Hvordan virke uberørt på Instagram?

[AnonymBruker]

En jeg trodde var en god venn, sletta meg på Instagram for en del måneder siden. Jeg synes sånt i utgangspunktet er barnslig, så jeg slettet ikke tilbake, men nå er jeg i tvil. 

I lange perioder har jeg ikke likt noen av innleggene hans. Noen få ganger har jeg likt noe, for å se om han begynner å følge meg igjen når han blir minnet på det. Men det skjer ikke!

Denne personen oppfører seg shitty på mange måter, med ignorering, silent treatment, brutte avtaler, osv, men jeg har fortsatt å være der for han, tilgitt og håpt vennskapet skulle stables på bena igjen. Men nå gir jeg opp.

Så jeg har skjult innleggene hans på Instagram, for min egen skyld. Men jeg lurer på hva dere ville gjort for å virke mest mulig likegyldig og uberørt?

Ikke demonstrere, ved å slette, men heller la vær å like noe noengang?

Eller slette, enkelt å grei?

Anonymkode: 78e79...0dc

[AnonymBruker]

Herregud drama..... hvorfor lager du så stor sak ut av det? Bare slutt å bry deg om vedkommende da. 

Anonymkode: 5c58a...084

[Gjest Krampus]

Slett personen. Hvorfor gjøre det så vanskelig for seg selv? 

[AnonymBruker]

Jeg ville slettet. Han bryr seg jo ikke, så hvorfor spille uberørt? Da lar du han styre deg... han som ikke bryr seg. Det er bortkastet og meningsløst. Og om han bryr seg, så vil det at du sletter fra instagram gi det signalet som trengs for å avslutte dette en gang for alle. Ikke hold på sånn, kom deg videre uten å spille eller handle utfra hva du tenker om hans følelser.

Anonymkode: c36ac...cc6

[AnonymBruker]

Var/er du forelsket i ham? Høres lik ut, siden du er så opphengt 😕

Anonymkode: 97da3...08a

[FrodeF]

Du må slutte å leve livet ditt via sosiale medier.. 

[Kosemose]

2 minutter siden, FrodeF skrev:

Du må slutte å leve livet ditt via sosiale medier.. 

Syns sånne kommentarer er så unødige, sosiale medier er da vitterlig en kilde til sosial interaksjon på godt og vondt. 

 

Jeg tror du vil få det bedre med deg selv om du sletter ham. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud drama..... hvorfor lager du så stor sak ut av det? Bare slutt å bry deg om vedkommende da. 

Anonymkode: 5c58a...084

Himmel! Drama? Du har sikkert bare fornuftige spørsmål her inne som viser hvor reflektert og care du er. Hvor finner jeg den av bryteren, der en bare slutter å bry seg?

 

1 time siden, Kosemose skrev:

Syns sånne kommentarer er så unødige, sosiale medier er da vitterlig en kilde til sosial interaksjon på godt og vondt. 

 

Jeg tror du vil få det bedre med deg selv om du sletter ham. 

Ja, det tror jeg og, men signalet jeg vil sende han er at jeg gir faen (selv om jeg ikke gjør det) og at han ikke betyr noe lengre. Er redd hvis jeg sletter, at han vil tro jeg er såret og ønsker å poengtere dette.

Anonymkode: 78e79...0dc

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Himmel! Drama? Du har sikkert bare fornuftige spørsmål her inne som viser hvor reflektert og care du er. Hvor finner jeg den av bryteren, der en bare slutter å bry seg?

 

Ja, det tror jeg og, men signalet jeg vil sende han er at jeg gir faen (selv om jeg ikke gjør det) og at han ikke betyr noe lengre. Er redd hvis jeg sletter, at han vil tro jeg er såret og ønsker å poengtere dette.

Anonymkode: 78e79...0dc

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg er også en sånn som ble veldig lei meg/ krenket da jeg ble ghostet av en venn. Min reaksjon var da å slette ham på instagram, fordi jeg ikke ønsket at han skulle ha tilgang til informasjon om meg, når han åpenbart ikke var interessert i mitt liv på ordentlig. Instagram er av den typen forum at det ikke er sikkert han har lagt merke til at han er slettet engang.

Jeg slettet ham likevel ikke på Facebook, fordi det føles enda mer som en markering av at jeg er såret- og det ville jeg ikke at han skulle vite at jeg var. I ettertid har jeg kun lagt ut et bilde der, og det har han liket. Jeg føler at den liken er ubehagelig- jeg har egentlig ikke lyst til at han skulle ha tilgang til det bildet heller. Men har ikke funnet ut av innstillingene på facebook for å begrense tilgangen hans. 

Ts, vi er tydeligvis begge to av typen mennesker som synes avvisning er veldig vondt. Og når vi i sosiale medier blir eksponert for de menneskene, gjør at smerten over avvisningen blir værede i oss, som et verkesår. Så er det noen som sier "jamen ikke bry deg". De skjønner åpenbart ikke hvordan vi funker. Det ER smertefullt å bli avvist. Behovet for tilhørighet er et av menneskets mest grunnleggende behov. Å få beskjed om at du ikke får være med, rister i selve grunnvollene i deg som menneske. Og så får det sånne utslag som dette, hvor vi henger oss opp i noen på sosiale medier. 

Men prøv å legg merke til om du har et mønster når disse tankene dukker opp. Er du som meg, så er det når du sitter ved dataen, at tankekjøret om sletting/ blokkering/ krenkelse over avvisningen kommer. Løsningen jeg har funnet for meg selv, er å tilbringe minst mulig tid ved datamaskinen, og mer med ordentlige mennesker. For da er du ikke avvist, da er du sammen med noen, du har tilhørighet der og da. Fokuser på det. Tenk at denne personen eksisterer ikke lenger på ordentlig. Han er en konstruksjon på sosiale medier. Kanskje det kan hjelpe? Hører gjerne fra deg om hva du tenker om dette.

