Er det verre å oppdra jenter enn gutter?

[AnonymBruker]

Eldste vår er jente, og hun har vi slitt med i absolutt alle år. Hun er krevende, lyver en del og er vanskelig. Så har hun testet og utfordrer oss på alle mulige måter. Og selv om vi har "vunnet", skal det alltids dukke opp nye problemer/krangling. Har jeg og min mann en vanskelig periode, ja da sparker hun på oss og godter seg. Hun ser ikke ut til å være lojale mot oss foreldre, men tar parti med det som lager problemer for oss. Datteren vår ser ut til å la seg lett kjøpe, og hvem som helst kan fiske ting ut av henne. Hun dikter også opp historier om sin familie som kan skade oss, dersom noen skulle ha lysst til det.

Så fikk vi en sønn. Han blir gitt samme oppdragelse, og er en rolig og snill gutt med tillitt til oss. Han virker å være fornøyd med oss og livet sitt, og får ikke slike voldsomme sinneutbrudd som søsteren. Det er en utrolig forskjell..

Vi er ikke ute etter å gjøre forskjell på barna, men må innrømme at det er mye mer jobb med datteren vår samlet sett. Jeg og mannen sitter sammen enkelte ganger, hvor vi diskuterer strategier og tiltak for at vår datter skal få det best mulig. Det er utrolig komplisert, selv om hun bare er 6 år. 

Hva er deres erfaringer med begge kjønn?

 

Anonymkode: 4ecb2...484

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre og én sønn, som nå er voksne. Sønnen er yngst. Jeg har ikke samme erfaringene som deg.

Anonymkode: adf6c...5b8

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som er 16 år, samt to gutter på 14 og 10 år. Jenta er definitivt den som er mest krevende av barna våre. Som barn var hun ganske enkel, men som tenåring har vi virkelig fått kjørt oss. Hun tøyer alle grenser, opponerer og starter diskusjoner av alt og ingenting. I tillegg lyver hun glatt for å oppnå «goder». Og når konsekvensene kommer får hun raseriutbrudd. Guttene er ikke i nærheten av hvordan hun er. Men for all del, det kan jo komme der også.

Anonymkode: 82e0c...3a2

[AnonymBruker]

Som regel er det foreldrene som feiler. Man kan for eks tro at jenter er snille og lydige og derfor la dem tøye grenser mer enn gutter. Man kan tro at jentene er som en selv (om man er kvinne), at de er tålmodige og snille, kanskje sarte, og derfor behandle dem med silkehansker. Mens gutter blir i de fleste tilfeller sett på som mer robuste og som trenger strengere oppdragelse og som tåler strengere straffer. Det er da større sannsynlighet for at guttene blir oppdratt mer strengt og de vil være mer lydige en jentene som fikk herje mer fritt

Så dette er nok noe dere har gjort feil, heller enn at jenter er verre å oppdra

Anonymkode: 9a4c9...3b8

[AnonymBruker]

Begge barna er under 6år og du begynner allerede å snakke om at jenter er eværre å oppdra enn gutter (eller omvendt?)

Kom tilbake om 10 år du

Anonymkode: 8ae42...d73

[AnonymBruker]

Første barnet er prøvekaninen deres. Dere har nok lært mye og gjort en del annerledes med andremann, kanskje helt ubevisst?

Anonymkode: 98e26...bbe

[AnonymBruker]

Har både gutter og jenter,  og synes det går veldig greit med begge deler. Guttene har kanskje vært vanskeligst i tenårene, fordi de er mer lukket og tause. Men alt i alt er det svært lite jeg kan peke på som kjønnsforskjeller, personlighet er vanvittig mye viktigere. 

Anonymkode: 3a4b4...630

[wintergirl]

Nå har ikke jeg barn selv,  men det jeg har sett både innad i familien og hos andre, så tror jeg det handler mye om personlighet. Og en annen ting, du skal jo ikke behandle/oppdra barna likt hvis de er så forskjellige. Noen trenger strengere oppdragelse , men andre er rolige og har ikke samme behov for å være trasse. Du elsker barna like mye selv om du faktisk må være mer streng mot kun en av dem. Noen kan det også være noe psykisk med.

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at jenter i den alderen er litt mer utspekulerte og smarte enn gutter på samme alder, og de lyver litt mer. Det er litt mer drama med jenter, og de er litt mer opp og ned i humøret enn gutter. 

Dette stemmer på de fleste venninnene mine sine døtre. 

