Blir søsken av samme kjønn bedre venner i barndommen?

[Gjest Mammalivet]

Dere som har barn av ulikt kjønn og ca 2-3 år mellom de, hvordan fungerer de sammen? 

Leker de godt, har stor glede av hverandre? Eller merker dere at kjønnene gjør at de er ulike i f.eks lek? 

Jeg venter barn nr 2, uten å vite hva det blir enda. Har en gutt på snart 2 år nå, og har en følelse på at dette også er gutt. Når jeg ser på to brødre, eller to søstre som leker seg så tenker jeg ofte over om en evt god match har mye å gjøre med at det er samme kjønn. 

Gutten vår er er veldig aktiv. Ekstrem sosial og uredd, og løper bort å klemmer alle de som gir han et smil. Han vet at han kan sjarmere.. Er ganske brå i leken. Kaster seg utenfor sklia, hopper gjerne ned trappa, og må passes på heele tiden. Mye skrubbsår og blåflekker altså. Barnehagen nevner at han er ganske livlig. 

Dersom vi får ei jente så kan jo selvfølgelig også hun bli lik guttungen i aktivitetsnivå, men erfaringa mi er at jenter ofte kanskje er litt mer forsiktige..? Jeg lurer ofte på om de vil få et nært søskenforhold dersom vi får jente. Ikke sagt at to brødre nødvendigvis får det heller, men jeg ser alltid for meg to brødre som herjer sammen  

Hva er deres erfaring med jente/gutt? Har de et nært søskenforhold som små? 

 

[AnonymBruker]

Vi  har jente (eldst) og gutt (yngst). De henger sammen som erteris. Koser og klemmer på hverandre, og er til tider helt uadskillelige. Lillebror setter seg ofte i fanget på storesøster når de ser på tv, for eksempel. De er 6 og 8 nå, og det har vært slik helt fra de var bitte små.

Jeg tipper at denne voldsomme nærheten kanskje går over litt når de blir eldre. I allefall ser jeg det på mine egne søsken. Har selv en bror og en søster. Vi var like nære i oppveksten, men nå er jeg absolutt nærest min søster. Uten at det er noen spesiell grunn til det, annet enn at vi er av samme kjønn... Føler veldig på at den omsorgen jeg kunne ha vist min bror, må rettes mot min brors kone, min svigerinne. Slik at hun ikke føler seg (ut)støtt av det båndet som er mellom meg og min søster. Så det blir heller at jeg sender henne en melding, i stedet for min bror, når vi skal avtale noe.

Anonymkode: b1f02...bf6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Mammalivet skrev:

Dere som har barn av ulikt kjønn og ca 2-3 år mellom de, hvordan fungerer de sammen? 

Leker de godt, har stor glede av hverandre? Eller merker dere at kjønnene gjør at de er ulike i f.eks lek? 

Jeg venter barn nr 2, uten å vite hva det blir enda. Har en gutt på snart 2 år nå, og har en følelse på at dette også er gutt. Når jeg ser på to brødre, eller to søstre som leker seg så tenker jeg ofte over om en evt god match har mye å gjøre med at det er samme kjønn. 

Gutten vår er er veldig aktiv. Ekstrem sosial og uredd, og løper bort å klemmer alle de som gir han et smil. Han vet at han kan sjarmere.. Er ganske brå i leken. Kaster seg utenfor sklia, hopper gjerne ned trappa, og må passes på heele tiden. Mye skrubbsår og blåflekker altså. Barnehagen nevner at han er ganske livlig. 

Dersom vi får ei jente så kan jo selvfølgelig også hun bli lik guttungen i aktivitetsnivå, men erfaringa mi er at jenter ofte kanskje er litt mer forsiktige..? Jeg lurer ofte på om de vil få et nært søskenforhold dersom vi får jente. Ikke sagt at to brødre nødvendigvis får det heller, men jeg ser alltid for meg to brødre som herjer sammen  

Hva er deres erfaring med jente/gutt? Har de et nært søskenforhold som små? 

 

Har en på 4 og en på 1,5 år. Foreløpig er det slik at minstemann følger etter broren og vil gjerne gjøre det som broren gjør. Men det passer ikke så bra. Storebror føler at han bare ødelegger   

Men vi merker at det blir mer og mer samspill mellom dem etter hvert som de blir eldre, og minsten mestrer forskjellige typer lek.

Jeg antar at dette vi bli enda bedre når de blir eldre.

