Er dagens barn forferdelige eller er vi blitt dagens "get off my lawn"-gnålere?

[AnonymBruker]

Vi har to unger på barneskolen. Begge klasser er vanvittig bråkete, med barn som ikke tar beskjeder og som skriker for full hals stort sett hele dagen lang. Noen er permanent hese pga det. Ingen respekt for de voksne, ingen respekt for de andre barna, en konstant strøm av skjellsord og erting om å prøve å ødelegge ting. Lærerne har alt å si her...noen nyter litt respekt, andre ingen. Vi har hatt noen anledninger til å følge gjengen på skolen og deres hverdag er, mildt sagt, kaotisk.

En barnebursdag nylig var like skrekkelig som ventet; for mange av barna inklusive. Guttegjengen skriker og raljerer uten opphold - noen få av de snakker aldri på normalt nivå, alt kommer ut på maks volum. De blir overrasket når de blir bedt om å være stille. Jentene driver med masse drama. Noen vil stå for seg selv og synlig demonstrere at de nå er lei seg for noe - og det gjør de nesten hele tiden. Ingen enser dem. Noen begynner å gråte for den allerminste ertingen. Andre jenter synes det er for bråkete, og trekker seg unna for det - akkurat det skjønner jeg veldig godt.

Ved bordet er det full rama av sorten "meg meg meg!!!" igjen. Alle vil være først, alle vil ha, og alle tror at den som skriker høyest får først. Når vi praktiserer det omvendte, virker det som om de aldri har opplevd maken. Skrikinga fortsetter sekunder etter at vi ber dem om å være stille. Maten spises som om de var babyer, hensynsløst. Når vi skal lese opp noe, har halvparten ikke tålmodig til å sitte i ro i 3-4 minutter (!) og stikker av.

Våre egne unger reagerer sterkt på slik oppførsel isolert sett, men er de sammen med sine klasser, oppfører de seg nesten like ille - de er blant de stilleste, men glemmer mesteparten av høflighetsreglene. Hele gruppen fungerer på en slik måte at alle går i en uhemmet, urmenneskemodus av skriking, egoisme og hensynsløshet.

Jeg kan ikke huske tilsvarende fra min egen oppvekst. Den eldre generasjonen husker ikke tilsvarende fra vår eller sin egen oppvekst heller. Når det ble bråk, ble vi bedt om å være stille. Og da måtte vi være stille, for ellers ble det konsekvenser. Barna her bytter skole i hytt og pine for å komme unna de uoppdragne ungene og de svake lærerne. Er dette normalt? Er det slik alle barn oppdras i dag? Vi er utmattet av det og trodde det skulle bli bedre etter barnehagen. Foreldrene med de minst oppdratte ungene går rundt i bygda og beklager seg, skylder på andre, og mener sine barn "stjeler showet" når de tar oppmerksomheten fra alle andre. Vi føler oss maktesløse, rett og slett. Våre barn blir lei seg når de skal overholde regler ingen andre følger - og det skjønner jeg.

Anonymkode: ad7a8...8d9

[Arkana]

Det høres ikke normalt ut. Joda, det er noen barn i mine barns klasser som er utagerende og ikke hører etter det de får beskjed om, men det er ikke så rart at det finnes noen slike også i en klasse med mange barn. Man vet jo også lite om bakgrunnen for atferden, om det er oppdragelse eller noe barnet og foreldrene faktisk ikke kan noe for, og jeg synes dessuten det er rart å konkludere noe om hvordan alle barn oppdras på basis av noen få barns oppførsel. Jevnt over er de aller fleste barn hyggelige, ordentlige og høflige.   

[ekkoet]

Det er ikke slik hos oss.Har da en jente på 11 og en gutt på 6.

Det er klart man ser at noen av barna har fått styre mer hjemme enn de burde, men langt fra at dette blir en gruppementalitet. Slipper man dem løs i de minste barnebursdager vil de ase hverandre opp til alle roper, men det går greit å hanke dem inn igjen.

Noen er også mer utadvendte, skal være midtpunkt, andre rolige og sjenerte, men folk og barn er  ulike.

