AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #1 Skrevet 14. desember 2018 Hun trener turn og har trent 4 timer i uka i to år nå. Skal hun bli skikkelig god må det satses allerede nå. Jeg ønsker jo det beste for henne og ser at dette er hennes sjanse, det er en utrolig pirkete sport og hun er flink og ønsker dette selv. Likevel så er det en liten tanke i mitt hode, ødelegger hun barndommen sin med å bli så seriøs i forhold til en sport? Eller er dette noe hun kan se tilbake på og være glad hun gjorde? Det er mye som blir prioritert bort om hun skal gå denne veien og hverdagen blir skole (selvsagt), lekser og trening. Venninner blir det jo også, men blir jo ganske begrenset da treningen kommer først.. Noen andre som også har barn som driver såpass seriøst med idrett? Anonymkode: c0e8c...967
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #2 Skrevet 14. desember 2018 Om hun ønsker det må hun få satse, men pass godt på underveis. Presset på å være flimk kan knekke henne, det knakk i hvertfall meg. Jeg utviklet også spiseforstyrrelser i voksen alder, og ifølge psykologen min kan alt knyttes opp.mot presset og all treningen og konkurransene. Anonymkode: f6a71...bff
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #3 Skrevet 14. desember 2018 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun trener turn og har trent 4 timer i uka i to år nå. Skal hun bli skikkelig god må det satses allerede nå. Jeg ønsker jo det beste for henne og ser at dette er hennes sjanse, det er en utrolig pirkete sport og hun er flink og ønsker dette selv. Likevel så er det en liten tanke i mitt hode, ødelegger hun barndommen sin med å bli så seriøs i forhold til en sport? Eller er dette noe hun kan se tilbake på og være glad hun gjorde? Det er mye som blir prioritert bort om hun skal gå denne veien og hverdagen blir skole (selvsagt), lekser og trening. Venninner blir det jo også, men blir jo ganske begrenset da treningen kommer først.. Noen andre som også har barn som driver såpass seriøst med idrett? Anonymkode: c0e8c...967 Ønsker barnet selv så mye ttening, så er trening i disse mengdene noe dere hjemme skal legge tilrette for. Noe annet vil på sikt kunne virke negativt på barnet/ungdommen. Skulle situasjonen oppstå der hun endrer mening, over tid, og ikke som et innfall en morgen hun for eksempel ønsker å sove, så skal dere ta saken opp til revurdering. Anonymkode: c6ab2...e0b
Gjest Dævendøtte Skrevet 14. desember 2018 #4 Skrevet 14. desember 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hun trener turn og har trent 4 timer i uka i to år nå. Skal hun bli skikkelig god må det satses allerede nå. Jeg ønsker jo det beste for henne og ser at dette er hennes sjanse, det er en utrolig pirkete sport og hun er flink og ønsker dette selv. Likevel så er det en liten tanke i mitt hode, ødelegger hun barndommen sin med å bli så seriøs i forhold til en sport? Eller er dette noe hun kan se tilbake på og være glad hun gjorde? Det er mye som blir prioritert bort om hun skal gå denne veien og hverdagen blir skole (selvsagt), lekser og trening. Venninner blir det jo også, men blir jo ganske begrenset da treningen kommer først.. Noen andre som også har barn som driver såpass seriøst med idrett? Anonymkode: c0e8c...967 Har hun lyst og forstår hva hun begir seg utpå, ville jeg latt henne få lov. Regner med at dere har et støtteapparat rundt henne hele veien. Ingen blir best uten å ofre ganske mye. Er talentet der, ville jeg helt klart latt ungen min prøve seg. Jeg hadde (har) et supertalent innen idrett, men hadde ikke foreldre som stilte opp. Har mange ganger tenkt på hva som kunne skjedd om jeg hadde hatt en mor eller far som som støttet meg og som så meg... Tok opp igjen idretten som voksen og ble best i Norge ganske fort, tenker ofte på hvor god jeg kunne blitt om noen hadde satset på meg som ung. Ville mye heller hatt en ungdomstid med satsing på sport og skole, enn hva jeg til slutt drev med på fritiden som tenåring
Gjest Blondie65 Skrevet 14. desember 2018 #5 Skrevet 14. desember 2018 Husk at hun får venner innen idretten også. Jeg mener "kjør på" rett og slett fordi dette er det som skal til for å bli god. Jeg vet om gutter på samme alder som spiller fotball minst denne mengden hver uke fordi de liker det. Jenten din liker turn. Dyrk det.
