Barnet vil ikke til far

[AnonymBruker]

Sitter i en veldig vanskelig situasjon nå. Etter prøve tid og møter i retten ble alle parter enige om at far skulle få 30% samvær med vår 8 år gamle datter. Jeg var noe skeptisk, men sakkyndig mente det kunne gå greit og min advokat sa at hvis det ikke fungerer, så tar vi det til retten igjen.

Barnefar har en lang historie bak seg som utøver av alvorlig psykisk vold og viser mange tegn på psykopati. Jeg bodde sammen med ham i nesten 8 år, før jeg klarte å komme meg bort, men sliter med alvorlig PTSD og depresjoner i ettertid. Jeg stanset samværet hans med datteren vår for 1 år siden, etterom hun fikk panikkanfall hver gang hun skulle til ham og de ringte fra skolen og sa at hun satt og gråt i timen og var redd for pappa.

Nå er det i gang igjen. Datteren min forteller igjen om en far som blir sint for ingenting, sier stygge ting til/om henne, så hun hører på, snakker svært stygt om meg og min samboer og som aldri lar henne være i fred. Det er visst også så ille at han kommer opp i sengen hennes og legger seg under dyna og holder rundt henne, når hun ikke vil. Men han blir sint hvis hun sier at han ikke skal gjøre det. Jeg tror IKKE det er noe seksuelt. Heller at han ikke bryr seg katta om hennes personlige grenser. Hun er ikke en jente som er veldig glad i klemmer og kos av andre enn meg.

Han har kalt henne overvektig og sagt at hun må slanke seg, sagt til henne at hun behandler ham som dritt og blir rasende på henne hvis hun sier noe positivt om min samboer. Hun kommer ofte skuffet hjem fra samvær fordi faren har sagt noe sårende til henne, eller skremt henne med et raserianfall. Hun er også alltid trøtt og lite opplagt når hun kommer hjem fra helgesamvær hos ham. Forteller til meg at hun har sovet lite. Det har også hendt i det siste at hun har våknet på natten og ikke fått sove og innrømmer til slutt at det er fordi hun tenker så på pappa.

Nå skal hun reise til ham i morgen og være der helt til ettermiddagen 3 juledag. Hun selv har IKKE lyst til å være så mange dager hos far. Hun sier det er verst når hun er der mange dager etter hverandre, for da blir han oftere sint på henne. Hun gruer seg, gråter og trygler meg om å snakke med far slik at hun bare trenger å være der 2-3 dager. 

Far nekter og truer med både det ene og det andre hvis hun ikke kommer til ham som avtalt.

På Familievernkontoret ble jeg oppmuntret av terapeuten om å stanse samværet på nytt, ettersom vi er veldig bekymret for henne psykiske helse, men jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Er det noen som har noen oppmuntrende ord eller tips?

Anonymkode: 06d4b...412

[stan]

Det kan virke som du må vurdere å stanse samværet igjen. Men være forberedt på at det kan føre til nye runder i retten. 

Du sier barnefar truer med litt av hvert, du bør prøve å å dokumentere så mye som mulig av alt dette. 

Slik du beskriver situasjonen er samvær med far ikke sunt for barnet. Barnet er såpass gammelt at det skal lyttes til i forhold til samvær. 

Finnes det noen familie eller andre som kan hjelpe til å prate med far? 

[Gjest Dævendøtte]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far nekter og truer med både det ene og det andre hvis hun ikke kommer til ham som avtalt.

Stakkars lille jente! Og så godt at du kom deg vekk! Hva truer han med?

Ikke send henne til pappaen hennes, du kan ikke gjøre det mot henne. Får helt vondt i hjertet mitt. Enig med stan over her, prøv å få alt du kan dokumentert. Ta opp opptak med lyd eller bilde, skriv ned hver eneste episode! 

Kjør beinhardt mot ham og beskytt datteren din mot en sånn gal mann! 

Lykke til ❤️ 

[gretchenlowell]

❤️ Ingen råd men håper det løser seg for dere. 

[ViljaH]

Herlighet dere tar sjanser med barnets psykiske helse her! Jenta har åpenbart ingen utbytte av samvær, det er bare til plage. Ikke send henne til mer barneplageri, ta reaksjonene på alvor. 

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg vondt i hjertet, skjønner at dette er vanskelig for dere!❤️ 

Når jeg leste innlegget ditt, kjenner jeg igjen svært mye fra egen barndom. Er nå ung voksen. Jeg var hos pappa annenhver helg selv. Min angst, som jeg sliter med enda, startet i tidlig barndom. Jeg var mye redd som barn for pappa. Gruet meg konstant til jeg skulle dit, mareritt om natten og angstanfall om dagen. Han drev også med psykisk mishandling i svært stor grad. Raserianfall, sa stygge ting, maktutøvelse på ulike mater, helt enkelt mental terror. Jeg gikk på eggeskall, da jeg var livredd for å gjøre noe som kunne utløse sinnet hans. 