Anonymkode: c21f9...40a

[AnonymBruker]

De med samme kjønn som er relativt nær i alder har ofte en litt ugrei konkurranse/sjalusi-krangling som jeg syns jeg ser mindre av hos jente/gutt. Men det er selvsagt individuelt. Livlighet og energinivå er heller ikke kjønnsdelt eller viktig for om man er nære og leker bra sammen. 

Anonymkode: 9e42f...280

[Gjest Mammalivet]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi  har jente (eldst) og gutt (yngst). De henger sammen som erteris. Koser og klemmer på hverandre, og er til tider helt uadskillelige. Lillebror setter seg ofte i fanget på storesøster når de ser på tv, for eksempel. De er 6 og 8 nå, og det har vært slik helt fra de var bitte små.

Jeg tipper at denne voldsomme nærheten kanskje går over litt når de blir eldre. I allefall ser jeg det på mine egne søsken. Har selv en bror og en søster. Vi var like nære i oppveksten, men nå er jeg absolutt nærest min søster. Uten at det er noen spesiell grunn til det, annet enn at vi er av samme kjønn... Føler veldig på at den omsorgen jeg kunne ha vist min bror, må rettes mot min brors kone, min svigerinne. Slik at hun ikke føler seg (ut)støtt av det båndet som er mellom meg og min søster. Så det blir heller at jeg sender henne en melding, i stedet for min bror, når vi skal avtale noe.

Anonymkode: b1f02...bf6

Så hærlig de høres ut  Søsken kan jo velge ganske ulike retninger ettersom de vokser opp, men jeg håper mine får et nært forhold i barndommen  At de kan leke sammen på ferier, og like å gjøre de samme tingene. 

Jeg forstår det du mener ang å ta vare på svigersøsteren din. Jeg kontakter også heller mi brors kone. Vi ble raskt gode venner, så det blir liksom vi som har kontakt, framfor jeg og broren min. 

[AnonymBruker]

Om søsken av samme kjønn blir bedre venner i barndommen? Kanskje, kanskje ikke  Du må nesten bare vente å se hvordan det blir med akkurat dine barn.

Anonymkode: f1049...023

[Shp]

Jeg er eldst av 3, etter meg kom det enda en jente ca 3 år etter også en lillebror ca 2 år etter det igjen. I oppveksten kranglet jeg og lillesøster som bare det og hun og lillebror var som erteris (vi er alle 3 så godt som bestevenner den dag i dag) så tror ikke kjønn har noe å si her altså 😉

[Gjest Mammalivet]

43 minutter siden, Shp skrev:

Jeg er eldst av 3, etter meg kom det enda en jente ca 3 år etter også en lillebror ca 2 år etter det igjen. I oppveksten kranglet jeg og lillesøster som bare det og hun og lillebror var som erteris (vi er alle 3 så godt som bestevenner den dag i dag) så tror ikke kjønn har noe å si her altså 😉

Følte du deg av og til utenfor med to søsken som var veldig gode venner? Så fint at dere er nære alle 3 i dag og ☺️ 

[Gjest Mammalivet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De med samme kjønn som er relativt nær i alder har ofte en litt ugrei konkurranse/sjalusi-krangling som jeg syns jeg ser mindre av hos jente/gutt. Men det er selvsagt individuelt. Livlighet og energinivå er heller ikke kjønnsdelt eller viktig for om man er nære og leker bra sammen. 

Anonymkode: 9e42f...280

Sant det. Sjalusi og konkurranse er kanskje mer sannsynlig med samme kjønn igjen ja. Er vell så individuelt at det er vanskelig å tenke seg til hvordan det blir  

[Shp]

4 timer siden, Mammalivet skrev:

Følte du deg av og til utenfor med to søsken som var veldig gode venner? Så fint at dere er nære alle 3 i dag og ☺️ 

Ikke så ofte, var jo såpass gammel når minste kom at jeg var mye med egne venner, begynte på skolen når han var 2år gammel og siden vi bodde/bor på bygda var jeg for det meste ute å lekte så var ikke noe problemer med det egentlig. Fikk også mye tid med foreldrene mine alene når de to små lekte sammen så hadde det egentlig helt greit jeg 😊 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mammalivet skrev:

Dere som har barn av ulikt kjønn og ca 2-3 år mellom de, hvordan fungerer de sammen? 

