hvorfor er det så stort maktbehov hos muslimer?

[AnonymBruker]

litt forelsket, men droppet han pga jeg ser for meg den tiden vi kanskje får barn, og at han juger til meg. Så skal jeg leve under hans kontroll sammen med hans søstre og familie, mens min familie blir mindreverdig og mamma blir sett på som en inntrenger når hun skal evt besøke oss.
hvorfor har ikke vi nordmenn dette maktbehovet? her er det mer slik at mor mot sin vilje blir sittende med hovedasnvaret for barn mens fedrene bare bidrar økonomisk men ellers er ute og farter og gjør som de vil. Er så jævla irriterende at det skal være så jævla mye å ta hensyn til absolutt hele tiden. 

Anonymkode: 6ab82...ed2

[AnonymBruker]

Kultur og religion. Har hørt flere skrekkhistorier om norske damer som gifter seg med muslimske menn, også blir de fanget nede i Midt-østen. Tips. Finn en Norsk mann. Aldri gift deg inn med noen som har en sterk muslimsk tro, når du ikke er muslim selv. 

Anonymkode: 1b217...c47

[Gent82]

En vis mann sa "Islam = trøbbel"

[AnonymBruker]

Vel, for ei som har opplevd dette både blant norske, en annen europeer og en fra et muslimsk land -så handler det ikke spesielt om religion eller kultur. Har også opplevd dette med kvinner, at de skal ha all makt mener jeg.

Likevel så er det jo slik at vi hadde det mye mer sånn her for et par-tre generasjoner siden, mannens familie var den dominante. Kvinnen flyttet jo ofte vekk fra hjemmet og inn hos mannens familie eller i nærheten av den fordi mennene hadde odel eller skulle arve hus, eller føre sin fars yrke/bedrift videre osv. 

Og den gangen kristenkulturen sto sterkt her så var vi også veldig konservative pga. det.

 

Svaret er å enten stå opp for sitt eget og få likestilling -eller gå. Jeg har gjort det siste. 

Nå er det jeg som er konservativ og sier at jeg ikke vil ha noen relasjoner som er slik lengre. Vil hverken ha slik dominans gjennom venner, partnere, familie eller arbeid. Møter alltids på dem, vil gå like fort fra dem. 

Anonymkode: d2892...62b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, for ei som har opplevd dette både blant norske, en annen europeer og en fra et muslimsk land -så handler det ikke spesielt om religion eller kultur. Har også opplevd dette med kvinner, at de skal ha all makt mener jeg.

Likevel så er det jo slik at vi hadde det mye mer sånn her for et par-tre generasjoner siden, mannens familie var den dominante. Kvinnen flyttet jo ofte vekk fra hjemmet og inn hos mannens familie eller i nærheten av den fordi mennene hadde odel eller skulle arve hus, eller føre sin fars yrke/bedrift videre osv. 

Og den gangen kristenkulturen sto sterkt her så var vi også veldig konservative pga. det.

 

Svaret er å enten stå opp for sitt eget og få likestilling -eller gå. Jeg har gjort det siste. 

Nå er det jeg som er konservativ og sier at jeg ikke vil ha noen relasjoner som er slik lengre. Vil hverken ha slik dominans gjennom venner, partnere, familie eller arbeid. Møter alltids på dem, vil gå like fort fra dem. 

Anonymkode: d2892...62b

men jeg føler vi blir veldig alene. Jeg har et behov for å tøye grensene. Men så har det skjedd noe jeg aldri ante kunne skje, at jeg forelsket meg i en muslimsk mann. Aldri er det min tur til å bli lykkelig forelsket liksom.
Min familie mener at en skal ligge unna alt som heter muslimer, mens de jeg har blitt kjent med fra andre ikke-muslimske land ikke skjønner hva det er med mange nordmenn slik sett. Så jeg vet liksom ikke hvem jeg skal høre på. 
 

Anonymkode: 6ab82...ed2

[AnonymBruker]

Hva med å lytte til hjertet ditt. Virker som du overtenker veldig. Det trenger jo ikke bli sånn som du frykter. Er mange som lever med en muslimsk mann, og det går bra. Prøv å ikke lytt til alle andre, ta noen sjanser  Du kan jo bli mer kjent med han, og ta det fra der evnt. 

Anonymkode: 25a6c...c25

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva med å lytte til hjertet ditt. Virker som du overtenker veldig. Det trenger jo ikke bli sånn som du frykter. Er mange som lever med en muslimsk mann, og det går bra. Prøv å ikke lytt til alle andre, ta noen sjanser  Du kan jo bli mer kjent med han, og ta det fra der evnt. 

Anonymkode: 25a6c...c25

Men jeg har aldri vært et flaksmenneske. Ja da, jeg vet om folk som det går bra med. Men som sagt, flaks eksisterer ikke her i gården, så jeg kommer garantert bare til å få denne "lærepengen" om at en skal høre på foreldrene sine.

Anonymkode: 6ab82...ed2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg har aldri vært et flaksmenneske. Ja da, jeg vet om folk som det går bra med. Men som sagt, flaks eksisterer ikke her i gården, så jeg kommer garantert bare til å få denne "lærepengen" om at en skal høre på foreldrene sine.

Anonymkode: 6ab82...ed2

Ja men da har du fått en lærepenge, det er også endel av livet tenker jeg. Men man kan også gå glipp av bra ting, om man ikke tar noen sjanser også. Hvorfor ikke bli mer kjent med han. 

Anonymkode: 25a6c...c25