Alt er så fuckings meningsløst, hvorfor tar dere ikke livet deres?

[jabx]

På 19.12.2018 den 22.08, AnonymBruker skrev:

Det er det mest meningsløse av alt. Å gjøre ting som kun er nyttige for andre, ingenting gjør meg mer depressiv. Jeg har vært for ytre orientert for lenge.

Neida, mennesker som gjør noe for andre er lykkeligere enn de som ikke gjør det. Følelsen av å gjøre nytte, å utgjøre en forskjell, gir mening i livet.

[Mann3030]

Høres ut som du trenger hjelp for å kurere depresjonen din.

[Rullestolbruker]

Etter ulykken da jeg var 8 og et halvt og med til sammen 19 år om man legger alt samen på sykehuser, så hadde jeg også tanke om meningsløshet.

Men jeg er her enda og føler at jeg også har noe å gi andre. Nå har jo jeg erfaring som jeg kan gi, både på godt og vondt.

Jeg vet ikke hvilken situasjon du er i TS, men det er sikkert noe du kan gjøre på om du bare vil selv. Noe du kan hjelpe andre med eller andre ting. Sitter man bare å tenker at livet er kjedelig, har ingenting å gjøre på, gidder ikke mer. Så psyker man seg bare ned hele tiden.

Det er masse ting jeg ikke kan gjøre lengre. Jeg kan ikke gå i skogen, som jeg elsket over alt. Spille fotball, som jeg også elsket. Mistet alle vennene, ble mobbet osv.

Men jeg har ikke gitt opp enda.

[AnonymBruker]

9 timer siden, jabx skrev:

Neida, mennesker som gjør noe for andre er lykkeligere enn de som ikke gjør det. Følelsen av å gjøre nytte, å utgjøre en forskjell, gir mening i livet.

Jeg sier ikke at jeg ikke skal gjøre ting som også er for andre, men det må være fordi jeg selv ønsker det og ikke ytre orientert. Mennesker som er ytre orientert blir letter deprimert og fylt med med følelsen av tomhet og meningsløshet. 

@Rullestolbruker så godt å lese at du fortsatt har håp. Det er helt rett det du sier å kverne på disse tankene bare ødelegger. Man må være i aktivitet på en eller annen måte. 

Anonymkode: f195f...8a6

[AnonymBruker]

Jeg har lånt Kollektivt selvmord på biblioteket. Koblet fra Internett innimellom. Vært i aktivitet og i dag hadde jeg til og med besøk av noen venner. Jeg gjør noe, og merker at plutselig blir ting så mye bedre. Og jeg vet jo det, men på onsdag bare glemte jeg det helt. Og alt var meningsløst. Selv i dag når jeg har det bedre er det fortsatt det, men likevel så mye bedre og lysglimt også. 

Setter pris på alt av svar på hva som gjør at dere fortsetter deres livsprosjekt. Tar det til meg og prøver ut forslag!  

Anonymkode: f195f...8a6

[AnonymBruker]

Men dere som skriver at dere står opp om morgenen og går på En jobb dere hater. Finn en jobb dere liker da! 

Anonymkode: 24b64...3a6

[Brutex]

På en måte er livet meningsløst. Vi skal alle dø og om noen milliarder år blir jorda slukt av sola og alle tegn på at det har eksistert liv her forsvinner. Men jeg ser ikke sammenhengen mellom at livet er meningsløst og man dermed skal begå selvmord eller bade i depresive tanker.

Frem til jeg skal dø nyter jeg det livet gir av gleder: sex, familie, venner, hobbier, underholning og jobb. Når det gjelder jobb har jeg tatt en lang utdanning for å sikre meg en interessant jobb. Jeg ofret selvfølgelig mye i en periode men føler jeg har fått mye igjen for det senere. Jeg opplever det også som meningsfullt å hjelpe og å bety noe for andre.

[AnonymBruker]

Du er rapportert for usaklighet 

Anonymkode: b7319...539

[AnonymBruker]

Kjenner meg sååå godt igjen ts!! Men kan det hende du har en slags depresjon? Det har vært når jeg har vært deprimert, at jeg føler det sånn som deg som verst. Og alle sier, "bare lev livet og aksepter at det er slik" osv.. Men, det er en vond følelse som ikke slipper taket. Er det kanskje det du prøver å beskrive? Altså,  du sier du vet at det er meningsløst. Men at det likevel gir deg en dyp vond følelse og meningsløshet som ikke helt går å sette ord på? Slik var det hvertfall for meg. 

Det som hjelper er vel å finne noe i livet som gir deg dyp mening. Som rører ved deg dypt i sjelen på en måte. For meg så er det å holde på med teater og sang. Uten, så føler jeg meg død på innsiden. Samtidig snakke med en psykolog som hjelper meg å sette ord på det. Av og til kan det være vanskelige følelser fra fortiden som kan bidra å skape den følelsen kanskje (Uten at man er bevisst på det).

Om du så må lete langt om lenge, finn en lidenskap. Kanskje det hjelper?😊

Anonymkode: 6f0e5...d78

[Antisocialclub]

Hele verden burde samles på sommerstid, en varm plass med mat og vann. Nakne, sexorgie, lsd og kollektivt selvmord til slutt. Et revolusjonerende frigjøringsprosjekt og et unnskyld til jorden og lykke til til neste art som blir overlegen. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er rapportert for usaklighet 

Anonymkode: b7319...539

Okei? 

Da håper jeg dette blir ryddet, så tråden kan fortsette med alle de gode innspillene som er kommet. 

