Julebrev til eks-svigermor?

[AnonymBruker]

Saken er at vi har hatt kontakt i alle år siden sønnen hennes og jeg ble skilt etter 10 år sammen. Han var dessverre voldelig, og vi slet mye i forholdet. Dette visste svigermor, for vi bodde på samme gård. Jeg oppfattet henne som ganske heksete i perioder, og det er også noe barna våre desverre også mente. Hun var bare ikke snill ofte. MEN : 

Som årene er gått, så har barna og jeg snakket mye om det, og vi skjønner at hun slet med sitt. Tre sønner som virkelig lagde mye styr! Mye slossing og bråk på dem. Ordentlig bygdaoppførsel den gang. Den bygda altså. Den var beryktet og er fremdeles det etter mange år. Min eks-svigermor ville ikke gå ut, pga rykter etter helger hvor sønnene hadde vært involvert i slagsmål og bråk. Dette fortalte hun meg i ett av sine varme øyeblikk. Hun tok seg en dram ca tre ganger i året, og da betrodde hun meg så mye mens tårene trillet. Så selv om hun var ei heks, så hadde hun så mange tanker og vonde følelser. Utad hard som flint og innad myk som bomull kan en si. Mannen hennes var beryktet for å være snill som den lengste dagen er lang, og han var det. Sa aldri nei til noen, var utrolig flink praktisk, og en ordentlig gammeldags arbeidskar! Mange oppfattet han som tøffel ovenfor kona, men han ga henne aldri en gave, hverken til bursdag eller til jul. Eks-svigermor slet med sykdom, men han spurte henne aldr hvordan det gikk. Dette fortalte hun meg, sår i stemmen. Ikke misforstå, for han var snill, bare så nøktern og jordnær dere vet? 

På sine eldre dager koste de seg sammen foran tv'en. Min eksmann giftet seg på nytt, men vi oppførte oss bra mot hverandre, og jeg besøkte eks-svigermor med jevne mellomrom. Hun styrte og oppvartet med mat, kaffe og kaker. Og en eneste gang ba hun meg om unnskyldning. Hun sa at hun nok ikke skulle gjort og sagt alt hun gjorde. Da ble jeg paff! Og varm i hjertet.

Mannen hennes døde, og hun sørget så hardt. Hun var glad jeg kom da også. Det sa hun rett ut, og hun er blitt mildere og mildere med årene. Våre barn har tilgitt for lengst, og samme her selvfølgelig. Nå er hun blitt syk og dement. Hun har veldig klare øyeblikk og perioder der hun nå er på sykehjemmet. Sist våre barn og jeg besøkte henne, så husket julegaver jeg hadde kjøpt henne. Besøkte henne igjen i går, og jeg kjente at hjertet sank. Min far var også syk for noen år siden, og sist gang jeg så ham, så tenkte jeg at det var siste gang. Det stemte desverre, og den følelsen fikk jeg igjen i går. Hun så ikke bra og godt ut. 

Så nå.... Nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal skrive et julebrev til henne sammen med gaven. Har alltid gitt henne julegaver, men aldri sagt stort personlig, fordi jeg er så lite privat, og hun snakker nonstop 🙂

Det jeg er litt bekymret for, er om hun selv da vil føle at hun er ved veis ende her i livet? Iom at jeg aldri "gjør sånt"? Men det er så mye godt hun også minner meg om. Hun hadde verdens koseligste bondekjøkken hvor vi uten unbtak alltid ble servert mat. Alle kakene hun bakte til alle bursdager. Alle klær hun strikket og sydde til barna våre. De gode stundene hvor hun viste sin varme side, og at hun alltid var så opptatt av narkomane og mennesker som slet i livet. Alle de gavene hun ga meg som det var en tanke bak. Så det er mye hun burde visst at jeg tenkte på! Jeg vet at hun skjønner at jeg er glad i henne, men jeg vil gjerne sette ord på det. Ikke be meg si det, for det vil jeg ikke få til, dels fordi hun snakker så mye selv og dels fordi hun plutselig kan fjerne seg når medisinen ikke fungerer. Så...kan jeg skrive dette brevet? Vil hun bli redd fordi hun tror tiden hennes er ute? Dette er vanskelig for meg, så jeg håper at noen har orket å lese alt dette, og kan gi meg råd! Jeg skal til henne på formiddagen på julaften og tenkte jeg kunne gi det da. Om det er riktig? TAKK til deg eller dere som orket å lese alt ❤️

Anonymkode: 7754c...195

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde skrevet et lite julekort, ikke et langt og personlig brev. Om hun er dement husker hun lite av det likevel. Et kort og en veldig god klem tror jeg holder lenge. Du kan jo skrive noen fine ting til henne, uten at det er "siste gang jeg ser deg-"voldsomt.

Anonymkode: 6537f...05d

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg hadde skrevet et lite julekort, ikke et langt og personlig brev. Om hun er dement husker hun lite av det likevel. Et kort og en veldig god klem tror jeg holder lenge. Du kan jo skrive noen fine ting til henne, uten at det er "siste gang jeg ser deg-"voldsomt.

Anonymkode: 6537f...05d

Takk for det. Ja, du sier noe, og svarte på akkurat det jeg lurte på! 

Anonymkode: 7754c...195

[AnonymBruker]

Hadde bare skrivd god jul til deg og familien hilsen meg 

Om du absolutt må sende noe. Det er ganske spes å sende kort og gaver til moren til en man var sammen med for ti år siden ... spesielt når du og han ikke engang har barn som feirer med henne. 

Hvordan hadde du følt det om din nye kjærestes mor fikk gaver av hans eks? 

