Noen sykepleiere her som jobber turnus/ natt kombinert med små barn?

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, men har tatt et års pause fordi jeg har små barn (to i barnehagen). Begynte på et studie i høst, men sluttet etter dette semesteret fordi det ikke var riktig for meg likevel. Tenkte altså på å omskolere meg/ ta videreutdanning, men har ikke tatt dette valget ennå (bortsett fra nå i høst). Vurderer nå å gå tilbake i turnus, men jeg synes det er krevende å jobbe tredelt turnus på sykehus. Kunne tenkt meg å jobbe 60-70% en periode, men er litt bekymret for at hverdagen skal bli for ustabil og at jeg blir ringt i tide og utide om å ta ekstra vakter, noe jeg opplevde i min forrige jobb. Denne ustabile hverdagen er ikke så lett å kombinere med barn. Er det noensykepleiere her som takler dette på strak arm? Anbefaler dere 100% stilling i turnus eller lavere prosent? Jeg måtte uansett ha søkt vikariater i første omgang, evt. måtte jeg søkt jobb som tilkallingsvikar siden jeg har vært borte fra yrket i et år. 

Anonymkode: ab039...43b

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å jobbe 100% turnus med små barn og natt i tillegg! Ta en lavere stilling, får du redusert er det pga omsorg for små barn, ergo du har ikke kapasitet til å jobbe mer. Det vil en oppegående arbeidsgiver skjønne. Du må ikke være redd for å si i fra! Jeg jobber selv 60% og da kun kveld og dag. Jeg har egentlig kapasitet til mer tror jeg, men pga mye sykdom og problemer med rygg/hofte så går det ikke. Har ikke dårlig samvittighet for å si nei til vakter. Har en kollega med to små som jobber 100% og hun SLITER! Er mye vekke og. Men ikke snakk om å redusere fordi de «trenger pengene». Jaja tenker jeg, lykke til med å ikke møte veggen!

Anonymkode: e8f5f...19f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke finne på å jobbe 100% turnus med små barn og natt i tillegg! Ta en lavere stilling, får du redusert er det pga omsorg for små barn, ergo du har ikke kapasitet til å jobbe mer. Det vil en oppegående arbeidsgiver skjønne. Du må ikke være redd for å si i fra! Jeg jobber selv 60% og da kun kveld og dag. Jeg har egentlig kapasitet til mer tror jeg, men pga mye sykdom og problemer med rygg/hofte så går det ikke. Har ikke dårlig samvittighet for å si nei til vakter. Har en kollega med to små som jobber 100% og hun SLITER! Er mye vekke og. Men ikke snakk om å redusere fordi de «trenger pengene». Jaja tenker jeg, lykke til med å ikke møte veggen!

Anonymkode: e8f5f...19f

Takk for svar! Det er viktig at jeg er tydelig på at jeg ønsker å jobbe 60/ 70% fordi jeg har små barn og at jeg derfor ikke kan jobbe så mye ekstra. Jeg gikk i den fella forrige gang, var ikke tydelig nok på at jeg ikke kunne jobbe så mye ved siden av. En periode ble jeg ringt hver/ annenhver dag til alle døgnets tider pga. sykdom og at de ville be meg jobbe ekstra. Utrolig slitsomt til tider. Kunne liksom ikke si nei til en nattevakt på sparket fordi mannen min alltid er hjemme på natt. Det er helt greit å ta en og annen vakt ekstra av og til når det er krise, men å bli nedringt daglig en periode, det er slitsomt. 

Anonymkode: ab039...43b