Anonymkode: 197d9...59b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eldste vår er jente, og hun har vi slitt med i absolutt alle år. Hun er krevende, lyver en del og er vanskelig. Så har hun testet og utfordrer oss på alle mulige måter. Og selv om vi har "vunnet", skal det alltids dukke opp nye problemer/krangling. Har jeg og min mann en vanskelig periode, ja da sparker hun på oss og godter seg. Hun ser ikke ut til å være lojale mot oss foreldre, men tar parti med det som lager problemer for oss. Datteren vår ser ut til å la seg lett kjøpe, og hvem som helst kan fiske ting ut av henne. Hun dikter også opp historier om sin familie som kan skade oss, dersom noen skulle ha lysst til det.

Så fikk vi en sønn. Han blir gitt samme oppdragelse, og er en rolig og snill gutt med tillitt til oss. Han virker å være fornøyd med oss og livet sitt, og får ikke slike voldsomme sinneutbrudd som søsteren. Det er en utrolig forskjell..

Vi er ikke ute etter å gjøre forskjell på barna, men må innrømme at det er mye mer jobb med datteren vår samlet sett. Jeg og mannen sitter sammen enkelte ganger, hvor vi diskuterer strategier og tiltak for at vår datter skal få det best mulig. Det er utrolig komplisert, selv om hun bare er 6 år. 

Hva er deres erfaringer med begge kjønn?

 

Anonymkode: 4ecb2...484

Barn er bare forskjellige, uavhengig av kjønn. Selv med lik oppdragelse så kan de bli totalt forskjellige.

Anonymkode: 086fb...fec

[^^Belle^^]

Jeg har to jenter, som bare ennå er 6 og 7 år (gruer meg til tenårene), men de er vidt forskjellige mennesker. Eldste er veldig mye mer krevende, men også mer pliktoppfyllende og selvstendig. Yngste er enkel å ha med å gjøre, men også mer distré og mangler konsentrasjon og vilje til å ta irettesetting. Så ja, jeg tror nok det har like mye med personlighet å gjøre, som med kjønn. 

[AnonymBruker]

Har hørt om flere familier der de to barna (avhengig av kjønn) har helt lik oppdragelse, men at de har personligheter som natt og dag. 

Anonymkode: 467c7...01b

[AnonymBruker]

* Uavhengig av kjønn

Anonymkode: 467c7...01b

[Nuith]

Trodde først det var snakk om tenåringer eller voksne barn, slik du beskrev situasjonen. Hun er 6 år og vet når du og mannen har problemer? Hun vet "hemmeligheter" om dere som hun kan dele med andre? Her er det definitivt dere som har feilet, og det STORT!

[Arkana]

Jeg har begge deler og synes ikke det ene kjønnet er verre å oppdra enn det andre. Det handler mer om personlighet enn om kjønn.

[AnonymBruker]

En datter og to sønner. Eldste er tenåring og kan si at hun har vært mye mer krevende enn guttene. Samme gjelder det sosiale rundt. Vært mye mer utfordringer da jenter ofte er intrigemakere. 

Ser også at det er mer utfordrende å være tenåringsjente enn gutt. Såklart ingen regel uten unntak men generelt sett. Det ser jeg også gjennom jobben min. 

Anonymkode: 4a83b...534

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nuith skrev:

Trodde først det var snakk om tenåringer eller voksne barn, slik du beskrev situasjonen. Hun er 6 år og vet når du og mannen har problemer? Hun vet "hemmeligheter" om dere som hun kan dele med andre? Her er det definitivt dere som har feilet, og det STORT!

Det stusset jeg også på. 

Anonymkode: 67307...882

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stusset jeg også på. 

Anonymkode: 67307...882

Me three.

Anonymkode: ec345...515

[AnonymBruker]

Dette kan ikke deles opp i kjønn men varierer fra individ til individ 

Anonymkode: a8a3e...88f

[AnonymBruker]

Hvis ikke alle her tror at menn utdanner seg til ingeniører og kvinner utdanner seg innen helsefag på grunn av det kulturelle og forskjellene i oppdragelse, så glemmer de fleste her en vesentlig ting. ARV og miljø. Ja, arv. Menn og kvinner er ikke like. Det er heller ikke gutter og jenter. Klart du kan slenge på personlighet også, da ikke alle gutter og jenter deler på disse. Grunnlaget der ligger også i arv. 

"Så dette er nok noe dere har gjort feil, heller enn at jenter er verre å oppdra"

Noen konklusjoner er enklere enn andre ser jeg.

Anonymkode: ce4f8...da6