9 åring i full opposisjon

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget her, kanskje at noen har det likedan 🙈😅

jeg har en gutt på snart 10 år som antagelig er prepubertal og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Om morgenen før skolen er det en kamp om påkledning, tannpuss, egentlig alt... og det fortsetter når han kommer hjem med diskusjoner, er frekk, drama og styr... i dag ble jeg så fortvilt at tårene tok meg, for jeg først og fremt ble lei meg for at vi har det sånn hver eneste dag i mer eller mindre grad.

Han har det bra på skolen, mange venner og er en aktiv gutt så jeg tror ikke at det er noe «galt» i livet hans heller. Han sier ikke så mye da, men hevder hardnakket at han har det bra.

Hva skal jeg gjøre? Føler jeg har prøvd alt, men når ikke inn i hans «verden» med rolige samtaler, grensesetting, konsekvenser for dårlig oppførsel, prøver å gi kjærlighet og klemmer osv...

Anonymkode: 002e3...d3b

[AnonymBruker]

TS her, forandringen har eskalert det siste året altså fra å være en rolig og avbalansert gutt til overnevnte 😅

Anonymkode: 002e3...d3b

[AnonymBruker]

Kan det hende at faren når lettere fram til ham med samtale? Hvis han har far i livet sitt. Har dessverre ikke noen gode råd, da mine barn er yngre. 

Anonymkode: 65bb1...807

[addict]

Har en 8,5-åring som også er prepubertal for tiden. Skjønner at det er frustrerende.

 

Vi prøver å «løse det» ved å være konsekvente, samt å være kjærlige. Får han beskjed om å pusse tennene så er det ferdig snakka og vi følger det opp bestemt helt til det skjer. Får han «anfall» og blir sur eller noe utagerer på noe vis så pleier vi å roe ned stemningen, og feks spørre om han er sliten og ønsker en klem. Så selvfølgelig få han igjennom gjøremålet. Samtidig så kan han bruke det at han er sliten for å prøve å unnasluntre. Det er uaktuelt men da prøver vi igjen å møte han kjærlig med forståelse, men er svært bestemte på at han fortsatt må gjøre det han har fått beskjed om.

 

Det er en vanskelig balanse og jeg mister helt sikkert tålmodigheten flere ganger om dagen.. Men de gangene jeg som foreldrer klarer å gjennomføre dialogen med både konsekventhet, bestemthet, forståelse og kjærlighet så er det lettere å løse konflikten.

 

I noen tilfeller så kan vi også forhandle med han, feks hvis du går og legger deg nå så får du tid til å lese bok. Hvis du er kjapp med leksene så rekker vi en skitur før leggetid. Prøve å gjøre det positivt å få unna ting som er kjedelige. Ikke alt er forhandlingsbart, men at han skal forstå hvorfor han skal gjøre det virker også til å hjelpe. 

 

Min tror jeg bare trenger å føle at han har bestemmelsesrett og blir sett og hørt. Det trenger ikke å være det at han faktisk får bestemme (feks tannpuss), men at han føler at han har noe han skulle ha sagt i det store og det hele. Av og til føler han nok at vi ikke møter han uansett, men jeg prøver å ha det i bakhodet. Det er lett å være forelder og bestemme bare for å bestemme av og til. Det er rart å gå fra å ha et lite barn til å plutselig ha en stor gutt som stort sett har både rasjonelle og gjennomtenkte meninger og tanker 😊