Du som omskolerte deg i voksen alder..

[AnonymBruker]

Hvordan fant du ut hva du skulle omskolere deg til? Hva baserte du beslutningen din på? Jeg er i midtenav 30-årene og er i en slik situasjon nå. Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal velge, da det jeg helst ønsker (og har drømt om i mange år) er vanskelig å få til pga vi bor langt unna mulig arbeidssted. Så da må jeg velge noe som kan gi arbeid flere steder, i kommunen osv, ikke bare bysentrum. Jeg har endel valg pga gode karakterer fra vgs, jeg kommer blant annet inn på juss, som jeg og har tenkt litt på. Føler at jeg aldri helt fikk vise mitt potensiale, da jeg valgte et studie som «alle» kommer inn på, og som sliter ut de fleste etter noen år i arbeidslivet. Det har vært noe jeg har strevd med lenge, tanken om et uforløst potensiale. Samtidig er jeg så «teit» at jeg er redd for å begynne på noe nytt, og ikke få det til, eller ende opp i noe jeg ikke trives med eller mestrer. Litt som jeg allerede opplever. 

Det som er viktig for meg fremover er en jobb med normal/god lønn, gode arbeidsbetingelser og forhold, en jobb jeg kan jobbe i 100% til pensjon. Håper noen har noen kloke råd og erfaringer å komme med!:)

Anonymkode: 310a0...490

[stan]

Jeg tok ped og ble lærer. Ikke angret et sekund. Jeg elsker jobben, selv om den er krevende (eller kanskje nettopp derfor)

Men jeg omskolerte fordi jeg ønsket å bli lærer, ikke fordi jeg manglet jobb og muligheter. 

 

[AnonymBruker]

Måten jeg fant ut av det på var litt kronglete, men jeg har en del erfaringer som andre også kan bruke. Jeg fikk sammensatte og alvorlige helseproblemer, var langvarig syk og havnet i arbeidsavklaring. I sykeperioden brukte jeg litt tid til å tenke gjennom selv hva som kunne passe for meg og hva som ikke kunne passe. Jeg brukte både mannen min og nære venner som kjenner meg godt til å hjelpe. Da jeg kom i arbeidsavklaring satte min utmerkede NAV-veileder og jeg opp en aktivitetsplan som innebar både kartlegging av min arbeidsevne og mine egenskaper. (Forarbeidet hadde jeg igrunnen gjort selv.) Kartleggingen ble gjort hos en profesjonell virksomhet som NAV har avtale med og som bl.a. driver med karriereveiledning. 

Det jeg lærte og som «friske» kan ha nytte av er:
1. Gjør en grundig egenvurdering. 
Hva er viktig for deg i en arbeidssituasjon? (Hvor viktig er avstand til jobb, fleksibilitet, variasjon, forutsigelighet, lønn, fysisk krevende, kontorlandskap, størrelse på arbeidsplass, arbeidstider, organisering, ansvar? Dette er viktige stikkord.)
Hva skal til for at du trives? Hva mestrer du best? Hva brenner du for? Hva er du interessert i? 
Er det relevant hvor studiestedet er og hvordan studiet er lagt opp? (Fulltid/deltid? Samlingsbasert eller ikke? Nettbasert eller ikke? Antall år?)
Basert på tidligere erfaringer; hva er viktigst for deg? ...og er det noen ting du for all del IKKE kan gjøre? Er det noe du virkelig mistrives sterkt med? Har du noen evner/egenskaper som er spesielt viktige å få utnyttet i en jobbsituasjon, eller som ikke bør undertrykkes? Det er viktig å være klar på både sine sterke og svake sider her. Både sympatier og antipatier bør avdekkes. (Et eksempel fra min egen historie: jeg har utmattelsessyndrom. Jeg blir spesielt sliten av å ha mye folk og mye lyder rundt meg. I tillegg har jeg smitteangst. Det står derfor klart for meg at jobb i barnehage eller helsevesenet ikke passer for meg.)
Som voksen vet du mye mer om deg selv og hvordan du fungerer i ulike situasjoner enn du gjorde da du var 18-19 år gammel og trodde du var moden for å gjøre et karrierevalg første gang! 