Er du ikke over han siden du ønsker å opprettholde kontakt med familien? 

Anonymkode: bc518...1c0

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde bare skrivd god jul til deg og familien hilsen meg 

Om du absolutt må sende noe. Det er ganske spes å sende kort og gaver til moren til en man var sammen med for ti år siden ... spesielt når du og han ikke engang har barn som feirer med henne. 

Hvordan hadde du følt det om din nye kjærestes mor fikk gaver av hans eks? 

Er du ikke over han siden du ønsker å opprettholde kontakt med familien? 

Anonymkode: bc518...1c0

Du må være lite intelligent! Les det hun skriver en gang til. 

Anonymkode: 47f62...a46

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er at vi har hatt kontakt i alle år siden sønnen hennes og jeg ble skilt etter 10 år sammen. Han var dessverre voldelig, og vi slet mye i forholdet. Dette visste svigermor, for vi bodde på samme gård. Jeg oppfattet henne som ganske heksete i perioder, og det er også noe barna våre desverre også mente. Hun var bare ikke snill ofte. MEN : 

Som årene er gått, så har barna og jeg snakket mye om det, og vi skjønner at hun slet med sitt. Tre sønner som virkelig lagde mye styr! Mye slossing og bråk på dem. Ordentlig bygdaoppførsel den gang. Den bygda altså. Den var beryktet og er fremdeles det etter mange år. Min eks-svigermor ville ikke gå ut, pga rykter etter helger hvor sønnene hadde vært involvert i slagsmål og bråk. Dette fortalte hun meg i ett av sine varme øyeblikk. Hun tok seg en dram ca tre ganger i året, og da betrodde hun meg så mye mens tårene trillet. Så selv om hun var ei heks, så hadde hun så mange tanker og vonde følelser. Utad hard som flint og innad myk som bomull kan en si. Mannen hennes var beryktet for å være snill som den lengste dagen er lang, og han var det. Sa aldri nei til noen, var utrolig flink praktisk, og en ordentlig gammeldags arbeidskar! Mange oppfattet han som tøffel ovenfor kona, men han ga henne aldri en gave, hverken til bursdag eller til jul. Eks-svigermor slet med sykdom, men han spurte henne aldr hvordan det gikk. Dette fortalte hun meg, sår i stemmen. Ikke misforstå, for han var snill, bare så nøktern og jordnær dere vet? 

På sine eldre dager koste de seg sammen foran tv'en. Min eksmann giftet seg på nytt, men vi oppførte oss bra mot hverandre, og jeg besøkte eks-svigermor med jevne mellomrom. Hun styrte og oppvartet med mat, kaffe og kaker. Og en eneste gang ba hun meg om unnskyldning. Hun sa at hun nok ikke skulle gjort og sagt alt hun gjorde. Da ble jeg paff! Og varm i hjertet.

Mannen hennes døde, og hun sørget så hardt. Hun var glad jeg kom da også. Det sa hun rett ut, og hun er blitt mildere og mildere med årene. Våre barn har tilgitt for lengst, og samme her selvfølgelig. Nå er hun blitt syk og dement. Hun har veldig klare øyeblikk og perioder der hun nå er på sykehjemmet. Sist våre barn og jeg besøkte henne, så husket julegaver jeg hadde kjøpt henne. Besøkte henne igjen i går, og jeg kjente at hjertet sank. Min far var også syk for noen år siden, og sist gang jeg så ham, så tenkte jeg at det var siste gang. Det stemte desverre, og den følelsen fikk jeg igjen i går. Hun så ikke bra og godt ut.  

Så nå.... Nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal skrive et julebrev til henne sammen med gaven. Har alltid gitt henne julegaver, men aldri sagt stort personlig, fordi jeg er så lite privat, og hun snakker nonstop 🙂

Det jeg er litt bekymret for, er om hun selv da vil føle at hun er ved veis ende her i livet? Iom at jeg aldri "gjør sånt"? Men det er så mye godt hun også minner meg om. Hun hadde verdens koseligste bondekjøkken hvor vi uten unbtak alltid ble servert mat. Alle kakene hun bakte til alle bursdager. Alle klær hun strikket og sydde til barna våre. De gode stundene hvor hun viste sin varme side, og at hun alltid var så opptatt av narkomane og mennesker som slet i livet. Alle de gavene hun ga meg som det var en tanke bak. Så det er mye hun burde visst at jeg tenkte på! Jeg vet at hun skjønner at jeg er glad i henne, men jeg vil gjerne sette ord på det. Ikke be meg si det, for det vil jeg ikke få til, dels fordi hun snakker så mye selv og dels fordi hun plutselig kan fjerne seg når medisinen ikke fungerer. Så...kan jeg skrive dette brevet? Vil hun bli redd fordi hun tror tiden hennes er ute? Dette er vanskelig for meg, så jeg håper at noen har orket å lese alt dette, og kan gi meg råd! Jeg skal til henne på formiddagen på julaften og tenkte jeg kunne gi det da. Om det er riktig? TAKK til deg eller dere som orket å lese alt ❤️

Anonymkode: 7754c...195

Hei TS,

Du bør absolutt skrive ett brev som gjengir det du skrev i inleggett ditt! Jeg blei varm i hjertet bare av å lese det. Du ordla deg så fint at jeg kunne forstå både din og eks-svigermors smerte gjennom mange år. Dere har egentlig mye felles. Nesten så du skulle bare kopiert inleggett ditt og sendt det til hun. For det beskriver ting så bra! Og aller viktigst, du er ærlig.

Anonymkode: aee57...d79

[AnonymBruker]

Skriv, du Gi meg en blomst mens jeg lever, er det noe som heter!

Anonymkode: f4e2e...958