AnonymBruker Skrevet 18. desember 2018 #1 Skrevet 18. desember 2018 Jeg er så utrolig irritert og lei meg pga mine svigerforeldre, spesielt svigermor. Det startet for 3 år siden, da min svigerinne fikk baby. Etter at gutten hennes så dagens lys så handler alt om svigerinne, mannen hennes og deres barn. Svigermor har ikke tid til noe annet lenger enn deres barn. Svigermor og svigerinne bor et steinkast unna hverandre og de ser hverandre ca 5 dager i uken. Vi bor et stykke unna så oss ser hun kanskje 10 ganger i året. Jeg føler at når vi er der burde hun kanskje fokusert mer på oss. Men, hun får ikke med seg en døyt av hva andre sier for øynene og ørene hennes er bare festet til barnebarnet. Om han leker, så sitter hun på gulvet med han, om han spiser så sitter hun ved siden av. Hun legger han, følger han på do, leser for han og generelt sett spretter opp bare han lager en lyd. Sitter han for seg selv å leker så sitter hun å glor på han for å nærmest være parat hvis han ber om det. Vi andre må også tilpasse oss fullstendig etter dette barnet, om det er hans egen bursdag, andres bursdag, 17 mai, jul, nyttårsaften eller hva så styrer hans rutiner hele showet. Alt i orden at det kan bli litt sånn i starten med småbarn men, så mener jeg at ting bør stabiliseres slik at det blir plass til andre familiemedlemmers ønsker også. I fjor var julaften vår ferdig klokken 19:00. Svigermor og svigerdatter bestemte at vi skulle spise middag klokken 15:00 slik at gutten kunne bli med og åpne pakker. Han var 2 år og var ikke kjempe interessert i de pakkene akkurat. Jeg foreslo at han kunne åpne pakker på dagen og et par gaver på kvelden, så kunne han legge seg og vi andre kunne fortsette med våre gaver etter at han var lagt, for at kvelden skulle vare litt lenger liksom. Men det ble blankt nei. Han har bursdag 3 dager etter datteren min og de har ved 2 anledninger invitert til hans selskap på dagen til min datter fordi det er da det har passet best for dem å feire. Jeg har da foreslått å slå sammen dagene men, det blir og nei for svigerinne sier at han skal ha sin egen dag. Pga all den energien svigermor bruker på han så legger hun seg grytidlig da vi er på besøk fordi hun må opp tidlig igjen dagen etter for å hjelpe datteren sin med barnet. Datteren sover ofte over selv om hun bor nærme bare for å slippe å stå opp tidlig sjøl. Svigermor elsker å strikke og har alltid noe til han på pinnene sine, aldri noen andre. Disse tingene gjør svigermor av fri vilje fordi hun syntes det er gøy og koselig, datteren maser ikke om hjelp annet enn at hun liker å sove lenge i helgene, det er heller svigermor som maser om å hjelpe til. Nå er datteren gravid igjen med termin i januar og med 2 stk blir det sikkert ennå verre. Jeg hadde kanskje ikke brydd meg så mye om dette hvis jeg ikke hadde hatt barn selv. Jeg har vært sammen med sønnen hennes nå i 10 år og har en datter på 13 år fra tidligere forhold. Hun var da 3 år da vi ble sammen og svigerfamilien tok imot oss med åpne armer. Selv om ikke svigermor var like fortapt i min datter som hun er i sitt biologiske barnebarn så var det fortsatt stor stas for henne med mitt barn. Men, etter at dattersønnen kom så er det som at min jente er borte. Aldri mer noen spørsmål om hun kan komme en helg, aldri mer noen ønsker om og ta henne med på ferie, alt som svigermor strikker til henne blir gitt i bursdag/ julegave mens han andre får ting utenom hele året rundt. Hadde hun bare aldri tatt mitt barn inn som sitt så hadde det vært annerledes men, nå er barnet mitt nærmest dytta ut. Er det noen andre som har opplevd lignende, i såfall hva gjorde dere? Jeg syntes det er et veldig ømt tema og ta opp, men samtidig så gjør jeg alt jeg kan for å slippe å være sammen med dem. Gruer meg til jul. Anonymkode: 045c4...ade
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2018 #2 Skrevet 18. desember 2018 Jeg tenker at du nå vet hvordan hun er, sånn er hun! Jeg skjønner så veldig at dette er frustrerende og irriterende, men du kan ikke forandre henne. Du kan godt si noe om saken så hun vet hva du tenker, bare ikke forvent at det skjer noen endring. Lev det livet du ønsker å leve, la være å spise julemiddag med de, begrens alle besøk. Jo mindre du ser til de, jo mindre vil du irritere deg. Over tid vil dette da bare være sånn det er utenat du bryr deg mer. Anonymkode: 6ae18...3a7 10
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2018 #3 Skrevet 18. desember 2018 Kan hun være pedofil? Anonymkode: 9b797...d6d 1