2. Snakk med folk du stoler på og som kjenner deg godt når du gjør denne vurderingen. 
For meg ble dette en kombinasjon av å få både bekreftelser og korrigerigeringer av den oppfatningen jeg allerede hadde av meg selv og mine egenskaper, og å få helt konkrete tips om utdanninger/yrker som kunne passe. 

3. Kost gjerne på deg noen timer hos en seriøs karriereveileder. Du får mest ut av det hvis du har gjort et godt forarbeid, det er i alle fall min erfaring. Min veileder under kartleggingen sa det samme. 

Jeg baserte mitt utdannings- og karrierevalg på dette, og det var vellykket for meg. Det studiet jeg valgte var ett av de som ble konkret foreslått for meg fra en av de som står meg nær. Samme studium/yrke var også blant de som pekte seg ut som mest relevante da jeg ble kartlagt hos karriereveileder. Hva jeg valgte er relevant for meg, men vil som du ser trolig ikke være relevant for noen andre, så det velger jeg å ikke dele. Jeg hadde også mange konkurransepoeng, og kunne velge utdanning ganske fritt, noe som selvsagt er en stor fordel. 
Slik jeg leser hovedinnlegget er du egentlig godt igang med egenkartleggingen selv. Du har satt opp noen kriterier, og kan fint jobbe videre derfra  

Masse lykke til! 

Anonymkode: 91149...ead

[AnonymBruker]

TS, har du bachelor fra før? 

I så fall vil jeg anbefale Executive master of management på BI. Da kan du kombinere jobb og studier. Det koster litt, men dyrere å slutte å jobbe. 

Masse å velge imellom av fag. Og så har du jo faktisk en master når du er ferdig, ikke bare en ny bachelor. 

Anonymkode: 28fa8...c0c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fant du ut hva du skulle omskolere deg til? Hva baserte du beslutningen din på? Jeg er i midtenav 30-årene og er i en slik situasjon nå. Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal velge, da det jeg helst ønsker (og har drømt om i mange år) er vanskelig å få til pga vi bor langt unna mulig arbeidssted. Så da må jeg velge noe som kan gi arbeid flere steder, i kommunen osv, ikke bare bysentrum. Jeg har endel valg pga gode karakterer fra vgs, jeg kommer blant annet inn på juss, som jeg og har tenkt litt på. Føler at jeg aldri helt fikk vise mitt potensiale, da jeg valgte et studie som «alle» kommer inn på, og som sliter ut de fleste etter noen år i arbeidslivet. Det har vært noe jeg har strevd med lenge, tanken om et uforløst potensiale. Samtidig er jeg så «teit» at jeg er redd for å begynne på noe nytt, og ikke få det til, eller ende opp i noe jeg ikke trives med eller mestrer. Litt som jeg allerede opplever. 

Det som er viktig for meg fremover er en jobb med normal/god lønn, gode arbeidsbetingelser og forhold, en jobb jeg kan jobbe i 100% til pensjon. Håper noen har noen kloke råd og erfaringer å komme med!:)

Anonymkode: 310a0...490

Jeg har ikke direkte omskolert meg, men fulgt min egen intuisjon. Du skriver at du føler du har et uforløst potensiale, da skal du lytte til den stemmen! Husk: man vet aldri helt hvordan livet blir når man tar en beslutning, men man må stole på det ukjente og ta sjanser, ellers får man et "middelmådig" liv, basert på frykt, fordi man liksom skal kontrollere alt, hvordan man skal leve. Men uansett, vet man aldri i livet! Det man vet, er at du alltid vil ha hjertet med deg, og hvis du aldri følger det, vil det ofte ha en konsekvens. Tror det å følge sin egen stemme er det viktigste av alt. 

Jobber selv med å nå egne drømmer, selv om det tar tid og kan virke vanskelig, kronglete og uoppnåelig. Da jeg alltid har hatt en skapende stemme i meg, jeg må skap noe selv for å bruke potensiale mitt. Ville blitt ulykkelig inni meg hvis jeg ikke brukte det potensiale jeg har.

Stol på dine egen følelser ts, så vil det alltid ordne seg!

