Bortskjemt?

[AnonymBruker]

Jeg setter stor pris på julen, både på grunn av stemningen, gleden, maten og gavene. Jeg har fått kommentarer fra folk som har feiret julen sammen med meg og min familie på at det er så fint å se hvor glad jeg blir for gavene vi og barna får. Jeg synes det å bytte gaver er en fin og vennlig gest i en tid hvor det ellers virker som at all har nok med seg selv. 

Dessverre ser jeg at i vår materialistiske tid setter vi ikke pris på det vi får. Jenta på 14 synes ikke sminken fra H&M er bra nok - hun har sitt eget (dyre) merke, tanta på 60 likte ikke duken hun fikk - den stod ikke i stil til interiøret, mannen på 35 ble misfornøyd da han fikk noe «ræl» han ikke hadde ønsket seg. Det ender gjerne med at disse ikke lengere vil bytte (jule)gaver mens de beskylder andre for å være «for materialistiske». 

Hva med å sette pris på det man får? Hvor bortskjemte og kravstore er det mulig å bli når man ikke lengere en gang gidder å bli glad for og sette pris på en gave? Hva forventer vi oss egentlig?

Anonymkode: 49947...2e8

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tenker det er utrolig viktig å sette pris på det man får. Jeg synes det er tanken som teller da, følelsen av å bli tenkt på og prioritert. Synes det er rørende, jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg er nok ikke helt enig i analysen din.

Å ikke sette pris på gavene man får, dreier seg om mangel på høflighet. Ikke nødvendigvis at man er mer materialistisk. Materialismen ligger vel minst like mye i selve gaveutvekslingen, at man føler at man må gi noe og få tilbake noe for at det skal være "ordentlig" jul. 

Jeg liker ikke kravstore 14-åringer jeg heller, men jeg kan skjønne at hvis jenta har fire merke-mascaraer og en drøss øyeskygger og puddere, så hopper hun ikke i taket over å få mer HM-sminke. Mannen på 35 fikk kanskje noe ræl som han vet han ikke kommer til å bruke og som bare blir stående å samle støv, sammen med gavene han fikk de forrige julene og bursdagene i tillegg. For all del, det er ufint å gi uttrykk for det og det eneste høflige å gjøre er å smile og takke, men jeg kan skjønne at de føler det slik. Jeg klarer heller ikke å bli kjempeglad for lysestake nummer 20, jeg trenger den ikke, vil helst slippe og skulle ønske at tante Gunda ikke insisterte på at vi må gi hverandre gaver verken hun eller jeg trenger.

Faktum er at vi bor i et land der de aller fleste har tjue ganger så mye som det vi trenger, boden er full og loftet likeså. Det er ikke materialistisk å ikke ønske seg enda mer. Det er kanskje utakknemlig, men materialistisk er det ikke, og det er en naturlig konsekvens av å bo der vi bor, tenker jeg.

Anonymkode: 95506...a54

[AnonymBruker]

Jeg mener at de som kjører Porsche er mer materialistiske enn de som har en Toyota. Er noe med måten vi skjemmer oss selv bort på som jeg synes er betenkelig. Jeg har ikke så god økonomi selv, men jeg bruker gjerne H&M-sminke. Da har jeg råd til å være Plan-fadder i tillegg istedenfor å bruke mer og mer på kun meg selv og mine mer og mer kravstore «behov».

Anonymkode: 49947...2e8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at de som kjører Porsche er mer materialistiske enn de som har en Toyota. Er noe med måten vi skjemmer oss selv bort på som jeg synes er betenkelig. Jeg har ikke så god økonomi selv, men jeg bruker gjerne H&M-sminke. Da har jeg råd til å være Plan-fadder i tillegg istedenfor å bruke mer og mer på kun meg selv og mine mer og mer kravstore «behov».

Anonymkode: 49947...2e8

Og jeg er fadder i SOS-barnebyer og ønsker meg likevel ikke flere lysestaker til jul 😉

Er egentlig enig med deg når det gjelder luksusforbruk (at det er unødvendig å alltid kjøpe det største og flotteste bare fordi man kan), det er ikke det, men jeg ser ikke hvordan det er mer materialistisk å ønske å redusere selve gavemengden heller enn å gjøre den billigere.

Anonymkode: 95506...a54

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er fadder i SOS-barnebyer og ønsker meg likevel ikke flere lysestaker til jul 😉

Er egentlig enig med deg når det gjelder luksusforbruk (at det er unødvendig å alltid kjøpe det største og flotteste bare fordi man kan), det er ikke det, men jeg ser ikke hvordan det er mer materialistisk å ønske å redusere selve gavemengden heller enn å gjøre den billigere.

Anonymkode: 95506...a54

Det er ikke gavemengden jeg tenker på, det er det å sette pris på det man får istedenfor å være misfornøyd over at det ikke er «bra» nok. Når man allerede har et så kostbart forbruksmønster på egne vegne som tilsier at nesten ingen klarer å leve opp til det mtp gaver (Og kanskje aller mest minstepensjonisten tante Gunda selvom hun synes det er koselig med julegaver). Da tenker jeg at da har man jaggu meg skjemt seg grådig bort. Det er den typen egoisme/materialisme jeg skriver om og misliker.

Anonymkode: 49947...2e8

[Honey Dew]

Husker da jeg var tenåring og hadde kjøpt 2 fine bluser til min mor og beskjeden hun kom med da hun hadde åpnet gaven, var:

"Denne kan du bare tørke deg i ræven med"

Hyggelig mor med andre ord...

[Gjest Anonymus Notarius]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok ikke helt enig i analysen din.

Å ikke sette pris på gavene man får, dreier seg om mangel på høflighet. Ikke nødvendigvis at man er mer materialistisk. Materialismen ligger vel minst like mye i selve gaveutvekslingen, at man føler at man må gi noe og få tilbake noe for at det skal være "ordentlig" jul. 

Jeg liker ikke kravstore 14-åringer jeg heller, men jeg kan skjønne at hvis jenta har fire merke-mascaraer og en drøss øyeskygger og puddere, så hopper hun ikke i taket over å få mer HM-sminke. Mannen på 35 fikk kanskje noe ræl som han vet han ikke kommer til å bruke og som bare blir stående å samle støv, sammen med gavene han fikk de forrige julene og bursdagene i tillegg. For all del, det er ufint å gi uttrykk for det og det eneste høflige å gjøre er å smile og takke, men jeg kan skjønne at de føler det slik. Jeg klarer heller ikke å bli kjempeglad for lysestake nummer 20, jeg trenger den ikke, vil helst slippe og skulle ønske at tante Gunda ikke insisterte på at vi må gi hverandre gaver verken hun eller jeg trenger.

Faktum er at vi bor i et land der de aller fleste har tjue ganger så mye som det vi trenger, boden er full og loftet likeså. Det er ikke materialistisk å ikke ønske seg enda mer. Det er kanskje utakknemlig, men materialistisk er det ikke, og det er en naturlig konsekvens av å bo der vi bor, tenker jeg.

Anonymkode: 95506...a54

Ikke å ønske seg gaver fordi man allerede har for mye er jo helt greit, men tror ikke det er det TS mener. Hun snakker om folk som ikke er fornøyde med de gavene de får fordi de vil ha noe annet og "bedre".