Anonymkode: 0ccb1...17a

[Gjest Vanlig fyr]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Er redd hvis jeg sletter, at han vil tro jeg er såret og ønsker å poengtere dette.

Anonymkode: 78e79...0dc

Hvis han sletter deg så bryr han seg ikke om hva du mener tror eller føler. Som en ovenfor sa, slutt å lev livet ditt på sosiale medier. Det er ikke ekte. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg er også en sånn som ble veldig lei meg/ krenket da jeg ble ghostet av en venn. Min reaksjon var da å slette ham på instagram, fordi jeg ikke ønsket at han skulle ha tilgang til informasjon om meg, når han åpenbart ikke var interessert i mitt liv på ordentlig. Instagram er av den typen forum at det ikke er sikkert han har lagt merke til at han er slettet engang.

Jeg slettet ham likevel ikke på Facebook, fordi det føles enda mer som en markering av at jeg er såret- og det ville jeg ikke at han skulle vite at jeg var. I ettertid har jeg kun lagt ut et bilde der, og det har han liket. Jeg føler at den liken er ubehagelig- jeg har egentlig ikke lyst til at han skulle ha tilgang til det bildet heller. Men har ikke funnet ut av innstillingene på facebook for å begrense tilgangen hans. 

Ts, vi er tydeligvis begge to av typen mennesker som synes avvisning er veldig vondt. Og når vi i sosiale medier blir eksponert for de menneskene, gjør at smerten over avvisningen blir værede i oss, som et verkesår. Så er det noen som sier "jamen ikke bry deg". De skjønner åpenbart ikke hvordan vi funker. Det ER smertefullt å bli avvist. Behovet for tilhørighet er et av menneskets mest grunnleggende behov. Å få beskjed om at du ikke får være med, rister i selve grunnvollene i deg som menneske. Og så får det sånne utslag som dette, hvor vi henger oss opp i noen på sosiale medier. 

Men prøv å legg merke til om du har et mønster når disse tankene dukker opp. Er du som meg, så er det når du sitter ved dataen, at tankekjøret om sletting/ blokkering/ krenkelse over avvisningen kommer. Løsningen jeg har funnet for meg selv, er å tilbringe minst mulig tid ved datamaskinen, og mer med ordentlige mennesker. For da er du ikke avvist, da er du sammen med noen, du har tilhørighet der og da. Fokuser på det. Tenk at denne personen eksisterer ikke lenger på ordentlig. Han er en konstruksjon på sosiale medier. Kanskje det kan hjelpe? Hører gjerne fra deg om hva du tenker om dette.

Anonymkode: 0ccb1...17a

Tusen takk for forståelse og svar. Og det du skriver er spott on. Jeg takler avvisning, spesielt fra denne personen, veldig dårlig, fordi han betyr mye for meg, selv om jeg betyr null for han. 

Ghosting/ignorering er virkelig noe dritt. Tankekjøret blir verre når jeg sitter på telefonen eller på data, ja. Så jeg har redusert bruken veldig. Har også prøvd å skåne meg selv for de oppdateringene som kommer, men klarer ikke å la vær å sjekke innom av og til, og da blir alt verre. Hektet? Ja, mest sannsynlig.

Du skrev så godt om opplevelsen av å bli avvist, og verkesår er et kjempe treffende bilde på følelsen. Selv om det ikke er en forelskelse inni bildet, betyr venner mye i livene våre, og er derfor så smertefullt å miste. Hjernen forstår at personen ikke ønsker vennskap mer, men hjertet slutter ikke å håpe at ting blir som før. Det eneste som betyr noe i de vanskeligste stundene, er å overleve flashbacks og savn, og jeg føler jeg ikke gjør annet enn lete i blinde etter å finne en måte jeg kan slutte å bry meg på. 

Takk igjen, og takk for at det finnes noe som forstår. Jeg tror jo til tider jeg er gal, som ikke klarer å gi slipp.

Anonymkode: 78e79...0dc

[Katten.2.0]

Man kan innse at noe er smertefullt og kjipt, men likevel bevege seg videre.

Det suger å bli avvist, men slik er livet. Man tar et valg når man lar seg selv marinere i lidelsen. På samme måte tar man et valg når man velger å komme seg ut av den.

[AnonymBruker]

On 12/21/2018 at 10:48 PM, AnonymBruker said:

En jeg trodde var en god venn, sletta meg på Instagram for en del måneder siden. Jeg synes sånt i utgangspunktet er barnslig, så jeg slettet ikke tilbake, men nå er jeg i tvil. 

I lange perioder har jeg ikke likt noen av innleggene hans. Noen få ganger har jeg likt noe, for å se om han begynner å følge meg igjen når han blir minnet på det. Men det skjer ikke!

Denne personen oppfører seg shitty på mange måter, med ignorering, silent treatment, brutte avtaler, osv, men jeg har fortsatt å være der for han, tilgitt og håpt vennskapet skulle stables på bena igjen. Men nå gir jeg opp.

Så jeg har skjult innleggene hans på Instagram, for min egen skyld. Men jeg lurer på hva dere ville gjort for å virke mest mulig likegyldig og uberørt?

Ikke demonstrere, ved å slette, men heller la vær å like noe noengang?

Eller slette, enkelt å grei?

Anonymkode: 78e79...0dc

Barnslig sa du? Kettle - you - you’re black.

Anonymkode: 139d8...6e9