Psykologi i utlandet

[Gjest Anonymous]

Hei!

Noen som har studert psykologi i utlandet og som kan fortelle litt om det?

Jeg tenker spesielt på england og i norden..

[Gjest Anonymous]

Hei!

Noen som har studert psykologi i utlandet og som kan fortelle litt om det?

Jeg tenker spesielt på england og i norden..

Hei!

Jeg har desverre ikke så forferdelig mye å komme med her :-? hehe.. Men jeg bodde i københavn, og der hadde jeg en god vennine som var kjæreste med min venn der nede. Hun studerte psykologi i købh. og stor trivdes! Hun påstår at københavn har en av, om ikke Den beste skolen for disse studiene :-) Nå bor hun i paris og gjør ferdig siste året der vet jeg. Hun hadde lyst til å reise litt rundt, og da passet sikkert det bra

Lykke til din heldigris! :-)

[Arkana]

Jeg har studert psykologi i England. Veldig spennende og lærerikt. Ganske annerledes enn psykologistudiet i Norge. Universitetene i England tar mye bedre vare på studentene enn i Norge (i allefall i Oslo). Bedre miljøer og man føler seg ikke så lost. Studiet er lagt opp forskjellig fra universitet til universitet, men i motsetning til Norge hvor man konsentrerer seg om ett emne hvert semester har man mange emner per semester i England. Litt vanskelig å komme med informasjon sånn uten videre, men spør gjerne om det du lurer på. Forøvrig så studerer jeg videre i Norge nå. Kom rett inn på 5. semester etter Bachelor-graden i England. Flere av medstudentene mine har Bachelor fra USA og ingen av dem kom inn på høyere enn 2. semester, de fleste måtte begynne helt på nytt, så det sier jo litt om nivået.

[Gjest Anonymous]

Jeg har studert psykologi i England. Veldig spennende og lærerikt. Ganske annerledes enn psykologistudiet i Norge. Universitetene i England tar mye bedre vare på studentene enn i Norge (i allefall i Oslo). Bedre miljøer og man føler seg ikke så lost. Studiet er lagt opp forskjellig fra universitet til universitet' date= men i motsetning til Norge hvor man konsentrerer seg om ett emne hvert semester har man mange emner per semester i England. Litt vanskelig å komme med informasjon sånn uten videre, men spør gjerne om det du lurer på. Forøvrig så studerer jeg videre i Norge nå. Kom rett inn på 5. semester etter Bachelor-graden i England. Flere av medstudentene mine har Bachelor fra USA og ingen av dem kom inn på høyere enn 2. semester, de fleste måtte begynne helt på nytt, så det sier jo litt om nivået.

Ok, her kommer noen spørsmål....

Hvor i England studerte du? Hvordan var boforholdrnr og

økonomien mens du var der? På hvilken måte tar universitetene bedre vare på studenetene? Hvordan var det å studere , forelesninger, kollokviegrupper?

[Arkana]

1. Hvor i England studerte du?

2. Hvordan var boforholdrnr

3. og økonomien mens du var der?

4. På hvilken måte tar universitetene bedre vare på studenetene?

5. Hvordan var det å studere , forelesninger, kollokviegrupper?

1. Jeg studerte i en by som heter Lincoln. Et relativt nytt universitet. Jeg valgte med vilje en liten by (50 000 innbyggere) og det at jeg var en av kun to nordmenn (den andre en datter av en norsk skuespiller som studerte et helt annet fag enn meg, så vi så hverandre sjelden). Det førte dermed til at jeg ikke falt i den fellen mange utenlandske studenter gjør, nemlig å bare være med "sine egne" og de lærer ikke å snakke engelsk like godt.