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #6 Skrevet 14. desember 2018 Ville tilrettelagt for det når hun har lyst til det. Tenker at det er viktig at barna får lov å ta muligheter de blir tilbudt til å utvikle seg. Tipper hun enten vil like det enda bedre, eller gå lei, når det blir mer trening alt etter hvor dypt interessen stikker. Så sier ting seg litt selv videre. Anonymkode: 6e57f...8da
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #7 Skrevet 14. desember 2018 Med tanke på det ryktet turn har for å ødelegge kropper tidlig, bl.a. gjennom uvettig overtrening og manglende hvile etter skader, så hadde jeg ikke tillatt det. Jeg hadde ikke stolt på at støtteapparatet hadde hatt nok fokus på at det tross alt er en liten barnekropp som skal leve et langt og sunt liv også etter eventuell turnkarriere. Anonymkode: 81de2...9aa 3
Sensi Skrevet 14. desember 2018 #8 Skrevet 14. desember 2018 Jeg ville støttet henne. Samtidig ville jeg satt meg inn i formen for trening, snakket med erfarne og tidligere flinke turnere. Dannet meg en forståelse for hele bildet. Kanskje hun også kan snakke med noen voksne som har vært der hun er nå? Er sikkert bare til å søke etter NM vinnere 😊 Med andre ord ville jeg satset og også fått egen kunnskap på hvor grensene går slik at jeg ikke ble en passiv mor som stolte på alle andre. Så utrolig spennende. Ønsker dere lykke til 😊. Bare et spørsmål. Når oppdaget du at hun hadde talent? Var det helt fra starten av, eller kom det litt etterhvert?
estrella Skrevet 14. desember 2018 #9 Skrevet 14. desember 2018 Lillesøster trente den mengden i flere år. Turn for hennes del også. Hun er nå 14 år og har "pensjonert" seg pga mye overbelastning og smerter i skjelettet (harde landinger). Men jeg tror ikke hun ville vært foruten de åra. Hun er veldig flink til idretter og har jo et grunnlag for det meste rent fysisk.
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 #10 Skrevet 14. desember 2018 Hi her, jeg prøver å svare dere litt her sånn felles. Tusen takk for råd og tips. Hun får nok venner innen idretten også ja, men det er en ganske "ensom" idrett likevel slik jeg ser det.. Også det om hun forstår hva hun begir seg ut på, det er litt vanskelig å svare på. Tror ho forstår at det krever enormt mye å bli god i turn, progresjonen går ganske tregt, og hun ser at de som er litt eldre har brukt mange timer i hallen.. Samtidig vet hun jo at hun kan slutte og at det til syvende og sist er hennes valg. Når det kommer til skader er det ikke mye av det med denne treneren hun har. Treneren hennes liker kvalitet fremfor kvantitet kan du si, og dermed er det mye styrke og bevegelighet, de får ikke prøve nye ting før de er helt klare for å mestre. Når det kommer til talent så må jeg si at jeg ikke har peiling, og er ikke sikker på hva de ser etter egentlig.. Motorisk flink har hun alltid vært, og husker de i barnehagen sa at jeg måtte melde henne på turn. I forhold til venninner ser jeg jo at hun har et talent kan du si, at hun kanskje har hatt lettere for noen ting fysisk enn andre. Likevel kan jeg ikke si at hun er et vanvittig talent i turn, jeg ser hun MÅ jobbe hardt for det. Her er det slik at det er veldig få som blir plukket ut (og det ble hun da for to år siden), det er nok også litt fordi at de ikke har mange trenere å spille på. Og det er treneren her som har valgt ut de treneren mener kan bli turnere nasjonalt og internasjonalt. Når jeg så de barna som ble valgt var jeg litt overraska, og usikker på hva det utslagsgivende er for å være ærlig. Anonymkode: c0e8c...967 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå