til køys klokken 23.00. Mellom de timene der sitter jeg skjelden ned mer enn et øyeblikk. Kravene til dagens mødre og fedre er skyhøye, kanskje derfor far forlot og ikke ønsker samvær, men helle besøk av ungene innimellom. Far kan velge, det kan ikke jeg....

Min mor hadde også mange barn, men var hjemmeværende fram til minste begynte på skolen. Vi barna måtte gjøre vår del av husarbeidet, det var ett krav. Klart hun hadde mye mindre stress, selv om min far jobbet mye borte. Vi klarte oss selv på fritidsaktiviteter (jeg følger og er sammen med mine barn så godt det lar seg gjøre), vi tok ansvar for lekser (jeg følger pliktfult opp lese i 15 minutt for en voksen, lese leselekser høyt for en voksen i engelsk, lese sammen med en voksen til prøver, pugge gloser med en voksen...med ALLE ungene).

Anonymkode: ccafb...e35

[AnonymBruker]

Det kreves langt mer av morsrollen i dag enn tidligere! Bare fra jeg ble mamma i 95 til jeg ble mamma igjen i 04 var det utrolig stor forskjell. Fra da jeg var barn og til nå er det ikke sammenlignbart engang! 

Min mor kunne sende oss ut på morgenen, og så kom vi tilbake til middag, for så å drive på selv til kvelden igjen. Nå skal man være på hugget hele tiden, og er man ikke mamma fra tåspiss til hårrot, så er man en dårlig mamma. Oppfølging av aktiviteter og lekser er på et helt annet nivå. Feilmargin finnes omtrent ikke. 

Anonymkode: 97ef9...f47

[AnonymBruker]

De som sliter er de som har glemt at man faktisk kan gi f*** i hva andre mener.

Anonymkode: 1693e...063

[Zienna]

For å svare på spørsmålet må man vite hva som legges i begrepet "morsrollen".  For morsrollen, hva man forventer seg av en mor, har endret seg mye i løpet av generasjonene.  

Hva mener du morsrollen innebærer, ts?  Hva med farsrollen?....

[hocane]

På 22.12.2018 den 8.15, AnonymBruker skrev:

Du glemmer at menn ikke hjalp til med barn i det hele tatt i tidligere genrasjoner

Bullshit