Anonymkode: 1b502...47d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måten jeg fant ut av det på var litt kronglete, men jeg har en del erfaringer som andre også kan bruke. Jeg fikk sammensatte og alvorlige helseproblemer, var langvarig syk og havnet i arbeidsavklaring. I sykeperioden brukte jeg litt tid til å tenke gjennom selv hva som kunne passe for meg og hva som ikke kunne passe. Jeg brukte både mannen min og nære venner som kjenner meg godt til å hjelpe. Da jeg kom i arbeidsavklaring satte min utmerkede NAV-veileder og jeg opp en aktivitetsplan som innebar både kartlegging av min arbeidsevne og mine egenskaper. (Forarbeidet hadde jeg igrunnen gjort selv.) Kartleggingen ble gjort hos en profesjonell virksomhet som NAV har avtale med og som bl.a. driver med karriereveiledning. 

Det jeg lærte og som «friske» kan ha nytte av er:
1. Gjør en grundig egenvurdering. 
Hva er viktig for deg i en arbeidssituasjon? (Hvor viktig er avstand til jobb, fleksibilitet, variasjon, forutsigelighet, lønn, fysisk krevende, kontorlandskap, størrelse på arbeidsplass, arbeidstider, organisering, ansvar? Dette er viktige stikkord.)
Hva skal til for at du trives? Hva mestrer du best? Hva brenner du for? Hva er du interessert i? 
Er det relevant hvor studiestedet er og hvordan studiet er lagt opp? (Fulltid/deltid? Samlingsbasert eller ikke? Nettbasert eller ikke? Antall år?)
Basert på tidligere erfaringer; hva er viktigst for deg? ...og er det noen ting du for all del IKKE kan gjøre? Er det noe du virkelig mistrives sterkt med? Har du noen evner/egenskaper som er spesielt viktige å få utnyttet i en jobbsituasjon, eller som ikke bør undertrykkes? Det er viktig å være klar på både sine sterke og svake sider her. Både sympatier og antipatier bør avdekkes. (Et eksempel fra min egen historie: jeg har utmattelsessyndrom. Jeg blir spesielt sliten av å ha mye folk og mye lyder rundt meg. I tillegg har jeg smitteangst. Det står derfor klart for meg at jobb i barnehage eller helsevesenet ikke passer for meg.)
Som voksen vet du mye mer om deg selv og hvordan du fungerer i ulike situasjoner enn du gjorde da du var 18-19 år gammel og trodde du var moden for å gjøre et karrierevalg første gang! 

2. Snakk med folk du stoler på og som kjenner deg godt når du gjør denne vurderingen. 
For meg ble dette en kombinasjon av å få både bekreftelser og korrigerigeringer av den oppfatningen jeg allerede hadde av meg selv og mine egenskaper, og å få helt konkrete tips om utdanninger/yrker som kunne passe. 

3. Kost gjerne på deg noen timer hos en seriøs karriereveileder. Du får mest ut av det hvis du har gjort et godt forarbeid, det er i alle fall min erfaring. Min veileder under kartleggingen sa det samme. 

Jeg baserte mitt utdannings- og karrierevalg på dette, og det var vellykket for meg. Det studiet jeg valgte var ett av de som ble konkret foreslått for meg fra en av de som står meg nær. Samme studium/yrke var også blant de som pekte seg ut som mest relevante da jeg ble kartlagt hos karriereveileder. Hva jeg valgte er relevant for meg, men vil som du ser trolig ikke være relevant for noen andre, så det velger jeg å ikke dele. Jeg hadde også mange konkurransepoeng, og kunne velge utdanning ganske fritt, noe som selvsagt er en stor fordel. 
Slik jeg leser hovedinnlegget er du egentlig godt igang med egenkartleggingen selv. Du har satt opp noen kriterier, og kan fint jobbe videre derfra  

Masse lykke til! 

Anonymkode: 91149...ead

Du skriver mye bra, men det er alt for mange som spør andre for mye, fremfor det å lytte inni seg selv, hva sm føles rett fr dem.

Anonymkode: 1b502...47d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye bra, men det er alt for mange som spør andre for mye, fremfor det å lytte inni seg selv, hva sm føles rett fr dem.