Jeg har inntrykk av at lærerne i begge klassene  til barna (og generelt på trinnene) har kontrollen i klasserommet, det er klart at noen vil få tilsnakk, bli bedt om å bruke innestemme og nekter å følge læreren fra tid til annen (slik var det for oss og), men ikke slik at dette er et problem.

[AnonymBruker]

Høres ikke bra ut. Barn skal slippe og utsettes for konstant støy og bråk i løpet av skoledagen. Dette går jo også utover helse og hørsel? Ta det opp med FAU og skolen!

Anonymkode: 90566...408

[AnonymBruker]

Oj. Sånn er det ikke her. Eldstemann går i en veldig rolig klasse, og det merket vi i bursdag til yngste, det var en mye viltrete gjeng som gruppe. Men vil kalle dem viltre, ikke "forferdelige, vannvittig bråkete, skrekkelige" slik du beskriver det. Men barn bytter skole og klasse og ønsker seg til våre, (på begge trinn), så vi er nok heldige. 

De har strenge, gammeldagse regler på skolen (stiller opp, mye tilsnakk for skravling, fokus på ro, barna blir sendt på gangen (! det skjedde aldri i min skoletid), "stillespising" osv. Jeg syns det er synd at de må ha så store klasser at slikt er nødvendig, men forstår jo at det trengs for nettopp å demme opp for kaoset. Vi var 16 elever i klassene på min barneskole, mine barn går i klasser på 28 hver. 

Anonymkode: fcdd0...d03

[AnonymBruker]

Det hørtes ekstremt ut! Det der tror jeg ikke er vanlig jevnt over. Selvsagt, unger lager lyd, spesielt om de er oppøste, men ikke konstant. Selv 7-åringen min med ADHD høres roligere ut enn det der 😳

Kun et par ganger har jeg sett dem oppføre seg på den måten, men hva kan man forvente når man slipper løs 15-20 6-7-8-åringer i en gymsal med 50 ballonger 😅

Anonymkode: 60941...852

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og dette er absolutt ikke normalt! Ta det opp med kontaktlærer og rektor. 

Anonymkode: 79361...f10

[AnonymBruker]

Jeg vedder på at foreldrene til disse ungene er av typen som blir lynende forbannet når andre voksne prøver å irettesette dem når de ikke oppfører seg. 

Jeg kjenner lærere som føler de ikke kan si ifra til elevene når de forstyrrer klassen fordi elevene flyr rett hjem og griner til foreldrene etter skolen og han får illsinte telefoner som resultat. 

Dette er rett og slett gode gammeldagse dritunger. 

Anonymkode: 0111e...ed5

[AnonymBruker]

Sånn er klassen til datteren her og... blir rystet over hvordan de fremdeles oppfører seg....7.trinn  nå. Like bråkete og ufordragelige og utilsnakkandes som da de gikk i 1...

Anonymkode: 68b28...74d

[AnonymBruker]

De er jevnalderorienterte. Dette blir bare et større og større problem i samfunnet for hver generasjon. Tilknytningskadde barn som orienterer seg mot andre barn for hvordan de skal oppføre seg, istedet for å ha gode, voksne rollemodeller som kan modellere korrekt oppførsel.

Et resultat av dårlig tilknytning, som igjen er en konsekvens av institusjonalisering fra spedbarnsalder, skrikekurer, prematur ammeslutt, foreldre som jobber masse, for lite fri lek, for mye fritidsaktiviteter og et evig jag om "vennskap" som det ultimate ideal fra barna er bittesmå. 

Barna våre trenger oss.

 

Anonymkode: 2d535...ade

[Gjest Kokuyo]

Vi hadde en lignende opplevelse i selskapet vi holdt i første klasse. Jeg trodde jeg skulle besvime. Og så gråte. Året etter var de litt bedre og så litt bedre og så enda litt bedre. Fortsatt synes jeg de ikke er innenfor normalområdet, men de kommer seg. De andre barna har ikke klasser som oppfører seg slik. Jeg tror det handler om en veldig uheldig sammensetning av barn.

[Duff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og dette er absolutt ikke normalt! Ta det opp med kontaktlærer og rektor. 