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2018 #4 Skrevet 18. desember 2018 Hva synes mannen din, altså svigermors sønn, om dette? Føler han seg også oversett? Kunne det være aktuelt å heller tilbringe mer tid med dine foreldre? Anonymkode: d477c...9bd 6
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2018 #5 Skrevet 18. desember 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Kan hun være pedofil? Anonymkode: 9b797...d6d Den der burde du holdt deg for god til Anonymkode: a7762...640 18
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2018 #6 Skrevet 19. desember 2018 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er så utrolig irritert og lei meg pga mine svigerforeldre, spesielt svigermor. Det startet for 3 år siden, da min svigerinne fikk baby. Etter at gutten hennes så dagens lys så handler alt om svigerinne, mannen hennes og deres barn. Svigermor har ikke tid til noe annet lenger enn deres barn. Svigermor og svigerinne bor et steinkast unna hverandre og de ser hverandre ca 5 dager i uken. Vi bor et stykke unna så oss ser hun kanskje 10 ganger i året. Jeg føler at når vi er der burde hun kanskje fokusert mer på oss. Men, hun får ikke med seg en døyt av hva andre sier for øynene og ørene hennes er bare festet til barnebarnet. Om han leker, så sitter hun på gulvet med han, om han spiser så sitter hun ved siden av. Hun legger han, følger han på do, leser for han og generelt sett spretter opp bare han lager en lyd. Sitter han for seg selv å leker så sitter hun å glor på han for å nærmest være parat hvis han ber om det. Vi andre må også tilpasse oss fullstendig etter dette barnet, om det er hans egen bursdag, andres bursdag, 17 mai, jul, nyttårsaften eller hva så styrer hans rutiner hele showet. Alt i orden at det kan bli litt sånn i starten med småbarn men, så mener jeg at ting bør stabiliseres slik at det blir plass til andre familiemedlemmers ønsker også. I fjor var julaften vår ferdig klokken 19:00. Svigermor og svigerdatter bestemte at vi skulle spise middag klokken 15:00 slik at gutten kunne bli med og åpne pakker. Han var 2 år og var ikke kjempe interessert i de pakkene akkurat. Jeg foreslo at han kunne åpne pakker på dagen og et par gaver på kvelden, så kunne han legge seg og vi andre kunne fortsette med våre gaver etter at han var lagt, for at kvelden skulle vare litt lenger liksom. Men det ble blankt nei. Han har bursdag 3 dager etter datteren min og de har ved 2 anledninger invitert til hans selskap på dagen til min datter fordi det er da det har passet best for dem å feire. Jeg har da foreslått å slå sammen dagene men, det blir og nei for svigerinne sier at han skal ha sin egen dag. Pga all den energien svigermor bruker på han så legger hun seg grytidlig da vi er på besøk fordi hun må opp tidlig igjen dagen etter for å hjelpe datteren sin med barnet. Datteren sover ofte over selv om hun bor nærme bare for å slippe å stå opp tidlig sjøl. Svigermor elsker å strikke og har alltid noe til han på pinnene sine, aldri noen andre. Disse tingene gjør svigermor av fri vilje fordi hun syntes det er gøy og koselig, datteren maser ikke om hjelp annet enn at hun liker å sove lenge i helgene, det er heller svigermor som maser om å hjelpe til. Nå er datteren gravid igjen med termin i januar og med 2 stk blir det sikkert ennå verre. Jeg hadde kanskje ikke brydd meg så mye om dette hvis jeg ikke hadde hatt barn selv. Jeg har vært sammen med sønnen hennes nå i 10 år og har en datter på 13 år fra tidligere forhold. Hun var da 3 år da vi ble sammen og svigerfamilien tok imot oss med åpne armer. Selv om ikke svigermor var like fortapt i min datter som hun er i sitt biologiske barnebarn så var det fortsatt stor stas for henne med mitt barn. Men, etter at dattersønnen kom så er det som at min jente er borte. Aldri mer noen spørsmål om hun kan komme en helg, aldri mer noen ønsker om og ta henne med på ferie, alt som svigermor strikker til henne blir gitt i bursdag/ julegave mens han andre får ting utenom hele året rundt. Hadde hun bare aldri tatt mitt barn inn som sitt så hadde det vært annerledes men, nå er barnet mitt nærmest dytta ut. Er det noen andre som har opplevd lignende, i såfall hva gjorde dere? Jeg syntes det er et veldig ømt tema og ta opp, men samtidig så gjør jeg alt jeg kan for å slippe å være sammen med dem. Gruer meg til jul. Anonymkode: 045c4...ade Da hadde jeg sagt at jeg ikke kom, fordi jeg skulle feiret dagen til datteren min! Hadde ilke deltatt i denne bursdagen hvis de ikke viste vilje til å hvertfall slå sammen dagene. Han skal ha sin egen dag, men datteren din sin dag er ikke så nøye? Hadde blitt fly f.... Anonymkode: 5aad4...9ed 26