Det er vanskelig å råde andre, når man ikke kjenner en situasjon 100%. Men ut i fra det lille du forteller, så synes jeg du skal skåne datteren din for mer skade. Selv besøkte jeg pappa til jeg var tenåring (da jeg var for redd til å ikke dra dit). Jeg har brukte mange år i terapi, og disse opplevelsene har formet meg i stor grad. Selv om det «bare» er psykisk mishandling, så kan det gjøre svært stor skade på et barn å vokse opp sånn. Uansett hvor fantastisk du er, så vil du ikke kunne gjøre opp for den dårlige behandlingen hun får der. Og det å leve med den konstante frykten ovenfor en person som egentlig skal være din klippe i livet, det gjør vondt. I mange år. 

Hvis hun er redd for han, så ikke tving hun til å dra dit. Vær hennes trygghet istedenfor. Sånne følelser kommer ikke med mindre det er alvorlig!

Anonymkode: d53ee...586

[Gjest Blondie65]

Jeg mener at du ikke kan sende barnet på dette samværet. Det er begrunnet med at det helt åpenbart ikke er til det beste for barnet. Det kan umulig være slik at barnet skal ha en jævlig jul bare fordi man skal teste ut om det går.

For å være litt konkret: barnet har krav på å bli hørt i henhold til barneloven. Du har plikt - i henhold til barneloven - til å ta de avgjørelser som er til beste for barnet.

Hvis far truer dere med fysisk vold eller terroriserer dere så kontakt politiet. Det er ikke sikkert de griper inn, men de fører logg. 

La far dra deg til retten og der ber du om at samvær i fremtiden blir begrenset i tid og at det blir under tilsyn. 

Jeg får også helt vondt i hjertet av dette. 

[GammelKaktus]

Jeg tenker at det vil være omsorgssvikt å sende det stakkars barnet på samvær. Hold henne hjemme, hun er såpass stor nå at hennes ønsker skal bli hørt, og det er faktisk ille når barna sier de ikke vil til en forelder. Barn er veldig lojale så når hun faktisk sier at hun ikke vil så bør det bli tatt hensyn til.

[Minlillelykke]

Her hadde jeg holdt barnet hjemme. Jeg hadde ikke klart å sende barnet bort til ett menneske hun ikke ville til.

[AnonymBruker]

Når det er så ille som hun beskriver det å være hos far så hadde jeg lett holdt henne hjemme, særlig i juletiden som kan være spesielt sårbar. Så får dere heller løse det på nyåret om det så må til retten igjen. 

Anonymkode: 825f8...35f

[AnonymBruker]

For all del stopp samvær tvert. Om far truer med noe så få det dokumentert å kontakt politi med en gang hvis det er snakk om trusler om vold etc. Det er absolutt ikke bra for jenta å være med sin far, i det hele tatt! Han kan faktisk ikke være pappa. Samvær er for barnet, ikke foreldrene. 

Anonymkode: 1b25e...c74

[Sirah]

Om det er så ille som du beskriver TS, så vil jeg nesten kalle det omsorgssvikt og sende barnet dit. Og jeg bruker ikke å være den første til å skrike opp om slikt! Skjønner utrolig godt at dette er vanskelig for deg! Spesielt siden dere akkurat har vært en runde i retten.... 

Hva skjer i praksis om du holder henne hjemme? Kan Barnevernet ringes for å spørre om råd?

[AnonymBruker]

Husk at samvær er for ungene sin skyld, ikke for den voksne.

Jentungen begynner åpenbart å få psykiske plager av å bli tvunget på samvær så da er ikke samværet for hennes del. Men for hans. 

Hold henne hjemme og allierdeg med bv. Min søster holdt tilbake samvær en stund etter råd fra bv grunnet barnets redsel for en hund. Når det er god nok grunn til å holde tilbake samvær så er sannelig det du sier her å det.

Anonymkode: c4d4e...462

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sendt henne til pappa nå, etter akt det du sier her. Stakkars jente. La henne være hjemme i trygge omgivelser 

Anonymkode: e9bc3...b13

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dævendøtte skrev:

Stakkars lille jente! Og så godt at du kom deg vekk! Hva truer han med?

Ikke send henne til pappaen hennes, du kan ikke gjøre det mot henne. Får helt vondt i hjertet mitt. Enig med stan over her, prøv å få alt du kan dokumentert. Ta opp opptak med lyd eller bilde, skriv ned hver eneste episode! 

Kjør beinhardt mot ham og beskytt datteren din mot en sånn gal mann! 

Lykke til ❤️ 

TS kom seg vekk, men ikke det stakkars barnet. Får helt vondt av å lese dette. Nok et eksempel på at enkelte ukritisk velger far til sitt barn. Det er barnet som blir den lidende part. 

Anonymkode: e4f8e...3a2

[Gjest Dævendøtte]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS kom seg vekk, men ikke det stakkars barnet. Får helt vondt av å lese dette. Nok et eksempel på at enkelte ukritisk velger far til sitt barn. Det er barnet som blir den lidende part. 

Anonymkode: e4f8e...3a2

Vel, sånne menn som hun har funnet seg, kan nok lure de fleste en stund før de viser sitt sanne jeg. Manipulerende psykopater vet nøyaktig hvordan de finner sine ofre. Har selv hatt en mor som ukritisk flyttet sammen med en sånn fyr. Som barn ble jeg helt klart den lidende part. Takk og lov er han ikke faren min. 

Han ødela oss i mange år, ingen tegn tydet på hvilket rasshøl han var, før det ble for sent. Vi ble nesten fanget i nettet hans, om jeg kan si det sånn. 

Hun MÅ redde ungen sin.