Mor som har borderline og misbruker piller og alkohol. Frustrert!

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig lei av alle løgnene, dramaet og hemmeligholdet hennes. På den ene siden har jeg medfølelse for henne pga alvorlig psykisk sykdom som hun ikke kan noe for, hun har hatt og har et forferdelig slitsomt og vanskelig liv fylt med angst og kronisk fysiske smerter i tillegg.

På den andre siden får jeg lyst til å filleriste henne hver gang jeg møter henne blank i blikket, ustødig og snøvlete. Hun minner meg på alle de forferdelige minnene jeg har fra oppveksten med henne. 

Hun har åpnet seg litt mer i det siste og søkt litt hjelp for angsten, men hun er aldri 100% ærlig om misbruket, mye pga mangel på selvinnsikt. 

Det nytter ikke bli sint på henne siden det er som å bli sint på et barn. Hun forstår ikke og tror alle bare hater henne. 

Uff.. Merker jeg bare trengte å få utløp for frustrasjon etter enda en samtale hvor hun helt åpenbart lyver til meg. 

Nå går jeg nok den siste julen med henne noensinne i møte. Jul med henne er oppskrift på katastrofe, og full av vonde minner, men jeg skal prøve å overse rusen og prøve å gjøre det hyggelig for henne til tross. 

Anonymkode: 7a19f...e28

[AnonymBruker]

Det er trist å lese. Du har aldri fått kjenne din mor du, bare det skallet hun viser og alle problemer med det psykiske. Hvem hun egentlig er, skjules bak rus og distanse pga lidelsen. Det er tøft og vanskelig for deg, jeg vet. Den du egentlig skulle lent deg mot, og den som skulle tatt hånd om deg har sviktet helt. Isteden har nok du vært som hennes mor, og det er ikke sånn det skal være ❤️

At du er ambivalent i forhold til henne er veldig lett å forstå. Ikke klandre deg selv når du blir i filleristemodus. Det er sunt! Ta vare på de gode følelsene også, og tenk på at hun en gang bar på deg og ga deg livet. Når hun lå med deg i armene første gang så ble hun nok fylt av en stor stor kjærlighet! 

Det kan du ta med deg, om du tenker at det stemmer? Ellers ble du jo et skadet barn, og det er ikke som barn skal bli. Det skjer likevel, og noen blir ødelagt for livet, og noen klarer seg. Livet har aldri vært rettferdig. Det virker som at du klarer deg, og at du har guts. Men selvfølgelig har du sår. Ikke forvent at moren din får selvinnsikt. Ta vare på deg selv, og du må gjøre det som er best for deg! Husk det hele tiden. Du tar dine valg for å ta vare på deg selv, og ikke fordi du vil noen noe vondt. Det er viktig å huske. Jeg tror moren din nå og da vet hvilken fin datter hun har, i sine øyeblikk. Kanskje vet hun det hele tiden. Ønsker deg alt godt på veien 🙂 det fortjener du! 

Anonymkode: 230f6...e23

[AnonymBruker]

I slike forhold tror jeg det er viktig å skjerme seg fra det man ikke orker og å holde forventingene lave. Ikke håp på for mye, ikke involver deg mer enn du må. Og hold konfliktnivået lavt ved å ikke blande deg for mye.

Anonymkode: 4c311...3af

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er trist å lese. Du har aldri fått kjenne din mor du, bare det skallet hun viser og alle problemer med det psykiske. Hvem hun egentlig er, skjules bak rus og distanse pga lidelsen. Det er tøft og vanskelig for deg, jeg vet. Den du egentlig skulle lent deg mot, og den som skulle tatt hånd om deg har sviktet helt. Isteden har nok du vært som hennes mor, og det er ikke sånn det skal være ❤️

At du er ambivalent i forhold til henne er veldig lett å forstå. Ikke klandre deg selv når du blir i filleristemodus. Det er sunt! Ta vare på de gode følelsene også, og tenk på at hun en gang bar på deg og ga deg livet. Når hun lå med deg i armene første gang så ble hun nok fylt av en stor stor kjærlighet! 

Det kan du ta med deg, om du tenker at det stemmer? Ellers ble du jo et skadet barn, og det er ikke som barn skal bli. Det skjer likevel, og noen blir ødelagt for livet, og noen klarer seg. Livet har aldri vært rettferdig. Det virker som at du klarer deg, og at du har guts. Men selvfølgelig har du sår. Ikke forvent at moren din får selvinnsikt. Ta vare på deg selv, og du må gjøre det som er best for deg! Husk det hele tiden. Du tar dine valg for å ta vare på deg selv, og ikke fordi du vil noen noe vondt. Det er viktig å huske. Jeg tror moren din nå og da vet hvilken fin datter hun har, i sine øyeblikk. Kanskje vet hun det hele tiden. Ønsker deg alt godt på veien 🙂 det fortjener du! 