Anonymkode: 1b502...47d

Mulig jeg har uttrykt meg uklart. Jeg skriver ingen steder i mitt innlegg at man skal unngå å lytte til seg selv. Snarere tvert imot.  Som jeg skriver: man gjør en rimelig grundig kartlegging av seg selv først. Det er punkt 1. Deretter bruker man andre for å få bekreftelse eller korrigeringer på det man selv har kartlagt. Jeg trodde det var tydelig fra mitt innlegg at man gjorde det største arbeidet selv. Det står i alle fall ingen steder i mitt innlegg at man skal bruke andre «for mye», eller med andre ord være needy, gnålete, uselvstendig og overlate ansvaret for valget sitt til andre, og ikke mener jeg det heller. 

Man tar selvsagt ansvaret selv, men innspill fra andre, brukt på riktig måte, er en viktig verdi. Jeg hadde aldri kommet på den utdanningen jeg selv tok hvis det ikke hadde vært for at jeg tok til meg viktige innspill. Innspillene alene var selvsagt ikke noe verdt hvis jeg ikke hadde vurdert dem opp mot hva jeg selv mente var best for meg.   

Anonymkode: 91149...ead

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg har uttrykt meg uklart. Jeg skriver ingen steder i mitt innlegg at man skal unngå å lytte til seg selv. Snarere tvert imot.  Som jeg skriver: man gjør en rimelig grundig kartlegging av seg selv først. Det er punkt 1. Deretter bruker man andre for å få bekreftelse eller korrigeringer på det man selv har kartlagt. Jeg trodde det var tydelig fra mitt innlegg at man gjorde det største arbeidet selv. Det står i alle fall ingen steder i mitt innlegg at man skal bruke andre «for mye», eller med andre ord være needy, gnålete, uselvstendig og overlate ansvaret for valget sitt til andre, og ikke mener jeg det heller. 

Man tar selvsagt ansvaret selv, men innspill fra andre, brukt på riktig måte, er en viktig verdi. Jeg hadde aldri kommet på den utdanningen jeg selv tok hvis det ikke hadde vært for at jeg tok til meg viktige innspill. Innspillene alene var selvsagt ikke noe verdt hvis jeg ikke hadde vurdert dem opp mot hva jeg selv mente var best for meg.   

Anonymkode: 91149...ead

Jeg skjønner, jeg mente det ikke sånn, at man virker uselvstendig/needy osv, men mer at hvis man spør andre, så kan man ikke høre sin egen stemme...

Anonymkode: 1b502...47d

[AnonymBruker]

Jeg hoppet av studiene tidlig i 20-årene og ble sittende fast i ufaglærte jobber lenge. Da jeg merket at jeg mistrivdes mer og mer både i jobben og på stedet jeg hadde havnet, bestemte jeg meg for å flytte til en større by og fullføre utdanningen. Har aldri angret, men det er klart at jeg har kjent litt på det å ikke ha så mye til felles med medstudenter og å plutselig være på et annet sted i livet enn venner og bekjente. 

Jeg vil uansett anbefale deg å skifte retning hvis du ikke trives der du er nå, enten ved å velge en helt ny utdanning eller å prøve å es om du kan bruke utdanningen din på en annen måte, f. eks i en annen bransje.

Anonymkode: b9c5b...ffe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

(Et eksempel fra min egen historie: jeg har utmattelsessyndrom. Jeg blir spesielt sliten av å ha mye folk og mye lyder rundt meg. I tillegg har jeg smitteangst. Det står derfor klart for meg at jobb i barnehage eller helsevesenet ikke passer for meg.)

Jeg baserte mitt utdannings- og karrierevalg på dette, og det var vellykket for meg. Det studiet jeg valgte var ett av de som ble konkret foreslått for meg fra en av de som står meg nær. Samme studium/yrke var også blant de som pekte seg ut som mest relevante da jeg ble kartlagt hos karriereveileder. 

Anonymkode: 91149...ead

Kan jeg spørre hva du jobber med nå? Hva slags utdanning har du?

Anonymkode: 408c9...3a1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hva du jobber med nå? Hva slags utdanning har du?