Leker de godt, har stor glede av hverandre? Eller merker dere at kjønnene gjør at de er ulike i f.eks lek? 

Jeg venter barn nr 2, uten å vite hva det blir enda. Har en gutt på snart 2 år nå, og har en følelse på at dette også er gutt. Når jeg ser på to brødre, eller to søstre som leker seg så tenker jeg ofte over om en evt god match har mye å gjøre med at det er samme kjønn. 

Gutten vår er er veldig aktiv. Ekstrem sosial og uredd, og løper bort å klemmer alle de som gir han et smil. Han vet at han kan sjarmere.. Er ganske brå i leken. Kaster seg utenfor sklia, hopper gjerne ned trappa, og må passes på heele tiden. Mye skrubbsår og blåflekker altså. Barnehagen nevner at han er ganske livlig. 

Dersom vi får ei jente så kan jo selvfølgelig også hun bli lik guttungen i aktivitetsnivå, men erfaringa mi er at jenter ofte kanskje er litt mer forsiktige..? Jeg lurer ofte på om de vil få et nært søskenforhold dersom vi får jente. Ikke sagt at to brødre nødvendigvis får det heller, men jeg ser alltid for meg to brødre som herjer sammen  

Hva er deres erfaring med jente/gutt? Har de et nært søskenforhold som små? 

 

Har tre gutter med 2-3 års mellomrom.

De krangler som bare det, men har mye glede av hverandre. Spesielt når de bygger lego, spiller fotball, PlayStation ol. En herlig gjeng  

De passer godt på hverandre på skolen og andre plasser. Er noen stygg mot brødrene kommer de andre og sier fra😁

Anonymkode: 2276d...353

[Gjest Mammalivet]

1 time siden, Shp skrev:

Ikke så ofte, var jo såpass gammel når minste kom at jeg var mye med egne venner, begynte på skolen når han var 2år gammel og siden vi bodde/bor på bygda var jeg for det meste ute å lekte så var ikke noe problemer med det egentlig. Fikk også mye tid med foreldrene mine alene når de to små lekte sammen så hadde det egentlig helt greit jeg 😊 

Det hørtes jo fint ut ☺️ store gleder i søsken, det er nå helt sikkert.

[Gjest Mammalivet]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tre gutter med 2-3 års mellomrom.

De krangler som bare det, men har mye glede av hverandre. Spesielt når de bygger lego, spiller fotball, PlayStation ol. En herlig gjeng  

De passer godt på hverandre på skolen og andre plasser. Er noen stygg mot brødrene kommer de andre og sier fra😁

Anonymkode: 2276d...353

Det er akkurat sånn jeg har sett det for meg  Jeg har alltid hatt en følelse av at jeg skal ha 2-3 gutter, men vet jo selvfølgelig ikke om det blir gutt denne gangen. Men den brorskjærligheten du beskriver nå er det jeg ser for meg når man tenker på hvordan livet hadde blitt med flere sånne som han vi har. Masse krangling, og brødre som passer på hverandre😁

[Sushi]

Jeg har jente og gutt med tre år mellom. De er veldig nære og leker ekstremt mye sammen. Koser og nusser hver gang de skal dra fra hverandre. Men de krangler mye også  

Jeg har alltid tenkt at det må være fint å være to av samme kjønn, men etter jeg fikk mine to har jeg skjønt at det bare er tull. Hvordan det blir når de er voksne vet jeg selvsagt ikke, da  

Edit: Og det med at jenter er mer forsiktige er også bare tull. Personlighet varierer, uavhengig av kjønn.

Endret 20. desember 2018 av Sushi

[Vera Vinge]

Nå har jeg barn av samme kjønn, men det med personligheter kan jo variere likevel (så klart). Tenkte på det du sa om en lillesøster ville bli roligere enn gutten og dermed at de har mindre til felles. Jeg har to gutter med to år mellom, som på mange måter er ganske ulike i sin personlighet. F.eks. er den ene veldig rolig mens den andre har mye mer energi. Men de er veldig nære og leker veldig fint sammen likevel. Barn trenger heldigvis ikke være helt like for å ha glede av hverandre. Jeg ser det også som en fordel at den ene kanskje kan virke litt beroligende på den andre. De krangler for øvrig lite til tross for at de er nære i alder og samme kjønn. 