Anonymkode: f195f...8a6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg sååå godt igjen ts!! Men kan det hende du har en slags depresjon? Det har vært når jeg har vært deprimert, at jeg føler det sånn som deg som verst. Og alle sier, "bare lev livet og aksepter at det er slik" osv.. Men, det er en vond følelse som ikke slipper taket. Er det kanskje det du prøver å beskrive? Altså,  du sier du vet at det er meningsløst. Men at det likevel gir deg en dyp vond følelse og meningsløshet som ikke helt går å sette ord på? Slik var det hvertfall for meg. 

Det som hjelper er vel å finne noe i livet som gir deg dyp mening. Som rører ved deg dypt i sjelen på en måte. For meg så er det å holde på med teater og sang. Uten, så føler jeg meg død på innsiden. Samtidig snakke med en psykolog som hjelper meg å sette ord på det. Av og til kan det være vanskelige følelser fra fortiden som kan bidra å skape den følelsen kanskje (Uten at man er bevisst på det).

Om du så må lete langt om lenge, finn en lidenskap. Kanskje det hjelper?😊

Anonymkode: 6f0e5...d78

Ja, jeg vet at det er meningsløst, og jeg har innfunnet meg med det, problemet er mer at tankene kommer igjen og igjen og igjen. 

Jeg tror jeg har vært så sliten etter terapien i det siste at jeg ikke har orket å gjøre noen av mine interesser, og da har det på en måte blitt til at jeg heller ikke lenger har hatt lyst til  å gjøre noe av det, og da mister jeg jo alle mening. Selv om det er jo meningsfullt å bli frisk og å gå i terapi. Noen dager er jeg nok bare utmattet etter terapien og da blir det meningsløst fordi jeg ikke orker å forholde meg til følelsene. Jeg tror det er noe i det, at det er så mange vonde følelser man har lagret, når de kommer opp blir det så mye at man distanserer seg, og får en slags depressiv følelse, uten at man er deprimert. 

De siste dagene har det blitt litt bedre, jeg har tatt til meg rådene her, og vært mer i aktivitet og fylt på med positive ting i stedet for å bare "sture". 

Takk for fint svar! 

24 minutter siden, Antisocialclub skrev:

Hele verden burde samles på sommerstid, en varm plass med mat og vann. Nakne, sexorgie, lsd og kollektivt selvmord til slutt. Et revolusjonerende frigjøringsprosjekt og et unnskyld til jorden og lykke til til neste art som blir overlegen. 

Jeg tror jeg takker nei til det!  

Anonymkode: f195f...8a6

[Anoia]

Et eks-Jehovas vitne som forklarer hvorfor han mener at livet har mening selv om man ikke er religiøs:

 

[SunnivaOslo]

På 19.12.2018 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Livet er meningsløst. Med mindre man er religiøs. Det er jeg ikke. Så livet blir smertefullt meningsløst. Og jeg fatter ikke hvorfor ikke alle tar kollektivt selvmord. (Selv om selvsagt skjønner jeg det. Men sånn i prinsippet.) 

Hva gjør at dere holder ut livet? Hva fyller dere det med for å ikke gå hver dag og bli tynget ned av livets meningsløshet?

Hvordan forholder du deg til livets meningsløshet uten å føle at du går til grunne?

Anonymkode: f195f...8a6

Kanskje slutte å dynke seg i selvmedlidenhet? Slutte å leke offer

[Stina234]

Er det ikke mere meningsløst å ta selvmord?

Livet er herlig, eller et slit.  Alt etter hva man velger å gjøre med sitt liv.  Er det en følelse av at alt er meningsløst så gi livet mening da.  Det er faktisk du som bestemmer over hvordan ditt liv skal være.

[Gjest tooquiet]

Lei av livet jeg også. Mest lei av å være lei.

[AnonymBruker]

På 24.12.2018 den 15.54, SunnivaOslo skrev:

Kanskje slutte å dynke seg i selvmedlidenhet? Slutte å leke offer

Å så tøff du er da! Jeg er verken selvmedlidende eller leker offer. Jeg er offer for mange ting, men jeg velger å være proaktiv. 

Alt jeg sliter med er i alle fall bedre enn å ha det sånn at man prøver å trykke andre ned på selveste julaften. 

Anonymkode: f195f...8a6

[AnonymBruker]

Livet gir mer mening når man stiller spørsmål med selve livet. Skummelt å sitte fast på meningsløse svar, men religion er definitivt fantastisk ting å ha.

Anonymkode: c9408...ea3

[AnonymBruker]

Jeg har noen jeg må ta før jeg dør. Dermed har jeg en grunn til å leve.

Dessuten er det ganske mye som er interessant.

Anonymkode: d0144...b61

[tussi680]

På 19.12.2018 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Livet er meningsløst. Med mindre man er religiøs. Det er jeg ikke. Så livet blir smertefullt meningsløst. Og jeg fatter ikke hvorfor ikke alle tar kollektivt selvmord. (Selv om selvsagt skjønner jeg det. Men sånn i prinsippet.) 

Hva gjør at dere holder ut livet? Hva fyller dere det med for å ikke gå hver dag og bli tynget ned av livets meningsløshet?

Hvordan forholder du deg til livets meningsløshet uten å føle at du går til grunne?

Anonymkode: f195f...8a6

Så du er likeglad over all ting? Hadde nok vært  verre  om du ville vært blind, lam osv. Tenk litt lenger enn bare det som er i ditt  eget  hode.