Anonymkode: 408c9...3a1

Det vil jeg helst ikke besvare. Selv om jeg er anonym vil det være veldig lett gjenkjennelig. Den kombinasjonen jeg endte opp med er jeg trolig helt alene om. Norge er et lite land, de som omskolerer seg får ofte helt unike kombinasjoner som ingen andre har. Kan si så mye som at jeg hadde en mastergrad fra før og den nye utdanningen er noe helt annet, men hvor den erfaringen jeg hadde fra tidligere jobb likevel hadde en viss nytte. 

Anonymkode: 91149...ead

[AnonymBruker]

Jeg spurte onkelen min hva han syns jeg ville bli, og han mente anleggsgartner. Jeg syns det hørtes kjedelig ut, så jeg ble dyrepasser. Jobber nå i One Call kundeservice og drikker en halvflaske vodka om dagen. Til neste år tenkte jeg å kanskje å studere sosialantropologi og kutte ned til 2 cidere om dagen på dager som begynner på T og L.

Anonymkode: c346f...19d

[AnonymBruker]

Jeg havnet i Nav-systemet på grunn av sykdom og fikk hjelp av en jobbkonsulent. Tok flere tester og fikk da et resultat som viste hvilke jobber som kunne passe meg. Jeg måtte ta hensyn til tidligere karakterer og jobbmuligheter, men valgte ut noen yrker som jeg kunne tenke meg. Så diskuterte vi det og landet på noe som var litt relatert til hverandre og så fikk jeg prøve meg innen det for å se om det kunne være noe jeg kunne trives med og som var sannsynlig at jeg ville klare i forhold til helsen min.

Jeg hadde tenkt på det yrket tidligere også, men satset ikke på det da. I hvert fall så var hjelpen jeg fikk gull verdt Jeg forstår at ikke alle kan få slik hjelp, men slike tester finnes på nett da i hvert fall.

Jeg vil helst ikke skrive hva det er siden det ikke så mange som utdanner seg til det, men jeg er i hvert fall ferdig med bachelorgrad til våren. Det føles i hvert fall rett.

Anonymkode: 51e7d...16c

[AnonymBruker]

Jeg holder på å delvis omskole meg ved at jeg tar en ny master oppå den bacheloren jeg hadde. Den første masteren jeg tok gav meg ikke jobb mens jeg søkte i ett år, men så hadde jeg tidligere vurdert en annen utdanning. Da jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å ta denne utdannelsen bare ved å ta en ny master på to år satset jeg på det og da regner jeg med at jeg får muligheter til å jobbe innenfor et annet yrke. 

Anonymkode: f9766...b6f

[AnonymBruker]

På 14.12.2018 den 22.17, AnonymBruker skrev:

Hvordan fant du ut hva du skulle omskolere deg til? Hva baserte du beslutningen din på? Jeg er i midtenav 30-årene og er i en slik situasjon nå. Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal velge, da det jeg helst ønsker (og har drømt om i mange år) er vanskelig å få til pga vi bor langt unna mulig arbeidssted. Så da må jeg velge noe som kan gi arbeid flere steder, i kommunen osv, ikke bare bysentrum. Jeg har endel valg pga gode karakterer fra vgs, jeg kommer blant annet inn på juss, som jeg og har tenkt litt på. Føler at jeg aldri helt fikk vise mitt potensiale, da jeg valgte et studie som «alle» kommer inn på, og som sliter ut de fleste etter noen år i arbeidslivet. Det har vært noe jeg har strevd med lenge, tanken om et uforløst potensiale. Samtidig er jeg så «teit» at jeg er redd for å begynne på noe nytt, og ikke få det til, eller ende opp i noe jeg ikke trives med eller mestrer. Litt som jeg allerede opplever. 

Det som er viktig for meg fremover er en jobb med normal/god lønn, gode arbeidsbetingelser og forhold, en jobb jeg kan jobbe i 100% til pensjon. Håper noen har noen kloke råd og erfaringer å komme med!:)

Anonymkode: 310a0...490

Mange grunner som førte til at jeg i en alder av 38 tok en bachelor. Beste jeg har gjort i hele livet. Fikk til og med et bedre sosialt liv.  