Anonymkode: 230f6...e23

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Kjente denne meldingen helt inn i hjerteroten Betyr veldig mye med litt medfølelse og gode ord noen ganger. Hilsen TS. 

Anonymkode: 7a19f...e28

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

I slike forhold tror jeg det er viktig å skjerme seg fra det man ikke orker og å holde forventingene lave. Ikke håp på for mye, ikke involver deg mer enn du må. Og hold konfliktnivået lavt ved å ikke blande deg for mye.

Anonymkode: 4c311...3af

Jeg er enig. Jeg blir nødt til å holde henne på armlengdes avstand uten å totalt ignorere henne. Takk for godt råd TS

Anonymkode: 7a19f...e28

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Kjente denne meldingen helt inn i hjerteroten Betyr veldig mye med litt medfølelse og gode ord noen ganger. Hilsen TS. 

Anonymkode: 7a19f...e28

❤️

Anonymkode: 230f6...e23

[AnonymBruker]

Du kan ikke leve livet for henne. Ditt ansvar er ditt eget liv. Selv om du sikkert regner henne for å være både umoden og ha en kjedsommelige vanskelig personlighet er det sykdom som ligger til grunn skal du sette grenser, eller først av alt finne ut hvor dine grenser går! 

Har selv nær familie som sikkert er i samme gate. H*n har en påfallende oppførsel og det er ikke mulig å føre samtaler som går i dybden. De samme historiene kommer opp og opp igjen og kan etterhvert alle sammen utenatt.

Det er viktig at du skiller mellom din mors sine følelser og "utbrudd!?" Og dine egne følelser. Og så er det sikkert lurt å kanskje ikke ha så mye kontakt med henne.

Det er lett å sitte igjen med følelsen av å ha tapt sin mor eller sin far, selv om de fortsatt lever. Og stemmer nok også, hvertfall for min del. Men det er viktig å ta vare på seg selv, være egoistisk på en god måte:) kan sikkert være godt å snakke med en psykolog også. Bearbeide det som har vært vanskelig for deg. Og så det som er så viktig, å fortsette med sitt eget liv. Ikke stoppe opp og ta del i din mor sine problemer. Ikke la henne overføre sine problemer over til deg. Da blir du bare slukt og oppbrukt.

Det aller viktigste for meg har vært å ikke gå i samme felle, begynne å drikke alkohol for å døyve sine problemer. Da er det ca 10 000 ganger bedre å snakke med psykolog e.l. Vil råde deg til å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Særlig om du har barn selv. 

Hvis du skal feire jul med henne, forklar henne at da skal det skje rusfritt og hvis hun fremstår som påvirket, hadde jeg avsluttet besøket. Jeg har gitt beskjed om at hos oss blir det ikke servert alkohol og at ingen får komme hvis de er påvirket. H*n ble selvfølgelig grinete av høre det, men da tenker jeg at jeg er forberedt og at h*n vet konsekvensen av drikke. 

Igjen: Det viktigste du kan gjøre er å sette tydelige grenser for hva som er akseptabelt å gjøre. Hvis hun har fått beskjed på forhånd, så vet hun at festen da er over for hennes del. Du har IKKE foreldreansvar for din mor!

Håper det løser seg på beste måte for deg og ønsker deg en fredelig og god jul. 

Anonymkode: e4cab...0fd

[AnonymBruker]

Du, ta vare på deg selv ❤️ 

Jeg har en venninne med samme diagnose, så jeg vet godt hva du går gjennom. Selv om det sikkert kjennes enda tyngre når det er din mor det er snakk om. Sykdommen og alle problemene som følger med den blir som et dragsug. Jeg fikk dårlig samvittiget da jeg tok avstand fra min venninne, men likevel kjentes det helt riktig. Du skal også gjøre det som føles best for deg, ts. 

Klem og god jul  

Anonymkode: 0e30c...b87

[AnonymBruker]

Hvorfor feirer du Jul med henne? Vil du ikke ha en stille og rolig jul? 

Anonymkode: e53ae...1e0

[AnonymBruker]

Alt det er jo typisk for lidelse, det er viktig at hun får hjelp uten å bruke opp sine nærmeste. Du må begrense henne!

Anonymkode: db7c2...14a

[AnonymBruker]

Du har min dypeste medfølelse! Tanten min har borderline og misbruker både piller og alkohol. Vi feirer ikke jul sammen for å si det sånn.

Anonymkode: 6ac0f...151