Jeg blir tatt for gitt som vert i pappas hjem

[AnonymBruker]

Jeg har et dilemma med familien min jeg har lyst til å lufte med dere. 

Jeg er i midten av tjueåra og er en av de i midten av en søskenflokk på fire. Vi har felles middager et par ganger i kvartalet, og flere av dem er hos vår far. Ene av søsknene mine bor enda hjemme  

Faren minhar alltid gjort alt i siste liten, og har ikke de beste rutinene for rydding og vasking. Jeg har kjent på skammen av å ha hatt besøk som jeg merket og sa at hjemmet var rotete og skittent i barndommen.

Søsknene mine  hjelper lite til under selskap.  Hen som bor hjemme må bli fortalt at hen skal hjelpe til, av meg. Når de andre søsknene kommer så oppfører de seg som gjester og gidder nesten ikke ta fra bordet engang. Det er sånn om de ikke enser det om det er et kaos på kjøkkenet.

Jeg har ofte tilbudt meg å hjelpe til før selskaper, og jeg rydder og ordner under selskapene (tar inn og ut av oppvaskmaskin osv), og når det er større selskaper med flere familiemedlemmer så har jeg passet på å komme en time før så maten og hjemmet blir klart for besøk. 

Jeg har opplevd at de sakte men sikkert tar det for gitt at jeg dukker opp tidligere for å fikse, og at de virkelig ikke klarer å holde deadline til å ha ting på stell. Når jeg har kommet til boligen senere den uka, så kan det enda være større spor fra middagen (tallerkener som ikke er vasket enda, pynt som enda står fremme). det får meg til å stå enda mer på for å rydde og vaske mens gjestene drar. De ber meg ikke om det, men det er jeg som ser hva som trengs.

Jeg har så lyst til å være gjest der og å ikke bli tatt for gitt at jeg hjelper til! Jeg vet at jeg selv har satt meg inn i denne situasjonen med å ha et kontrollbehov for å ikke kjenne på skammen, men jeg vil veldig gjerne ut at dette. Jeg gruer meg til selskaper fordi jeg ikke vet om jeg rekker å rydde og vaske alt da jeg ikke bor der, og fordi jeg ikke klarer å konfrontere pappa med det. Jeg er redd for at han vil tro at han ikke er en god far og skamme seg han også. 

Har dere noen tips om hvordan jeg kan gå frem for å komme meg ut av min selvskapte situasjonen? 

De er verdens beste familie, og jeg har hatt den beste oppveksten jeg kunne fått under omstendighetene.  

 

 

 

Anonymkode: fe26e...553

[Gjest Monsieur Beau]

Du er fullstendig klar over hva du må gjøre. Akkurat det samme som søskene dine. Du innrømmer at det er en selvskapt situasjon. Oppfør deg som søskene dine et par ganger. Se hva som skjer, kanskje blir du positivt overrasket? (Problemet ditt, tipper jeg, er at du ikke klarer å la det gå sin gang). 

[AnonymBruker]

Takk for innspill. 

Ja, du har nok mye rett i analysen din. Jeg har frem til nå ikke klart det å sette meg ned under hele selskapet. Kan klare et kvarter her og der. Jeg prøvde litt mer i dag, men da så jeg at kjæresten til pappa måtte gjøre alt og da hadde jeg ikke hjerte til å sitte der med resten .. men selvfølgelig vil jeg finne på disse unnskyldningene hver gang.

Hvordan manne seg opp til å tåle konsekvensene av å være gjest? 

Anonymkode: fe26e...553

[AnonymBruker]

Kan ikke forstå at det er et problem at du (og ikke de andre) hjelper til. Men du burde snakke med faren din om normal huslig standard og oppmuntre han til rydding/vasking

Anonymkode: 81fef...36c

[AnonymBruker]

Problemet er at Jeg har et kontrollbehov som gjør slik at jeg ikle klarer å slappe av som gjest i min far sitt hjem, og som

får meg til å grue meg til å møte de jeg er aller mest glad i. Jeg føler også at min innsats blir tatt for gitt.

Jeg forsøker å oppmuntre han men jeg har ikke kommet helt frem. Det blir som oftest skjøvet bort eller tullet vekk. Jeg prøver også å ikke ha det voldsomme kontrollbehovet over hjemmet hans. 

Om du har noen forslag til hvordan så hadde jeg satt stor pris på det! 

Anonymkode: fe26e...553

[AnonymBruker]

Hva sier din fars kjæreste om at han ikke tar del i husarbeid og forberedelsene før besøk?

Anonymkode: 4e42b...bd2

[AnonymBruker]

Vi har ikke snakket om det. Hun er en høflig person som jeg ikke tror er komfortabel med å si noe som kan bli oppdaget som kritikk mot faren min. 

 

Ts

Anonymkode: fe26e...553

[The Kitten]

Hvem rydder du for? Er det for din egen del? Eller deres del?

[AnonymBruker]

For begges. 

 

Jeg sendte dem en melding og sa at jeg ville være gjest på juleaften. Så da vet jeg at de ikke kan forvente hjelpen min. Det hjelper. Og da må jeg være fornøyd med hva de selv steller i stand. P

Anonymkode: fe26e...553

[ViljaH]

Du kan prøve å ta en prat med søsknene dine, at du synes det er skjevt og urettferdig og du blir tatt for gitt, og om de har forslag til hvordan løse dette. Kanskje ender dere opp med å fordele oppgaver? Kanskje far kan leie vaskehjelp før selskaper? Hvis du tar opp problem ikke løsning med dem, så de får være med å tenke ut løsning, så har du samtidig fått dem ombord planen.

[AnonymBruker]

Det er jo høflig å hjelpe til, selv om du er gjest. Men du kan kanskje begrense det litt. Du trenger ikke komme en time før, for å hjelpe til. Kom til det tidspunktet de andre kommer. 

Du kan godt hjelpe til å rydde av bordet og sette litt inn i oppvaskmaskinen etter måltidet  Men du trenger ikke å legge så mye mer i det. 

Jeg hadde vært flau om jeg hadde søsken som deg, som ikke gadd å hjelpe til noen ting 

 

Anonymkode: 60595...909