Anonymkode: aaa01...984

[AnonymBruker]

På 15.12.2018 den 16.10, AnonymBruker skrev:

Måten jeg fant ut av det på var litt kronglete, men jeg har en del erfaringer som andre også kan bruke. Jeg fikk sammensatte og alvorlige helseproblemer, var langvarig syk og havnet i arbeidsavklaring. I sykeperioden brukte jeg litt tid til å tenke gjennom selv hva som kunne passe for meg og hva som ikke kunne passe. Jeg brukte både mannen min og nære venner som kjenner meg godt til å hjelpe. Da jeg kom i arbeidsavklaring satte min utmerkede NAV-veileder og jeg opp en aktivitetsplan som innebar både kartlegging av min arbeidsevne og mine egenskaper. (Forarbeidet hadde jeg igrunnen gjort selv.) Kartleggingen ble gjort hos en profesjonell virksomhet som NAV har avtale med og som bl.a. driver med karriereveiledning. 

Det jeg lærte og som «friske» kan ha nytte av er:
1. Gjør en grundig egenvurdering. 
Hva er viktig for deg i en arbeidssituasjon? (Hvor viktig er avstand til jobb, fleksibilitet, variasjon, forutsigelighet, lønn, fysisk krevende, kontorlandskap, størrelse på arbeidsplass, arbeidstider, organisering, ansvar? Dette er viktige stikkord.)
Hva skal til for at du trives? Hva mestrer du best? Hva brenner du for? Hva er du interessert i? 
Er det relevant hvor studiestedet er og hvordan studiet er lagt opp? (Fulltid/deltid? Samlingsbasert eller ikke? Nettbasert eller ikke? Antall år?)
Basert på tidligere erfaringer; hva er viktigst for deg? ...og er det noen ting du for all del IKKE kan gjøre? Er det noe du virkelig mistrives sterkt med? Har du noen evner/egenskaper som er spesielt viktige å få utnyttet i en jobbsituasjon, eller som ikke bør undertrykkes? Det er viktig å være klar på både sine sterke og svake sider her. Både sympatier og antipatier bør avdekkes. (Et eksempel fra min egen historie: jeg har utmattelsessyndrom. Jeg blir spesielt sliten av å ha mye folk og mye lyder rundt meg. I tillegg har jeg smitteangst. Det står derfor klart for meg at jobb i barnehage eller helsevesenet ikke passer for meg.)
Som voksen vet du mye mer om deg selv og hvordan du fungerer i ulike situasjoner enn du gjorde da du var 18-19 år gammel og trodde du var moden for å gjøre et karrierevalg første gang! 

2. Snakk med folk du stoler på og som kjenner deg godt når du gjør denne vurderingen. 
For meg ble dette en kombinasjon av å få både bekreftelser og korrigerigeringer av den oppfatningen jeg allerede hadde av meg selv og mine egenskaper, og å få helt konkrete tips om utdanninger/yrker som kunne passe. 

3. Kost gjerne på deg noen timer hos en seriøs karriereveileder. Du får mest ut av det hvis du har gjort et godt forarbeid, det er i alle fall min erfaring. Min veileder under kartleggingen sa det samme. 

Jeg baserte mitt utdannings- og karrierevalg på dette, og det var vellykket for meg. Det studiet jeg valgte var ett av de som ble konkret foreslått for meg fra en av de som står meg nær. Samme studium/yrke var også blant de som pekte seg ut som mest relevante da jeg ble kartlagt hos karriereveileder. Hva jeg valgte er relevant for meg, men vil som du ser trolig ikke være relevant for noen andre, så det velger jeg å ikke dele. Jeg hadde også mange konkurransepoeng, og kunne velge utdanning ganske fritt, noe som selvsagt er en stor fordel. 
Slik jeg leser hovedinnlegget er du egentlig godt igang med egenkartleggingen selv. Du har satt opp noen kriterier, og kan fint jobbe videre derfra  

Masse lykke til! 

Anonymkode: 91149...ead

Takk for grundig svar🙂 Jeg er sykepleier, det er en krevende jobb hvor mange går på en smell etter noen år. Jeg har gjort det tidligere, og byttet da jobb til arbeidssteder som ikke krevde noen utdannelse, som sekretær, jobbet i et onlineselskap og besvarte mailer, og jobbet i resepsjon. Disse jobbene likte jeg til en viss grad, da det var kontor og endel stabilitet. Men det ble for kjedelig og for lite faglig innhold, følte det etterhvert meningsløst at jeg ikke brukte utdannelsen og hodet mitt mer. Savnet veldig et intellektuelt miljø på jobb, eller et mer faglig interessert miljø, hvis jeg kan si det sånn.

