Jeg blir feit snart.

[AnonymBruker]

Jeg underspiste store deler av min barndom ubevisst og pga jeg ikke klarte å spise rundt andre folk. Jeg husker jeg spyttet ut maten under middag og frokost fordi jeg ikke klarte tanken på å svelge den. Jeg spyttet den i servietter og i do. Jeg kastet alltid maten min på skolen, og pleide å komme meg unna frokosten. Var et tynt barn.

Etterhvert begynte jeg å spise mer normalt (men spiste fortsatt aldri på skolen og aldri frokost). Ble for første gang en smule chubby i 12 års alderen i den grad at jeg ikke lenger var syltynn, men så vokste jeg en del i høyden og ble tynn igjen. Rundt 13-14 års alderen ble jeg besatt av bloggere som spesielt fotballfrue. Mitt dypeste ønske var å se ut som henne, og jeg ville ned i vekt. Ville ha sixpack. Begynte å løpe lange joggeturer før skolen og bli mye mer aktiv.  Hadde bikinibilde av henne som bakgrunnsbilde og leste bloggen og treningsprogrammene flittig. Husker jeg satt vekkerklokka på 04.30 for å få noen timer til trening. Trente intens styrke osv. Begynte å spise mindre. Var også vegetarianer en ganske lang stund. 

I 15-16 års alderen begynte problemene med overspising. La på meg noe. Jeg sluttet også å vokse i høyden, kom i puberteten for fullt (fikk mensen) og fikk bla. mye større rumpe og hofter. Slitt med dette fordi jeg synes hofter og rumpe er stygt. Jeg mente nå at jeg virkelig var feit, og etter en periode med litt mer avslappet forhold til trening osv bestemte jeg meg for å være veldig streng før jeg begynte på vgs, for ville ikke være feit når jeg begynte. Denne gangen orket jeg ikke å trene så mye. Så mye på filmer, røyket en del, spiste 3 hveteboller om dagen og drakk et stort glass melk på kvelden. Ble riktignok tynnere innen jeg begynte på vgs, og fortsatte med dette ganske lenge.

I andreklasse på vgs begynte jeg med overspising igjen. Denne gangen mye verre. Og bestemte meg for å gi faen i alt. Må ha gått opp 5-6 kg. Så ble jeg så utrolig kvalm av meg selv. Men jeg klarte ikke å slutte å overspise! Derfor begynte jeg å kaste det opp, og ha lange perioder med fasting og overtrening. Gikk ned til en vekt jeg var fornøyd med, for deretter å gå opp 2 kg. Og så ned 1 kg. Og opp 3 kg. Ned 4 kg. Osv, slik fortsatte det. Alt i livet mitt avhengte av (og gjør det fortsatt) av hvor mye jeg har spist de siste to ukene. Hvor lett jeg føler meg i kroppen. Jeg har vært ganske stuck der og nå er jeg så dritt lei av å kaste opp. Jeg er så lei av det hele. Så lei, så lei. 

Jeg klarer enda ikke å slutte å overspise. På et tidspunkt i løpet av dagen velger jeg å drite i at det egentlig ikke er det jeg vil.. Og så sitter jeg her, hver eneste dag, med en enorm skamfølelse og en enorm tristhet. Noen ganger en så dyp tristhet at jeg har vært i ferd med å gjøre veldig, veldig dumme ting. Jeg klarer ikke å være sosial. Klarer ikke å gjøre noe som helst. Klarer ikke å stå opp. I dag hadde jeg bestemt meg for å endre alt sammen igjen og jeg gikk en mil på ski i dag, bare for å ende med å overspise igjen i kveld. Selv om jeg følte meg bra tidligere i dag, og tenkte at jeg burde ha kontroll.

Jeg begynner å lure på om jeg alltid kommer til å være sånn her. Hvis jeg ikke presser meg selv til å begynne å kaste opp igjen, kommer jeg til å bli feit.

Jeg vil så gjerne få noen råd eller tips angående dette, for jeg er så utrolig desperat.

PS: Har gått i behandling, så vil helst ikke få tips om psykolog, da jeg er veldig klar over det.

Anonymkode: 21113...867

[AnonymBruker]

Jeg ser du går i behandling og det er bra. Jeg har noen tanker.

Hva skjer om du bare bestemmer deg for å unngå å overspise? For da er det jo heller ingen grunn til å kaste opp. Jeg tenker f.eks om du setter opp en kostliste der det står antall brødskiver til frokost (gjerne med alternativ som f.eks en omelett eller en liten porsjon havregrynsgrøt for variasjonens skyld) og lunsj og frukt som mellommåltid og en porsjon middag og så kveldsmat. Gjerne også med ca klokkeslett på måltidene så har du noe helt fast å følge. Hva om du tar deg en joggetur eller bare stikker og gjør noe når du får trang til å overspise? 

