Barn og ting de har skrevet i dagbok...

[AnonymBruker]

Har ei datter på straks 8 år som fikk en bok i posten her en dag. Den heter "min hemmelige dagbok". Jeg bare så gjennom den i dag for å se hva slags bok det er, og da kommer jeg over noe hun har skrevet. Blant annet "jeg er ikke venn med "Mari" " og  "jeg hater pappa". "Mari" er da bestevenninna", så syns det var veldig rart. Og hvorfor hun skriver at hun hater pappa vet jeg ikke.

Jeg syns hun har virket litt mutt i det siste, så har prøvd å fiske litt, men hun sier ingenting. Hun er type som tenker mye og kan bekymre seg mye, så jeg skulle veldig ønske at hun kunne prate om det. Men, nå vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med det som jeg har lest i denne dagboka. Skal jeg lage som ingenting? Fortelle at jeg har lest det? Er da redd hun ikke vil stole på meg igjen.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 198bf...c13

[AnonymBruker]

Late som ingenting! 

Anonymkode: 04da7...77a

[Svigermor]

Det kan jo være noe så enkelt som at pappa har nektet henne et eller annet og at hun var sur på ham. Jenter på åtte år kan være ganske dramatiske

[AnonymBruker]

Hun fikk en bok i posten med ting hun har skrevet? Eller hun bestilte en dagbok som hun har begynt å skrive i og du bestemte deg bare for å snoke?

Anonymkode: 36aa5...8e2

[AnonymBruker]

Du leser ikke i barnas dagbok!!! 

Anonymkode: 7f6db...2da

[AnonymBruker]

Hun er 8 år, selvfølgelig krangler hun med bestevenninnen og hater pappa  ikke uro deg for det. Nevn for all del ikke at du har lest boken hennes!

Anonymkode: 235c3...fa9

[AnonymBruker]

Usmakelig å lese dagboken til barnet ditt. Det er din jobb som mamma å lære barnet at hun kan komme til deg. Er det snakk om 8 åring som du mistenker er alvorlig psykisk syk, som f.eks spiseforstyrrelse, selvskadning eller noe annet alvorlig. Da hadde jeg forstått det. Men i denne settingen; skam deg! Det er ikke greit. 

Anonymkode: 87f63...6d4

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem til at bror og en kompis av han hadde funnet dagboken min, og mamma satt ved siden av dem og lo av hva jeg hadde skrevet. Dette er over 20 år siden, fortsatt ikke tilgitt henne for dette.
En dagbok er helt privat og personlig.

Anonymkode: afcca...1c9

[Gjest supernova_87]

Du skal slutte å lese datteren din sin dagbok. 

Og slutte å "fiske", med mindre fisking betyr å snakke helt åpent om at du tror det er noe på gang. Du kan vel snakke med 8-åringen rett ut? "Det virker på meg som det er noe som er vanskelig for tiden, du vet at du kan snakke med meg om det. Jeg er her. Av og til har jeg også det vanskelig, og da er det alltid godt å fortelle noen om det ..." osv. 

[StellaWild]

Slemt å se i dagboka til barnet ditt 😡

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ei datter på straks 8 år som fikk en bok i posten her en dag. Den heter "min hemmelige dagbok". Jeg bare så gjennom den i dag for å se hva slags bok det er, og da kommer jeg over noe hun har skrevet. Blant annet "jeg er ikke venn med "Mari" " og  "jeg hater pappa". "Mari" er da bestevenninna", så syns det var veldig rart. Og hvorfor hun skriver at hun hater pappa vet jeg ikke.

Jeg syns hun har virket litt mutt i det siste, så har prøvd å fiske litt, men hun sier ingenting. Hun er type som tenker mye og kan bekymre seg mye, så jeg skulle veldig ønske at hun kunne prate om det. Men, nå vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med det som jeg har lest i denne dagboka. Skal jeg lage som ingenting? Fortelle at jeg har lest det? Er da redd hun ikke vil stole på meg igjen.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 198bf...c13

For all del, ikke les dagbøkene hennes! Få hennes tillit til å komme til deg når hun føler for det, men ikke bryt tilliten ved å ta deg til rette med en slik dagbok.

Anonymkode: 99fd3...7af

[AnonymBruker]

Du leser ikke i barnets dagbok. Aldri. Min datter kjøpte seg dagbok i går, hun nærmer seg syv. Hun skriver og styrer på, men jeg har respekt for henne, og leser ikke i dagboken.kunne aldri falt meg inn. 

 

Hvis datteren din virker litt mutt, så prat med henne. Forsikre henne om at du er her for henne, uansett hva. Og hold deg unna dagboken hennes heretter!

Anonymkode: a1193...2a7

[Gjest Krampus]

Moren min leste dagboken min da jeg var 9, det stod ikke noe spesielt i den men jeg ble kjempelei meg. Begynte å gjemme både brev og dagbøker etter det og passet på å ikke ha noe "hemmelig" liggende. Er ikke barnepsykolog, så vet ikke hvorfor jeg tok det så hardt, men jeg følte meg skikkelig bedratt. Syns du skal la hennes ting være ifred og heller bygg opp et forhold med henne hvor hun ikke er redd for å snakke med deg om det hun tenker på, og hvor hun føler at hennes ting er hennes, ikke dine, og at hun har rett på et privatliv som blir respektert.