Har funnet ut at for meg så er det VIKTIG å ha spisskompetanse innen det jeg jobber med, hvis ikke føles det meningsløst og altfor trivielt.

Så derfor gikk jeg tilbake til det jeg er utdannet innen, og fant en jobb i nærmiljøet, som er helt grei og det passer fint for familielivet. Men det er til tider en veldig hard jobb både psykisk og fysisk, jeg kjenner det godt i rygg og hofter enda jeg jobber redusert stilling. Det er stadig nye ting som kreves av oss, og enkelte dager er jeg helt ferdig og klarer nesten ikke snakke klart etter jobb, fordi det har vært så mye ansvar og annet å forholde seg til. Jeg vet med meg selv at jeg ikke vil ende opp i denne jobben og yrket. Og så snakker jeg med kolleger og andre som stolte forteller om sine barn som er jurist, eller psykolog, eller blabla. Og jeg tenker at ja, det kunne jeg også blitt.. Jeg blir så frustrert! At jeg som har gode karakterer, ikke hadde større ambisjoner på egne vegne og at ikke jeg ble oppfordret mer til det hjemmefra. 

Jeg vet jeg kan bygge på yrket med en master el videreutdannelse, så det vurderer jeg. Samtidig var min store drøm å bli bioingeniør, og jeg synes det er så vanskelig å gi slipp på den drømmen. Jeg er veldig interessert i naturvitenskap, medisin og anatomi, det var noe av grunnen til jeg valgte det jeg utdannet meg til. Men ble skuffet når jeg skjønte hvor lite vi egentlig lærte om dette. Likte ikke praksisen heller, men pushet meg gjennom, etter press fra omgivelsene.

Jeg har alltid vært interessert i samfunn og historie, og er opptatt av å gjøre ting riktig, rettferdighet og at regler følges. Derfor appellerer jussen mye til meg. Men med årene har jeg blitt lei av alt drama som foregår i samfunnet og verden forøvrig, det er noe trygt i det å forholde seg til naturvitenskapen- det er internasjonalt og stabilt. Så vet ikke helt om jeg orker all den jussen og alt man skal sette seg inn i, redd jeg vil falle av lasset.

Jeg trenger noe som fenger meg og krever noe av meg, men jobben må likevel være litt udramatisk og forutsigbar hvis du skjønner. Og det må være nyttig!

Tenker og litt på noe innen IT, men jeg har ingen erfaring fra det.

På 15.12.2018 den 16.24, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke direkte omskolert meg, men fulgt min egen intuisjon. Du skriver at du føler du har et uforløst potensiale, da skal du lytte til den stemmen! Husk: man vet aldri helt hvordan livet blir når man tar en beslutning, men man må stole på det ukjente og ta sjanser, ellers får man et "middelmådig" liv, basert på frykt, fordi man liksom skal kontrollere alt, hvordan man skal leve. Men uansett, vet man aldri i livet! Det man vet, er at du alltid vil ha hjertet med deg, og hvis du aldri følger det, vil det ofte ha en konsekvens. Tror det å følge sin egen stemme er det viktigste av alt. 

Jobber selv med å nå egne drømmer, selv om det tar tid og kan virke vanskelig, kronglete og uoppnåelig. Da jeg alltid har hatt en skapende stemme i meg, jeg må skap noe selv for å bruke potensiale mitt. Ville blitt ulykkelig inni meg hvis jeg ikke brukte det potensiale jeg har.

Stol på dine egen følelser ts, så vil det alltid ordne seg!

Anonymkode: 1b502...47d

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Ja jeg må også gjøre det, jeg bare trenger å stake ut en vei. Jeg må vite om jeg skal kaste min gamle drøm på båten, av praktiske grunner, og satse på noe mer fornuftig. Eller om jeg skal prøve å følge drømmen min. Er redd jeg aldri kommer til å få tanken om å bli bioingeniør ut av hodet..! Takk for fint svar, lykke til med å følge ditt potensiale!