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2018 #7 Skrevet 20. desember 2018 Hun er jo bare stebestemor til ditt barn? Anonymkode: 50178...07b 2
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2018 #8 Skrevet 20. desember 2018 Veldig langt innlegg som kunne vært mye kortere. Problemstilling: min trettenåring blir oversett etter at nytt barnebarn kom til. Jeg skjønner at DU har sårede følelser, men hva mener jenta selv? Anonymkode: 6f43d...b19 1
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2018 #9 Skrevet 20. desember 2018 Sånn er livet. Mye verre med steforeldre som forskjellsbehandler barn og stebarn, enn stebesteforeldre som gjør det. Du kan leve fint med å ikke like henne, dere treffes bare ti ganger i året uansett. Og det fine med å innse at det bare er sånn at man ikke liker personen, er at da blir det mye enklere å si rett ut hva man mener. Ingenting er så deilig som å komme med noen stikk her og der. Eventuelt kan du jo prøve å ligge med svogeren din. Det ville ha satt fyr i teltet tenker jeg! Anonymkode: 377d4...e4f 3
Jolene Skrevet 21. desember 2018 #10 Skrevet 21. desember 2018 Forstår frustrasjonen, men blod er tykkere enn vann.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #11 Skrevet 22. desember 2018 Jeg tenker at om din datter ikke merker forskjell, så spiller det ingen rolle. Men om datteren din merker at hun blir dyttet unna, så ville jeg prøvd å ta en rolig prat med svigermor. "Jeg vet det er tabu å snakke om, og jeg forstår veldig godt at et barnebarn av ditt blod er mer spennende/føler mer tilhørighet (putt in det som passer), men min jente13 har begynt å savne deg og merker forskjellen, og det er veldig sårt for meg som mamma å se at jenta mi syns det er ugreit, hadde du hatt mulighet til å gi henne litt ekstra oppmerksomhet så det jevner seg ut litt?" Anonymkode: 883b6...77f
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #12 Skrevet 22. desember 2018 Nesten som å lese om vår situasjon. Bare at her er det ikke snakk om stebarnebarn, men biologisk. Vi hadde god kontakt og var ofte sammen før. Sånn typ flere ganger i uken. Etter svigerinnen fikk barn, så går det opp til 3-4 mnd uten at vi ser de. Jeg har gitt de opp . Anonymkode: 8982a...1ff 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #13 Skrevet 23. desember 2018 On 12/18/2018 at 11:08 PM, AnonymBruker said: Den der burde du holdt deg for god til Anonymkode: a7762...640 Hva mener du? Det finnes kvinner som er pedofile, og de er noe man burde tenke over Anonymkode: 9b797...d6d 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #14 Skrevet 23. desember 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva mener du? Det finnes kvinner som er pedofile, og de er noe man burde tenke over Anonymkode: 9b797...d6d Men å dra det inn i en sånn tråd? Fyfaen. Sjuke folk Anonymkode: d022f...68d 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #15 Skrevet 23. desember 2018 Just now, AnonymBruker said: Men å dra det inn i en sånn tråd? Fyfaen. Sjuke folk Anonymkode: d022f...68d I en sånn tråd? Du mener hyggelig tråd? Fin tråd? Om noen er pedofil, hvilke tråder burde man nevne de i? De som handler om død og fordervelse? Anonymkode: 9b797...d6d 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #16 Skrevet 23. desember 2018 Det er hennes første barnebarn? Synes det høres ut som om hun er en engasjert og tilstedeværende besteforelder. De blir jo gjerne litt tussete da, uten at de helt ser det selv. Er datteren hennes alene med ungen? Evt er det en lite tilstedeværende far der? Kanskje hun og datter har et godt og nært bånd, noe igjen gjør besteforelderrollen enda nærere? Anonymkode: 9e40e...0e5 1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #17 Skrevet 23. desember 2018 Ærlig talt, jeg blir skikkelig sint når jeg leser dette. Du har vært sammen med hennes sønn i 10 år! Da er dine barn like mye hennes barnebarn som de biologiske og bør behandles likt. Hun har ikke flere barnebarn enn at hun fint har tid til begge. Det er ikke barna sin feil at de er i den situasjonen de er i, og de merker godt hvis de blir forskjellsbehandlet. Hun burde vite å sette barna først. For ikke å snakke om at jenta nå går inn i tenårene, hvor sårbar er hun ikke da? Jeg synes du bør si fra til henne. Og å invitere til bursdag på din datters bursdag...fy f... for noen folk! Anonymkode: 8ccaa...f69 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå