Hva er grunnen til at noen plutselig er mutters alene?

[AnonymBruker]

I hver bygd og by er det noen som er helt alene, både gamle eller unge. Hva er grunnen til det. Tror dere det er frivillig/ufrivillig ensomhet?

Anonymkode: 1b39f...edb

[magikeren]

Kan for eks være at man ble mobbet på barne- og ungdomsskolen og aldri fikk seg venner. Så droppet man ut av vgs og begynte jobbe der man ikke fikk noe vennetone med kollegaer.

Eller man hadde gode venner gjennom skolen, men etter vgs flyttet alle hver til sitt og man fikk aldri noe god vennetone med naboer eller kolleager og endte opp alene

Sjenanse og både fysiske og psykiske sykdommer kan i noen tilfeller gjøre det vanskelig å holde på eller få venner

Så finnes det selvsagt mennesker som foretrekker være alene, enten fordi de har lavere behov for sosial kontakt, eller at de har bitre, usikre eller sinte følelser mot folk flest, eller at de skammer seg over seg selv. Eller annet. 

[AnonymBruker]

Jeg har sånn skamfølelse over noe som hendte i livet mitt for noen år tilbake, kuttet ut venner da. Partner ble det slutt med litt før. Så er jo ensom og alene. Har barn og barnebarn da og to søsken som jeg har kontakt med. Så er ikke helt ensom, men ingen andre. 

Anonymkode: 3971d...c58

[AnonymBruker]

Å være alene er ikke det samme som å være ensom.

Jeg var gift i over ti år med en mann som mishandlet meg på det groveste daglig. Men utad så vi ut som det perfekte paret. Ingen stilte spørsmål. Det var den mest ensomme tiden av livet mitt, selv om jeg hadde han og nettverket rundt meg hele tiden. Nå har jeg kuttet ut både han og andre overfladiske menensker i livet mitt og har aldri hatt det bedre. Men andre tror nok jeg er ensom og trist. Men de aner ingenting.

Anonymkode: 50097...e88

[AnonymBruker]

Jeg bor på et helt ok tettsted hvor jeg hadde utrolig mange venner i oppveksten og var aktiv. Dro for å utdanne meg i 8 år, når jeg flyttet hjem igjen hadde alle mine tidligere venner startet nye liv hvor det ikke var plass til meg. Det er vondt og flaut. Flaut å alltid høre at de ikke har tid, uten forslag til tid som passer bedre. Ingen invitasjoner eller noen jeg kan be i bursdag. Har en god familie som jeg kan tilbringe tid med, men når de er på jobb eller ute og farter, så hender det jeg går på veggen. Vil så gjerne prate, tenke og le med andre, er sosial og elsker folk. Føler meg som en fange.

(Ja jeg har begynt på treningssenter, frivillig arbeid, installert tinder, sendt meldinger, invitert, prøvd nye ting, likevel sitter jeg her og facetimer en tidligere studiekamerat som er den eneste som spør hva jeg gjør på ukentlig)

Anonymkode: b8859...230

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor på et helt ok tettsted hvor jeg hadde utrolig mange venner i oppveksten og var aktiv. Dro for å utdanne meg i 8 år, når jeg flyttet hjem igjen hadde alle mine tidligere venner startet nye liv hvor det ikke var plass til meg. Det er vondt og flaut. Flaut å alltid høre at de ikke har tid, uten forslag til tid som passer bedre. Ingen invitasjoner eller noen jeg kan be i bursdag. Har en god familie som jeg kan tilbringe tid med, men når de er på jobb eller ute og farter, så hender det jeg går på veggen. Vil så gjerne prate, tenke og le med andre, er sosial og elsker folk. Føler meg som en fange.

(Ja jeg har begynt på treningssenter, frivillig arbeid, installert tinder, sendt meldinger, invitert, prøvd nye ting, likevel sitter jeg her og facetimer en tidligere studiekamerat som er den eneste som spør hva jeg gjør på ukentlig)

Anonymkode: b8859...230

Flytt?

Anonymkode: 99de0...fcf

[AnonymBruker]

16 hours ago, magikeren said:

Så finnes det selvsagt mennesker som foretrekker være alene, enten fordi de har lavere behov for sosial kontakt, eller at de har bitre, usikre eller sinte følelser mot folk flest, eller at de skammer seg over seg selv. Eller annet. 

Hvorfor tillegge mennesker så mange negative egenskaper kun fordi de trives i eget selskap?

 

Anonymkode: 20669...022

[AnonymBruker]

På 20.12.2018 den 6.58, AnonymBruker skrev:

Flytt?

Anonymkode: 99de0...fcf

Flytt selv?

Jeg flytter ikke fra familien min for å risikere å være like alene et annet sted.

Anonymkode: b8859...230

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flytt selv?

Jeg flytter ikke fra familien min for å risikere å være like alene et annet sted.

Anonymkode: b8859...230

"Flytt selv"??? 😂😂😂

Ja, det hjelper nok på din situasjon...

Anonymkode: 99de0...fcf

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig en av disse selv. Enebarn, med skilte foreldre som jeg treffer én gang per år, eller hvert andre år. Vært singel hele livet, så ingen partnere eller barn. Har levd hele livet med kroniske smerter, som igjen fører med seg depresjon og angst, så da blir det som regel bare meg. Har en drøm om å en gang finne noen å dele livet med, men er ikke veldig optimistisk. For min del så er det ikke frivillig, men jeg klarer bare ikke å gjøre noe med det. Smerter styrer livet mitt, og det ser ikke ut til å avta. Tvert i mot så regner jeg med å være sengeliggende, eller i rullestol, før jeg fyller 60. Kanskje tli og med 50.

Anonymkode: cb59b...534

[Cata]

På 19.12.2018 den 13.55, AnonymBruker skrev:

I hver bygd og by er det noen som er helt alene, både gamle eller unge. Hva er grunnen til det. Tror dere det er frivillig/ufrivillig ensomhet?

Anonymkode: 1b39f...edb

Litt av hvert. Jeg er alene fordi jeg aldri kom inn i noen vennekrets da jeg flyttet hit for snart 20 år siden. Folk hadde nok med seg og sitt så det å bli kjent med en enslig dame utenfra var visst for høy terskel. 

Jeg har vennet meg til situasjonen og har en hektisk arbeidsdag med mye menneskekontakt så nå når jeg er vant til å ikke ha noe sosialt liv utenom jobb lurer jeg faktisk på om jeg ville taklet det. Som introvert trenger jeg alenetid. (Men det hadde vært hyggelig å ha noen å ta en kaffekopp med eller gå en tur med en gang i blant...) 

[AnonymBruker]

Jeg har forståelse for at enkelte blir alene. Man skal gi mye av seg selv for å holde på venner. 
Og folk flytter hit og dit, så det blir vanskelig. 
Mitt nettverk er ekstremt spredt. 
Og det kan skje ting i familien som du ikke forutså også. En person som holder familien samlet kan dø.
Bestemor er et eksempel...ser mye mindre til familien etter at hun døde.
Mamma var så dum å få barn med en dum mann, og jeg misliker min yngste halvsøster. Hun kan bli en grunn til at jeg ikke drar til mamma på besøk når hun blir eldre. 

Anonymkode: e47b9...22f

[AnonymBruker]

Har kuttet ut alle "nære" relasjoner. Var ikke noe tap hverken for dem eller meg så sånn går no dagan.

Anonymkode: 4b61b...285

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Flytt selv"??? 😂😂😂

Ja, det hjelper nok på din situasjon...

Anonymkode: 99de0...fcf

Jeg ba ikke om råd, skrev tilogmed hva jeg har prøvd for å unngå å få de generiske tipsene som hjelper sjelden for de fleste. Norge er et land med mange bestevenn-klikker som det er vanskelig å penetrere. Vi finner vennene våre i oppveksten og blir med dem resten av livet, noe jeg syntes var vakkert før jeg ble en av dem utenfor. Å råde meg til å flytte er det dårligste rådet jeg noen gang har fått, fordi det er dyrt, ingen garantier, man har plutselig null nettverk i stedet for lite nettverk, ingen som kan hjelpe om noe skulle skje.

 Så ta ditt eget råd og flytt selv hvis du tror det er det magiske svaret på livets problemer.

Anonymkode: b8859...230

[AnonymBruker]

Jeg flyttet tilbake til hjem bygden i voksen alder. Tok kontakt med gamle venner. Det var liten intr, de var gifte, hadde barn osv. Godt etablerte med svære hus osv. Jeg leide. Og single var visst litt farlige. I jobben var det folk som var mye yngre enn meg. Så det falt seg ikke naturlig med omgang. Ja, mye alene, men ikke ensom. 

Flyttet på nytt sted, og det går ikke bedre der

Anonymkode: 1d7e0...01a