Anonymkode: 310a0...490

[AnonymBruker]

 

Jeg er en av de som ble rammet av nedturen i oljebransjen. Jeg var heldig og fikk meg ny jobb umiddelbart i annen bransje, men det var tidlig tydelig for meg at denne jobben ikke var noe for meg (en type mellomlederstilling, mens jeg liker å jobbe med fag). Jeg valgte derfor å ta videreutdanning (ikke fullstendig omskolering) for å få meg noe annet. 

Først søkte jeg mye rundt til jeg fant noe som jeg kunne bruke noe fra jobberfaring/utdannelsen jeg hadde fra før, som jeg synes virket spennende og interessant og som ikke tok for mange år og få en ny utdannelse i (jeg er førti +). Men det aller viktigste for meg var å vite at det var muligheter for å få jobb som dette når jeg var ferdig skolert som "nyutdannet" førtiåring.

Jeg tok derfor og søkte på nett og fant mailadresser til fagsjefer i flere selskaper som drev med de to yrkene jeg hadde singlet meg ut og spurte rett ut om de ville anbefalt en slik videreutdanning og om de ville ansett en person som meg når jeg var ferdig. For det ene yrket var det mye skepsis, men i det andre er de fryktelig underbemannet og mente at med min jobberfaring uansett ville være en interessant kandidat. Så derfor endte jeg opp på dette og nå to år etter har jeg akkurat startet opp i ny jobb i mitt nye yrke (fikk jobb av en av de jeg tok kontakt med før jeg startet opp som ønsket at jeg tok kontakt igjen når jeg var ferdig) og er så fornøyd med valget jeg har tatt

Anonymkode: 58ce2...249

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er en av de som ble rammet av nedturen i oljebransjen. Jeg var heldig og fikk meg ny jobb umiddelbart i annen bransje, men det var tidlig tydelig for meg at denne jobben ikke var noe for meg (en type mellomlederstilling, mens jeg liker å jobbe med fag). Jeg valgte derfor å ta videreutdanning (ikke fullstendig omskolering) for å få meg noe annet. 

Først søkte jeg mye rundt til jeg fant noe som jeg kunne bruke noe fra jobberfaring/utdannelsen jeg hadde fra før, som jeg synes virket spennende og interessant og som ikke tok for mange år og få en ny utdannelse i (jeg er førti +). Men det aller viktigste for meg var å vite at det var muligheter for å få jobb som dette når jeg var ferdig skolert som "nyutdannet" førtiåring.

Jeg tok derfor og søkte på nett og fant mailadresser til fagsjefer i flere selskaper som drev med de to yrkene jeg hadde singlet meg ut og spurte rett ut om de ville anbefalt en slik videreutdanning og om de ville ansett en person som meg når jeg var ferdig. For det ene yrket var det mye skepsis, men i det andre er de fryktelig underbemannet og mente at med min jobberfaring uansett ville være en interessant kandidat. Så derfor endte jeg opp på dette og nå to år etter har jeg akkurat startet opp i ny jobb i mitt nye yrke (fikk jobb av en av de jeg tok kontakt med før jeg startet opp som ønsket at jeg tok kontakt igjen når jeg var ferdig) og er så fornøyd med valget jeg har tatt

Anonymkode: 58ce2...249

Ble nysgjerrig på hvilken bransje du jobber i nå. Du må ikke svare, altså. 

Anonymkode: 16c1b...65d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ble nysgjerrig på hvilken bransje du jobber i nå. Du må ikke svare, altså. 

Anonymkode: 16c1b...65d

Jeg jobber nå i bygg og anlegg Hadde ingeniørbakgrunn opprinnelig.

Anonymkode: 58ce2...249

[AnonymBruker]

På 15.12.2018 den 15.30, stan skrev:

Jeg tok ped og ble lærer. Ikke angret et sekund. Jeg elsker jobben, selv om den er krevende (eller kanskje nettopp derfor)

Men jeg omskolerte fordi jeg ønsket å bli lærer, ikke fordi jeg manglet jobb og muligheter. 

 

Hva var du egentlig? Hvor underviser du? VGS?

Anonymkode: 0903e...f93