Far vil ikke ha kontakt - hva med besteforeldre ?

[Prelunia]

Hei! Faren til barnet mitt på 6.år så for et halvt år siden at han ikke ønsket kontakt med barnet sin lenger. Jeg vil ikke gå i detaljer på årsak , men det har  med hans psykiske helse og at han ikke mener seg egna som far.  Han har sagt at han ikke vil at jeg skal kontakte han, eller gi noe informasjon heller.. Han sa også noen ganske grove ting om barnet om at det hadde ødelagt livet hans, og at han kunne ønske det ikke ble født. Dette på tross av at de har hatt samvær 1-2 helger i måneden tidligere. 

Til barnet har jeg foreløpig sagt at faren er syk, fordi jeg synes det er fryktelig vanskelig å finne en forklaring. 

Foreldrene hans sendte meg melding og spurte om barnet kunne sove hos de en helg.  Jeg er i utgansgspunktet positiv til det , men barnefar bor der for øyeblikket.. Jeg spurte de om han kom til å være der , og da sa de at det kom han til, men bare sånn innimellom og han skulle ikke være sammen med de. 

Jeg aner ikke hva jeg skal tenke om dette.. Jeg vil at barnet skal være med de, men er redd det kommer til å gjøre vondt verre hvis han er der uten at han vil være med barnet. Foreldrene hans er i fornektelse og hevder han egentlig ikke mener det han sier , men at han er forvirret og vil ombestemme seg snart.

Har noen noe tips ?

Endret 15. desember 2018 av Prelunia

[Skogkløver]

Jeg ville tatt meg en skikkelig prat med foreldrene hans. Jeg ville også vært svært skeptisk til å sende barnet mitt avgårde. Hva med å foreslå en tur på kino eller invitere besteforeldrene hjem til dere? 

Overnatting kan dere ta på sikt når du føler deg trygg på at det ikke vil påvirke barnet ditt negativt. 

[AnonymBruker]

Jeg synes iallefall ikke barnefar bør være der da, siden han ikke har ønske om å være  med barnet sitt. Jeg må si det er fint du sier til barnet at far er syk.

Anonymkode: aa658...be3

[AnonymBruker]

Barnet er 6 år.... Treffer hen far hos besteforeldrene, vil hen forstå at far ikke er syk på den måten hen har oppfatning av. Et barn fortjener ikke å potensielt bli avvist på den måten. Nei, jeg ville ikke sendt barnet til besteforeldre om det var mulighet for at barnet ville treffe faren i den tilstanden han er i nå. Da ville jeg latt besteforeldre være med barnet en annen plass. 

Anonymkode: f2be1...8d1

[Prelunia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 6 år.... Treffer hen far hos besteforeldrene, vil hen forstå at far ikke er syk på den måten hen har oppfatning av. Et barn fortjener ikke å potensielt bli avvist på den måten. Nei, jeg ville ikke sendt barnet til besteforeldre om det var mulighet for at barnet ville treffe faren i den tilstanden han er i nå. Da ville jeg latt besteforeldre være med barnet en annen plass. 

Anonymkode: f2be1...8d1

Jeg pratet lenge med bestefaren til barnet på tlf etter at de spurte og sa nettopp dette. Men de mener det ikke vil være et problem , og at barnefar  ikke mener at han  ikke vil ha kontakt. Så de mener at jo lenger de blir "holdt" fra hverandre , jo verre blir det. 

Jeg sa da at jeg forstod deres ønske om å beskytte sønnen sin , men at jeg må forholde meg til det han sier til meg og tenke på mitt barn først. Bestefaren sa da at han skulle be sønnen om å ta kontakt med meg for å oppklare misforståelsen, noe han selvfølgelig ikke har gjort... 

[SpankmeBitch]

Dette vet jeg ikke en dritt om.

Spør en psykolog hva som er det minste av to onder.

Spør eksen din hva slags diagnose han har fått og hva psykiateren hans har anbefalt.

Vær imøtekommende, men litt manipulerende. Si at du også bryr deg om ham, og at du vil være sikker på at han ikke angrer på at han har kuttet kontakt med ungen sin.

