hund?

[amalie2]

vi har så gjerne lyst på hund!! men dere som har hunder: kunne dere anbefale at vi kjøpte oss en hund, når vi har en baby på 7mndr?

vet jo at hunder trenger stell, det er ikke det som bekymrer meg, men tenker litt på babyen og hva som er best for den, om det kan bli et problem?

er det noen som har baby/små barn som også har hund?

og i tilfelle hvilken sort hund kunne dere anbefale som er barnevennlig?

[Gjest Violetta]

Jeg vil bare si at det er omtrent like mye arbeid med valp som et lite barn. Det kan bli veldig mye jobb det første året, det har jeg førstehånds erfaring med.

Den første hunden min fikk jeg når den var syv mnder, det var en veldig fin alder egentlig, forutsatt at hunden har hatt det godt der den kommer fra.

Det finnes mange fine hunder, jeg ville vurdert hvor mye aktivitet dere ser for dere, størrelse, nervøsitet osv. Les masse, det lønner seg!

[Gjest Teletubbien]

Jeg tror det kommer så mye an på deg og dere at det er helt umulig for oss andre å svare på.

Vi gjorde det, på omtrent samme grunnlag, bare at vi hadde et eldre barn også, og det gikk dårlig....

Som Tante Fiolett sier; det er utrolig mye mer jobb enn man tror - og om man ikke har hatt hund før så er det mye man ikke tenker på....

Men som jeg sier; spørs på hvordan dere er, om dere allerede bruker mye tid ute, har du hår på hjernen, hvilken hunderase osv.

OM dere skaffer hund så ikke fall for fristelsen å skaff en stor, krevende hund. Start med en liten, omgjengelig og såkalt fin førstegangshund.

Tror, uten å kjenne dere , at jeg ville anbefalt

Cavalier King Charles Spaniel

- en liten, glad og enkel hund, men det finnes nok mange flere.....

[Gjest Violetta]

Kom på at jeg nettopp diskuterte dette med noen, og ble anbefalt cairn terrier. Liten hund, robust psykisk, ikke bjeffer den mye, lite sykdom...

Greit med liten hund når man har barn, de liker jo også godt å kunne holde litt i båndet og sånt, og så er det greit at de ikke blir revet over ende hele tiden når de nettopp har lært seg å gå...

[Cherie]

jeg ville anbefalt

Cavalier King Charles Spaniel

- en liten, glad og enkel hund, men det finnes nok mange flere.....

Jeg ville ikke anbefalt en så liten hund. Jeg har dessuten hørt at cavaleren ikke skal være det beste med små barn.

Siden jeg ikke har barn så kan det godt hende jeg tar feil nå, men er det ikke sånn at barn er særlig utsatt for å bli alergiske som små? Jeg ville gått for en kongepuddel da de ses på som en av mer alergivennlige hundene. Du får da en snill, stødig hund som barnet ikke kan løfte opp( ser dette som svært viktig i forhold til barn og hund) Man må tenke på hundens helse også.

Min hund var 10uker da jeg fikk henne og det innebar våkedøgn og trening til å bli husrein. Men om ikke barnet krever alt du har...så vil jeg si GO for it. Må jo være knall å lufte hund samtidig som ungen kan sitte i vognen å få frisk luft. Men som sagt KONGEPUDDEL.

Ellers er ridgebacker gode barnehunder, men vi snakker om en hund på 40kg som røyter en god del. Selv om denne rasen ligger mitt hjerte nærmest føler jeg at det er en hund man ikke kan anbefale til hvem som helst og at det kanskje ikke er det beste til en førstegangshund.... de kan være veldig strie.

En siste ting. Ta tispe så slipper du at hannen homper rndt på ungen din i sine mest hormonelle faser.

[Gjest Anonymous]

Bare for å si det: Det hender tisper også "rir", dette er en måte å markere dominans og har ikke alltid så mye med parring å gjøre.

Man må jo uansett aldri la barnet og hunden være i samme rom. Barnet kan like lett skade hunden som motsatt. Og man må lære barnet å respektere hunden like mye som motsatt.

[Cherie]

Det er helt rett og ja vet at tisper kan ri, men dette har jeg til gode å oppleve, men hanner er en helt annen historie.

Klart de ikke skal være alene, men hunder kan være ganske kjappe når de har satt seg noe i sinnet ....

[Gjest Gjesta]

Jeg vil ikke anbefale deg og kjøpe valp nå.

Jeg hadde selv voksen hund når jeg fikk barn. Det gikk på ett vis......... men det ER ekstra, ekstra i tillegg til barn. I min situasjon var jeg vandt til arbeidet med hund før ungene kom. Allikevel gikk jeg med dårlig samvittighet ovenfor hunden mange ganger fordi jeg ikke rakk det jeg følte jeg skulle rekke. Ingen god situasjon.

Nå er mine barn 10 og 8 og jeg har kjøpt valp. Jeg har blitt VELDIG overrasket over hvor mye det krever. Nå er heldigvis barna så store at jeg kan gå fra dem og ta meg av hunden selv uten og måtte dra på med klær osv på en hel bataljon for ørten lufteturer osv. Pr idag går jeg tur mellom 5 og 6 på morgenen før barna våkner. Jeg går tur rett etter jobb. Ungene lufter hunden når de kommer hjem fra skole. Som du skjønner vil alt falle på deg og du må ha med barn på alt dette i tillegg. Jeg anbefaler deg og vente noen år.

[Gjest Gjesta]

Jeg må også si - at hvis du velger hund - så se etter en som ikke krever så mye. En lettlært hund krever mye (puddel) nettopp fordi de også lærer feil/unoter like fort og derav krever mye/tett oppfølging med mindre du går får aktivisering på et visst nivå.

Noen hunder raser er skarpere enn andre. Men jeg hadde aldri anbefalt en rase som "barnevennlig". Det er individer og mye tillæres andre ting er der bare. Litt flaks og mye realisme er det som skal til når en velger rase.

[Cherie]

Det som i alle falll er viktig når du tenker på å skaffe deg hund er at du stiller deg spørsmålet: er det bare jeg som skal ta meg av hunden eller får jeg hjelp?

Her i huset er vi to hundeentusiaster. Dette gjør at man kan la en legge ungen på kvelden f.eks mens den andre går tur.

Ville ikke tatt inn en valp om du er alene med hunden.

[amalie2]

takk for tips

jeg hadde mest sannsynlig vært alene.. hvis ikke jeg hadde sagt ja til å kjøpe chihuahua (mannen min ønsker seg det! hehe) men det har jeg altså sagt nei til..

jeg har jo tenkt på hund i over et halvt år, men det er så mye som står i veien føler jeg at det virker ut som om jeg nesten bare må vente

broren min hadde dalmatiner, men det var jo jeg som måtte ta meg av henne, for han brydde seg ikke særlig lenge! men henne fikk vi jo når hun var 13mndr og hun var veldig bra oppdratt. og da var det jo litt mindre arbeid! i tillegg så hadde jeg jo ikke barn..

hun ble desverre gitt bort når jeg flytta bort på skole og det var ingen som ville ta seg av henne.

kunne ikke tro at man kan savne et dyr like mye som man savner et menneske!