Anonymkode: 00aa1...921

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser du går i behandling og det er bra. Jeg har noen tanker.

Hva skjer om du bare bestemmer deg for å unngå å overspise? For da er det jo heller ingen grunn til å kaste opp. Jeg tenker f.eks om du setter opp en kostliste der det står antall brødskiver til frokost (gjerne med alternativ som f.eks en omelett eller en liten porsjon havregrynsgrøt for variasjonens skyld) og lunsj og frukt som mellommåltid og en porsjon middag og så kveldsmat. Gjerne også med ca klokkeslett på måltidene så har du noe helt fast å følge. Hva om du tar deg en joggetur eller bare stikker og gjør noe når du får trang til å overspise? 

Anonymkode: 00aa1...921

Takk så mye for svar  

Jeg prøver jo det, men klarer alltid å endre min egen mening, blir bare så utrolig urolig og desperat. Noen ganger føles det som om jeg er avhengig. Får i hvert fall totalt abstinenser om jeg vil overspise og ikke kan. Da blir jeg kjempesint (rasende!), får skjelvninger, begynner å grine osv.

Skal prøve med kostliste igjen. Prøvd det med å gjøre noe, men det fungerer bare ikke, alt som står i hodet mitt når jeg blir slik er å overspise. Det er helt merkelig

Anonymkode: 21113...867

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser er så komplisert at det bør fagfolk hjelpe deg med. Fortsett å gå i behandling, be gjerne om å komme til spesialist på spiseforstyrrelser.

Anonymkode: be4d9...c84

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiseforstyrrelser er så komplisert at det bør fagfolk hjelpe deg med. Fortsett å gå i behandling, be gjerne om å komme til spesialist på spiseforstyrrelser.

Anonymkode: be4d9...c84

Det er ikke komplisert. Det er mange, mange år med idiotiske uvaner som er veldig vanskelig å få slutt på 

Anonymkode: 21113...867

[AnonymBruker]

Hva annet har du fylt opp livet ditt med?

Anonymkode: 57a06...806

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva annet har du fylt opp livet ditt med?

Anonymkode: 57a06...806

Godt spørsmål. Har en ganske tidskrevende hobby, men har vært ekstremt asosial hele livet, mye pga jeg alltid venter til jeg er i riktig vekt. Klarer ikke å være sosial når jeg føler jeg veier noen kg for mye

Anonymkode: 21113...867

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom det samme. 

Overtrening, sulting og overspising med oppkast - alt på en gang.

Det jeg tilslutt lærte av dette var at jeg bare la mer og mer på meg hvis jeg ikke startet med å spise normalt. Slutte å tenke på slanking, heller fokusere på nok mat til kroppen, for å ikke overspise med påfølgende oppkast.

Startet med å lage en "trygg" liste over hva jeg skulle spise. Det var ganske lite mat i starten, men mye mer, enn hva jeg egentlig hadde lyst til å spise. Etterhvert når jeg så at det funket litt, da jeg fremdeles hadde en del cravings til å overspise, siden det var for lite mat, så økte jeg mengden. 

Dette er vel 2 år siden, og nå spiser jeg fast minst 3 - 4 måltider, jeg har gått ned i vekt, fordi jeg spiser normalt, til og med nå som jeg har vært flere måneder uten trening, på grunn av skade holder jeg vekten. Så dette har hatt motsatt effekt, enn det jeg innbilte meg. Jeg var jo livredd for å legge på meg, og trodde jeg måtte spise minst mulig for å holde vekta, dette er bare tull og det er spiseforstyrrelsen som snakker! 

Det jeg har jobbet med for utenom spisingen er å akseptere kroppen min og hvordan jeg tenker rundt den. Jeg trenger ikke å være syltynn, for å være fornøyd. Jeg har funnet en passelig vekt, der jeg kan spise en god del mat, for nå elsker jeg mat og klarer ikke tanken på å leve slik jeg gjorde før. Og jeg ser at jeg hadde ett helt urealistisk vekttall som ikke hadde passet kroppen min i det hele tatt! 

Dette er noe du bør ta opp med psykologen du går i behandling til, for ved spiseforstyrrelser så er det viktig å ha en motstemme, som sier hva som er sant. Å ha noen som snakker imot spiseforstyrrelsen kan ha alt å bety for å komme seg ut av den forstyrrede tankegangen.

Det er faktisk ikke rart du ikke klarer å la være å overspise, kroppen din kjemper imot sulten og trenger næring for å overleve og fungere opptimalt. Gir du kroppen din nok næring, så vil du ikke ha behov for å overspise.

 

Anonymkode: 9bba7...c0f

[Edie]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

Edie, adm.