Det kan være at han har fått så kraftig depresjon at han fantaserer om å ta både sitt eget liv og ungen din sitt liv. Da ville jeg vært jævlig skeptisk med å la ungen ha kontakt med den delen av familien uten at du hadde droneovervåkning 24/7.

[Prelunia]

På 15.12.2018 den 10.56, Skogkløver skrev:

Jeg ville tatt meg en skikkelig prat med foreldrene hans. Jeg ville også vært svært skeptisk til å sende barnet mitt avgårde. Hva med å foreslå en tur på kino eller invitere besteforeldrene hjem til dere? 

Overnatting kan dere ta på sikt når du føler deg trygg på at det ikke vil påvirke barnet ditt negativt. 

Ja, får foreslå noe sånt istedenfor... Får be de hjem til oss:)

[kisskissbangbang]

Jeg hadde ikke utsatt barnet for å skulle tilbringe en helg i det samme huset som pappan bor i slik som situasjonen er. Mitt svar hadde vært et absolutt nei.

Besteforeldrene kunne gjerne fått tatt ham med på en aktivitet, ut og spise middag sammen eller liknende, men de hadde ikke fått hatt ham hjemme før far var ut av huset og det ikke var noen mulighet for å støte på ham.

[AnonymBruker]

Hadde ikke sendt barnet dit jeg heller. Hadde sagt at barnefar ikke ønsket kontakt på dette tidspunktet og at du vil respektere det, både fordi han trenger tid for seg selv til å bli frisk og fordi du ikke ønsker å utsette barnet for hans sykdom, men at du selvfølgelig er åpen for at barnet og faren kan gjenoppta kontakten når far er klar for det. 

Imens vil du gjerne at barnet skal ha kontakt med besteforeldrene, men at det må gjøres på en måte så det ikke forstyrrer i barnefars behov for å bli frisk. 

Er redd disse besteforeldrene kommer til å pushe på samvær mellom barnet og faren og det er absolutt ikke bra for barnet, så du må nok bare være hard og styre alle besøk.

Anonymkode: 07d08...53d

[Eliza Doalot]

Jeg synes i utgangspunktet det er positivt at besteforeldrene vil ha kontakt med barn er, selv om faren ikke ønsker. 

Men som en annen nevner her, jeg kunne ikke utsatt barnet mitt for å bli avvist på en sånn måte som det er potensiale for her. Selv om overnattingen går bra, er det risiko for at barnet sitter igjen som taperen, dersom faren ikke stiller opp i etterkant. Det hadde ikke jeg tatt sjansen på.

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sendt barnet mitt på overnatting et sted hvor h*n kommer til å møte på en far som antageligvis kommer til å avvise h*n. Så dersom overnatting hos besteforeldrene skal være aktuelt må du snakke med far først og forsikre deg om at dette ikke kommer til å skje. 

Inntil da får besteforeldrene treffe barnet et annet sted. 

Anonymkode: 7ca7e...bd9

[Prelunia]

Meg igjen med en oppdatering.

Snakket med barnefaren. Han sa at han ikke delte min oppfatning om at faren hadde sagt at han ikke ønsket kontakt mer. Han sa at sønnen hans hadde ment at han kun trengte en liten pause , og sikkert kom til å være klart til å treffe barnet sitt over nyttår. Og at han også mente at han ikke ville ha hovedansvaret for barnet sitt når det var hos De, men at det måtte foreldrene hans ha. Så de mente barnet skulle være der samtidig som far var innom nå og da , sånn at det ikke går så lang tid til de får ses..så skulle de prate med barnet slik at det forstod hvordan situasjonen var. 

Besteforeldrene mente videre det at de ikke kunne kreve at faren var ute av huset mens barnet var der , og at det var vanskelig for de å komme til oss pga helsa til besteforeldrene... ( bestemor kan ikke gå ). 

Jeg sa at det var uaktuelt for meg å sende barnet til en som "trengte pause " fra det. Og at de kunne komme til oss når som helst, eller møte det et annet sted. Eller ha barnet når han ikke var i nærheten.  mente bestefaren at jeg holdt barnet borte fra familien... Og da sa han at da måtte de heller vente med å være med barnet til faren fikk samvær igjen.. 