[Gjest Mammalivet]

7 minutter siden, Sushi skrev:

Jeg har jente og gutt med tre år mellom. De er veldig nære og leker ekstremt mye sammen. Koser og nusser hver gang de skal dra fra hverandre. Men de krangler mye også  

Jeg har alltid tenkt at det må være fint å være to av samme kjønn, men etter jeg fikk mine to har jeg skjønt at det bare er tull. Hvordan det blir når de er voksne vet jeg selvsagt ikke, da  

Edit: Og det med at jenter er mer forsiktige er også bare tull. Personlighet varierer, uavhengig av kjønn.

Så koslig ☺️ 

Ja, det er helt sant. Mamma sier at sønnen min er helt lik meg i energinivå og oppførsel, så jeg var jo selv ei jente som var ganske uredd og høylytt når jeg var lita  Barnefar var også sånn, så mulig sjansen er liten for at vi får rolige og forsiktige smårollinger🙄🙈

[AnonymBruker]

Min erfaring er at hvis jenten er eldst så går det bedre. Min lillebror og jeg hadde tre år mellom oss, og selv om vi kranglet mye, så var vi ganske nære hverandre. Men de eldre brødrene mine så meg bare som irriterende lillesøster. Det var litt vanskelig for meg at mine eldre brødre ikke var noe særlig interessert i meg, spesielt siden alle venninnene mine hadde eldre søstre som var flinke til å ta vare på dem.  

Veldig skuff at foreldrene mine aldri kunne gi meg var en storesøster.  

Anonymkode: 0e8a9...c8c

[Gjest Mammalivet]

Akkurat nå, Vera Vinge skrev:

Nå har jeg barn av samme kjønn, men det med personligheter kan jo variere likevel (så klart). Tenkte på det du sa om en lillesøster ville bli roligere enn gutten og dermed at de har mindre til felles. Jeg har to gutter med to år mellom, som på mange måter er ganske ulike i sin personlighet. F.eks. er den ene veldig rolig mens den andre har mye mer energi. Men de er veldig nære og leker veldig fint sammen likevel. Barn trenger heldigvis ikke være helt like for å ha glede av hverandre. Jeg ser det også som en fordel at den ene kanskje kan virke litt beroligende på den andre. De krangler for øvrig lite til tross for at de er nære i alder og samme kjønn. 

Takk for at du deler  Helt klart at de ikke behøver å være helt lik i personlighet. Tror jeg glemmer litt at barn som regel kan leke med alle andre barn. Får vi en gutt til så er det jo nesten sånn at vi håper at han er bittelitt roligere kanskje  

[Gjest Mammalivet]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at hvis jenten er eldst så går det bedre. Min lillebror og jeg hadde tre år mellom oss, og selv om vi kranglet mye, så var vi ganske nære hverandre. Men de eldre brødrene mine så meg bare som irriterende lillesøster. Det var litt vanskelig for meg at mine eldre brødre ikke var noe særlig interessert i meg, spesielt siden alle venninnene mine hadde eldre søstre som var flinke til å ta vare på dem.  

Veldig skuff at foreldrene mine aldri kunne gi meg var en storesøster.  

Anonymkode: 0e8a9...c8c

Skjønner hva du mener ja. Her er det jo gutt først, så hvis det blir jente så vil hun jo aldri få en storesøster  .. med mindre guttungen velger kjønnskifte etterhvert da, men litt vanskelig å forutse det🙈 

men er du eneste jente i en gjeng på 4, eller flere? Lurer på hvordan forhold dere har som voksne?  Føler du at dere alle har like god kontakt, eller er brødrene dine tettere med hverandre? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mammalivet skrev:

Skjønner hva du mener ja. Her er det jo gutt først, så hvis det blir jente så vil hun jo aldri få en storesøster  .. med mindre guttungen velger kjønnskifte etterhvert da, men litt vanskelig å forutse det🙈 

men er du eneste jente i en gjeng på 4, eller flere? Lurer på hvordan forhold dere har som voksne?  Føler du at dere alle har like god kontakt, eller er brødrene dine tettere med hverandre? 

Vi er 4, ja. Jeg er eneste jente. 😛 Vi har et helt greit forhold, men vi er ikke "venner". Vi er alle så forskjellige. Vi er ganske knyttet gjennom foreldrene våre og de små i familien, så vi ser hverandre veldig ofte. Jeg har jo nå fått svigerinner som er eldre enn meg da, og vi har en god tone. De ble litt sånn "storesøster" de da, selv om det kom sent i livet.  

Anonymkode: 0e8a9...c8c