[AnonymBruker]

Men, kjære vene, leser dere ikke det jeg skriver? Jeg snoket ikke. Jeg trodde det var en bok, da hun fikk den og en bok til fra en bokklubb hun er medlem i. Derfor bladde jeg i den (og den andre boka) og kom over det hun hadde skrevet. Jeg så ikke hva slags bok det var før jeg begynte å bla. Hun hadde skrevet ca tre setninger midt i boka, og de leste jeg. Jeg har ikke for vane å lese barnas dagbøker. Høres ut som om jeg satte meg til i godstolen med popcornet for å kose meg med jentas dagbok.

Og ja, med "fisking" mener jeg da at jeg har snakket med henne om det har skjedd noe spesielt i det siste, om hun er lei seg for noe, og at hun kan komme til meg hvis det er noe hun vil snakke om.

TS

Anonymkode: 198bf...c13

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, kjære vene, leser dere ikke det jeg skriver? Jeg snoket ikke. Jeg trodde det var en bok, da hun fikk den og en bok til fra en bokklubb hun er medlem i. Derfor bladde jeg i den (og den andre boka) og kom over det hun hadde skrevet. Jeg så ikke hva slags bok det var før jeg begynte å bla. Hun hadde skrevet ca tre setninger midt i boka, og de leste jeg. Jeg har ikke for vane å lese barnas dagbøker. Høres ut som om jeg satte meg til i godstolen med popcornet for å kose meg med jentas dagbok.

Og ja, med "fisking" mener jeg da at jeg har snakket med henne om det har skjedd noe spesielt i det siste, om hun er lei seg for noe, og at hun kan komme til meg hvis det er noe hun vil snakke om.

TS

Anonymkode: 198bf...c13

Men den her jo «min hemmelige dagbok»? Da vet du vel hva slags bok det er?

Anonymkode: 235c3...fa9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men den her jo «min hemmelige dagbok»? Da vet du vel hva slags bok det er?

Anonymkode: 235c3...fa9

Det så jeg jo etterpå! Etter at jeg hadde bladd gjennom den. Herregud, jeg har da ingen grunn til å lyve om dette. TS.

Anonymkode: 198bf...c13

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det så jeg jo etterpå! Etter at jeg hadde bladd gjennom den. Herregud, jeg har da ingen grunn til å lyve om dette. TS.

Anonymkode: 198bf...c13

Skjerp deg! Jobb heller med kommunikasjonen med din datter istenfor å lese dagboken hennes og i tillegg legge det ut på nett. Lavmål! 

Anonymkode: 057db...f53

[atropos]

Du later som ingenting og leser deg opp på niåringen. Det virker til at datteren din er i full fart inn i det som er typisk for niåringen.  Løsrivelse fra foreldre, mange tanker rundt sin rolle i familien. (Elsker de meg egentlig, er jeg adoptert... Niåringen slutter å se på foreldrene sine som utopiske mennesker. Derfor hater de pappa plutselig.) 

Og ligg unna dagboka da. Den er ikke ment for deg.

[AnonymBruker]

Kanskje hun gjør som min åtteåring: Bruker skriving som terapi, når hun er sint. Vår datter skriver ikke så mye, men når hun er sint på oss pga ettellerannet småtteri, gir hun oss brev/ark der det står JEG HATER DERE eller MAMMA ER DUM el.l. Det er nok et halvt år siden sist nå, så jeg tror det bare var en fase. 

Det er når barna er irriterte at de gjerne går inn på rommet sitt og får utløp for tanker og følelser gjennom tekst eller tegning.... Ville ikke foretatt meg mer, la henne ha boka si i fred og jobbe med følelsene sine der hvis hun trenger det.

Anonymkode: ac6e9...5de

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg! Jobb heller med kommunikasjonen med din datter istenfor å lese dagboken hennes og i tillegg legge det ut på nett. Lavmål! 

Anonymkode: 057db...f53

Vi har en veldig god kommunikasjon vi altså. Blir provosert når fremmede prøver å påstå noe annet, som ikke kjenner oss. Jeg har alltid hatt et nært og godt forhold til min mor og fortalt henne det aller meste. Alikevel har det da vært ting jeg ikke har ønsket å si noe om. Det betyr da vel ikke at vi har måttet jobbe med kommunikasjonen vår. Dessuten så er jeg anonym her så det er ingen som har peiling på hvem hverken jeg eller min datter er.

Poenget mitt er at jeg lurer på om hun sliter med noe som kan være vanskelig å snakke om, eller om det er en bagatell.

Dessuten som jeg skrev over her, så satte jeg meg ikke til i godstolen med popcornet for å bevisst lese.

TS

Anonymkode: 198bf...c13