Anonymkode: 79361...f10

Tenker det samme. Her må skolen ta grep. Alt fra å vurdere å bytte lærer til å ta det opp på foreldremøter. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Et resultat av dårlig tilknytning, som igjen er en konsekvens av institusjonalisering fra spedbarnsalder, skrikekurer, prematur ammeslutt, foreldre som jobber masse, for lite fri lek, for mye fritidsaktiviteter og et evig jag om "vennskap" som det ultimate ideal fra barna er bittesmå. 

Barna våre trenger oss.

 

Anonymkode: 2d535...ade

Det er vel neppe noen som ammer lenger enn norske mødre,  og med Norges gode foreldrepermisjon, er de fleste rundt ett år når de begynner i barnehagen.  

Er selv lærer, og har opplevd noen svært høyrøstede og urolige barn som beskrives i hi. Heldigvis er de ikke i flertall på vår skole,  men tror de finnes i alle klasser. Kjennetegnet på slike barn,  er at de har flyttet mye,  foreldre er ikke tydelige voksne,  barna tilbringer mye tid med skjerm, har få grenser og regler å forholde seg til hjemme, ofte ( men ikke alltid) foreldre utenfor arbeidslivet,  unge foreldre,  foreldre usikker i foreldrerollen. 

Anonymkode: 87525...51c

[AnonymBruker]

Takk for mange varierte tilbakemeldinger! Uten å si for mye så har jeg vært flere år i FAU, nå er samboer med. Skolen har en meget svak og ustrukturert rektor, og kommunens ledelse på skole følger heller ikke opp spesielt godt. Det er mye av årsaken til de mange skolebyttene også - at problemer som er tatt opp tar år å løse, eller aldri blir løst. Alt dette er tatt opp utallige ganger, også på barnehagenivå. Der igjen var "løsningen" noen enkelte, svært dyktige pedagoger, etter mange år uten solid oppfølging. Men er disse flinke pedagogene ute av bildet, faller noen barn tilbake til gamle mønstre. Disiplin i skolen prøver de å få til via et intrikat belønningssystem, men det er ikke sikkert at alle har skjønt. De verste elevene har ofte et fullt program, mye vennskapsfokus, og ekstraordinært lite tilsyn utenom det, virker det som - kjente igjen noe av det overfor.

Anonymkode: ad7a8...8d9

[AnonymBruker]

P.S.: Det må også sies at alle disse barna er kjekke å være med, med gode, egne tanker, mye nysgjerrighet og lek i seg. Inntrykket her blir kanskje litt voldsomt når jeg bare beskriver gruppedynamikken.

Anonymkode: ad7a8...8d9

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og med sånne klasser så må man bare ta i bruk god, gammaldags kjeft! I starten da jeg begynte å jobbe som lærer så hadde jeg jo blitt innprenta med at man ikke skal kjefte, være «streng» eller heve stemmen. Jeg prøvde det da, og det gikk ikke. Jeg er tålmodig, konsekvent, jobber med relasjoner, er rettferdig, planlegger godt og er flink til å ha artige, lærerike aktiviteter. Men det er som om noen elever bare ikke vil at jeg skal være i godt humør. Det eneste som har funka har vært å bare GAULE ut at NÅ!!!! SKARRE VÆRRA STILLE HELE RESTEN AV TIMEN OG DERE HAR Å GJØRE SOM JEG SIER!!!! Mens jeg står der sprutrød og dirrer. Så må vi ta en prat om oppførsel og regler. Neste dag minner jeg de på at i går var en kjip dag, og alle var sure og grinete. Hva må vi huske på for å få en fin dag?

Greia er at det er litt tabu å måtte kjefte på elevene, føler jeg. Enkelte foreldre blir overrasket, og kanskje sure, når de får høre at læreren måtte kjefte fordi det var helt rabalder i klasserommet. Som student lærer du at du aldri skal heve stemmen og vise at du er drit forbanna. Det er flaut å være den læreren som måtte kjefte. Men det funker på elevene. Det er bare noen lærere som ikke tør å kjefte.

Anonymkode: 0827e...030