Endret 21. desember 2018 av Prelunia

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt faren hva han synes om det. Og tatt det derfra. Hvis far ikke ønsker å møte barnet hos foreldrene sine, hadde jeg foreslått at besteforeldrene kan komme på besøk hjem og møte barnet der. 

Samtidig hadde jeg pratet med faren og prøvd å finne ut hva som har skjedd med ham. Det er trist at han ikke vil ha kontakt med barnet sitt. Kanskje det er mulig å ha litt kontakt. Hvis det er på grunn av psykisk sykdom, kan man kanskje finne en løsning for litt kontakt. Jeg hadde også diskutert med faren om hva man skulle si til barnet ang. ingen samfær og møter. 

Anonymkode: b0a2b...810

[Puffin]

100% nei til overnatting under samme tak som far til situasjonen er avklart. De kan jo ha kontakt uten overnatting, og gjerne hjemme hos dere?

[AnonymBruker]

14 hours ago, Prelunia said:

Meg igjen med en oppdatering.

Snakket med barnefaren. Han sa at han ikke delte min oppfatning om at faren hadde sagt at han ikke ønsket kontakt mer. Han sa at sønnen hans hadde ment at han kun trengte en liten pause , og sikkert kom til å være klart til å treffe barnet sitt over nyttår. Og at han også mente at han ikke ville ha hovedansvaret for barnet sitt når det var hos De, men at det måtte foreldrene hans ha. Så de mente barnet skulle være der samtidig som far var innom nå og da , sånn at det ikke går så lang tid til de får ses..så skulle de prate med barnet slik at det forstod hvordan situasjonen var. 

Besteforeldrene mente videre det at de ikke kunne kreve at faren var ute av huset mens barnet var der , og at det var vanskelig for de å komme til oss pga helsa til besteforeldrene... ( bestemor kan ikke gå ). 

Jeg sa at det var uaktuelt for meg å sende barnet til en som "trengte pause " fra det. Og at de kunne komme til oss når som helst, eller møte det et annet sted. Eller ha barnet når han ikke var i nærheten.  mente bestefaren at jeg holdt barnet borte fra familien... Og da sa han at da måtte de heller vente med å være med barnet til faren fikk samvær igjen.. 

Snakket du med  barnefar eller bestefar?

Anonymkode: f9c0a...f81

[Kitcat]

Dette lukter av besteforeldre som ønsker å «bruke» barnet til å lokke sønnen sin ut av depresjon/psykisk sykdom.

Det er ikke sikkert at deres ønske om å tilbringe tid med barnebarnet er hovedmotivasjon. 

Jeg ville stått fast på at samvær er positivt, men at det må skje på dine premisser. Jeg ville deltatt i samvær i starten med mindre 6- åringen kjenner dem veldig godt. De kan komme til deg. Etterhvert kan de passe barnet hos deg mens du får deg noen timer ut av huset. Så får man ta det videre derfra.

[Prelunia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakket du med  barnefar eller bestefar?

Anonymkode: f9c0a...f81

Bestefaren. Har ikke snakket med far etter at han sa han ikke ønsket kontakt og ikke ville at jeg skulle kontakte han, men at han skulle det når han ble "frisk "

[AnonymBruker]

Start med å snakke med barnet om psykisk sykdom, og forklar at det er sykdommen som gjør at faren hans ikke klarer å være pappa på den måten han skal.  Synes også du skal prøve å ta vare på forholdet mellom barnet og besteforeldrene på en eller annen måte, gode familierelasjoner er alltid et pluss..  Utover det blir det vanskelig å komme med så mange råd, men kanskje det kan være lurt å få hjelp av en psykolog.  Det er mange som vokser opp med foreldre med psykisk sykdom, og åpenhet og kunnskap om hvorfor ting er som de er vil alltid gjøre det lettere (barn skjønner når noe blir "hemmeligholdt" for dem, og kan lett lage seg egne og mer dramatiske forestillinger om hva det dreier seg om).

Anonymkode: 9c576...f8c