2. Du kan velge å bo på studenthybel eller privat hybel/leilighet. Sistnevnte må du stort sett fikse selv, så første året er det en fordel å bo på studenthybel. Det er imidlertid som oftest dyrere (jeg betalte £50 uka, mot kun £25 da jeg flyttet til privat leilighet). Jeg bodde på studenthybel på campus, vi var 5 som hadde eget rom med bad og delte bare kjøkken. På noen universiteter spiser man kun i kantine og lager ikke mat selv. Andre og tredje året flyttet jeg til en privat treroms leilighet med en venninne, mye billigere men ikke så moderne som en studenthybel, og du kan havne et stykke fra universitetet (jeg bodde dog kun få minutter unna).

3. Økonomien var utmerket. Man får dekket skolepenger opp til 45000 (tror jeg det var). Mine skolepenger var på 70 000, men fordi det er så billig å bo og leve i England var økonomien min svært romslig likevel, og jeg jobbet ikke ved siden av studiene.

4. Siden universitetene ofte er små blir man fort kjent med andre. Universitetene er flinke til å gi informasjon og du har f.eks. International Student Union og annet som gjør det litt lettere å være student i England. Nå kan jeg bare sammenligne med universitetet i Oslo, men her er det mye mer upersonlig og du må stort sett klare deg selv.

5. Hvordan studiet er lagt opp er forskjellig fra sted til sted. Der jeg studerte hadde man fem emner hvert semester. Andre og tredje året fikk man mer valgfrihet i forhold til emner. Det tredjet året gikk to av emnene hvert semester bort til fordel for bachelor-oppgaven. Vi hadde kun en forelesning eller seminar (mindre grupper) per emne i uken, resten av tiden ble brukt til lesing. Det var en eksamen eller semesteroppgave per emne. Kollokviegrupper er ikke spesielt vanlig, men som i Norge må du organisere dette selv, får du med deg noen er det ingenting i veien for å lage dette selv. De aller fleste universitetene tilbyr også engelskhjelp (til oppgaver e.l.) for de som måtte ønske det, men mitt inntrykk er at de fleste klarte seg bra til tross for et svært varierende språknivå.

Studielivet i England er veldig sosialt i forhold til Norge. Du har f.eks. Freshers' Week med masse fester, pub crawls (pub til pub), ost og vin-kveld for å bli kjent, omvisninger osv. De fleste universiteter har pub'er og diskotek'er på campus, så man treffer alltid noen man kjenner der. Dessuten følte jeg at miljøet der var mye mer internasjonalt enn i Norge. Jeg ser svært få utenlandske studenter på instituttet her, mens jeg kjente mange utenlandske studenter i England. Veldig spennende.

[Gjest Totten]

Jeg vil bare bemerke at man må undersøke hver skole spesifikkt for å se om den godkjennes i Norge. Husker desverre ikke i farten hvor man gjør det. Det holder ikke bare at skolen god kjnnes av lånekassen for eksempel... Det er viktig å undersøke dette ekstra nøye da Norge er ufattelig prippne på dette, men de aller fleste skoler i Norden godkjennes som regel i all fall...

[Arkana]

Jeg har aldri opplevd at det er universitetene som må godkjennes, kun selve fagene. Og psykologi er et fag som man får støtte for å studere i utlandet.

[Gjest Juletrelys]

3. Økonomien var utmerket. Man får dekket skolepenger opp til 45000 (tror jeg det var). Mine skolepenger var på 70 000, men fordi det er så billig å bo og leve i England var økonomien min svært romslig likevel, og jeg jobbet ikke ved siden av studiene.

Nå er reglene forandra, og gebyrstipend (det som dekker skolepenger) er vel på litt over 25 000, og halvparten av det gis som lån.

Arkana - hva gjorde du for å få godkjent utdanninga i Norge? Kan du gi noe råd? Søkte du på flere universiteter? Du nevner noe om studenter som hadde studert i USA. Veit du noe om å få godtkjent bachlor fra Australia? Finnes det noen veier for å få godkjent 3 år som 3 år? Evt ved å søke seg via England?