Bortskjemte voksne

[AnonymBruker]

Jeg merker en enorm forskjell på oppveksten og foreldrene der jeg kommer fra sammenlignet med oppveksten og foreldrene til kollegaer. Jeg er 29 og jobber med høyt utdannede folk i alderen 27- 44 år. Jeg kjenner meg ikke igjen i det de forteller og enda jeg var en av de bortskjemte.

Av mine kollegaer fikk alle bil av foreldrene og ler litt av de gangene foreldrene måtte betale for skader osv. 

De fikk masse støtte og veiledning i skolegangen. Noen fikk påspandert privat utdanning, privat barneskole, studier på private universiteter.

 De har blitt kjørt hit og dit på trening i alle år og der virker som om det er normal praksis at foreldrene ofrer all frtid og alle sine sparepenger på barna. Det virker som om foreldrene på en måte har jobbet for barna som om de var ansatte og ikke foreldre. De har brukt store summer for at barna skal få gjøre det de vil og ordet " nei" virker som et fremmedord.

Foreldrene er fortsatt på døren titt og ofte for å utføre tjenester eller for å gi bort noe, selv om barna nå er voksne menn og kvinner i godt betalte jobber. Noen får fortsatt påspandert ferien til utlandet. En fikk ullundertøy av moren sin i går og han er 35 år. Mange har daglig kontakt med foreldre og de vet stort sett hva "barna" gjør til enhver tid. Moren til en av de kom for å ta julevasken.

 Er dette virkelig normalt blant de med høy utdanning ? Er det bare jeg som kommer fra et veldig sært oppvekstmiljø?

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: c7a3a...f35

[Jadzia]

Tja... jeg kommer fra en familie med husmødre og håndtverkerfedre, og jeg har en sånn oppvekst. Riktignok, fikk jeg beskjed om at jeg måtte betale for meg hjemme fra jeg hadde fullført videregående, men det igjen førte meg ut i jobbmarkedet og greie stillinger. Men her er jeg vant med at vi stiller opp for hverandre når vi kan. Yngre for eldre, og eldre for yngre. Jeg får ikke ting som ny bil og dyre ferier lengre. Men det er bare noen dager siden jeg fikk nytt sengetøy av mamma fordi jeg synes det var så fint. Og sånt kan jeg fint kjøpe tilbake igjen og. 

[Gjest hind]

Vet ikke hva som er vanlig. Jeg kommer i alle fall fra et like sært oppvekstmiljø som deg og undrer meg også når jeg hører hvor mye hjelp og penger mange får fra foreldrene sine. Jeg fikk ikke sånn oppvartning da jeg var tenåring engang, og det er helt greit for jeg liker å være uavhengig.

 

 

[Daria]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 De har blitt kjørt hit og dit på trening i alle år og der virker som om det er normal praksis at foreldrene ofrer all frtid og alle sine sparepenger på barna. Det virker som om foreldrene på en måte har jobbet for barna som om de var ansatte og ikke foreldre. De har brukt store summer for at barna skal få gjøre det de vil og ordet " nei" virker som et fremmedord.

Akkurat dette er i min erfaring mer passende på de som vokser opp i dag enn på oss som vokste opp på 80-tallet, men her er det helt sikkert store variasjoner både nå og da.

Forøvrig det ser jeg egentlig ikke problemet med det du skildrer, så lenge det er noe alle involverte parter trives med og har råd til. Om foreldre gjerne vil spandere en ferie på sine voksne barn, eller en mor har glede av å kjøpte nytt ullundertøy til sønnen sin, selv om han strengt tatt er gammel nok til å klare det selv - hva så? I min verden handler det om gode familieforhold heller enn å værer bortskjemt, så lenge dette ikke er noe de voksne barna krever og forventer. Foreldrene mine hjelper meg med ting og tang - og jeg hjelper dem. Jeg trodde det var sånt man hadde familie til, også når man er voksen,

[AnonymBruker]

Min oppvekst var ikke sånn, men jeg er 23 år. Men kjenner det igjen hos enkelte jeg også. 

Har en kamerat i slutten av 20-årene år som får snus hver gang moren er ute og reiser, gratis, uten å betale noe. Hvis han går tom for penger kan han bare komme hjem og bo hos dem gratis og få mat gratis. Foreldrene har også betalt telefonregningen hans, kanskje de ennå gjør det, men ihvertfall til han var 24-25 år. Han er sånn som forventer veldig mye av foreldrene, forundrer meg ikke om han sender klesvasken dit. Han forstår seg overhodet ikke på økonomi. Litt trist egentlig. 

Jeg tok lappen for et år siden, og det verste jeg vet er folk som bare har fått dekket hele førerkortet av foreldrene, som spør meg hvorfor jeg var så treig med å ta lappen, og jeg svarer at jeg har vært nødt til å spare mens jeg er student og at det tar tid. Og de bare gliser og skryter av at de ikke vet hva deres førerkort kostet en gang.. Dette gjelder ikke alle som har fått førerkort av foreldre og slikt altså, men jeg har vært borti en del sånne.   

Syns egentlig mest synd på de folka som er merkbart bortskjemt, som regel merker man at de er mindre selvstendige. 

Anonymkode: ff447...30e

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Daria skrev:

Akkurat dette er i min erfaring mer passende på de som vokser opp i dag enn på oss som vokste opp på 80-tallet, men her er det helt sikkert store variasjoner både nå og da.

Forøvrig det ser jeg egentlig ikke problemet med det du skildrer, så lenge det er noe alle involverte parter trives med og har råd til. Om foreldre gjerne vil spandere en ferie på sine voksne barn, eller en mor har glede av å kjøpte nytt ullundertøy til sønnen sin, selv om han strengt tatt er gammel nok til å klare det selv - hva så? I min verden handler det om gode familieforhold heller enn å værer bortskjemt, så lenge dette ikke er noe de voksne barna krever og forventer. Foreldrene mine hjelper meg med ting og tang - og jeg hjelper dem. Jeg trodde det var sånt man hadde familie til, også når man er voksen,

Takk for svar. Jeg tror også at det er mer normalt nå enn på 80-tallet.

Jeg må vel innrømme at jeg er fornøyd med å ikke ha familien så tett på meg hele tiden. Bortsett fra det, er det sett fra mitt ståsted ikke noe galt med det. De på jobben hadde kanskje hatt godt av noe mere kreativ lek. Organisert idrett er bra for å bli en god lagspiller, for samarbeid og for helse, men det å se løsninger/ tenke nytt og skape nye ideer, tror jeg kommer ved å kunne leke fritt uten å få instrukser hele tiden. En god blanding.

De har jo gode jobber og er snille mennesker, så foreldrene har gjort en god jobb. Jeg tror heller ikke at de hadde vært dårlige foreldre om de hadde sluppet taket litt.

TS

Anonymkode: c7a3a...f35

[Daria]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må vel innrømme at jeg er fornøyd med å ikke ha familien så tett på meg hele tiden. Bortsett fra det, er det sett fra mitt ståsted ikke noe galt med det. De på jobben hadde kanskje hatt godt av noe mere kreativ lek. Organisert idrett er bra for å bli en god lagspiller, for samarbeid og for helse, men det å se løsninger/ tenke nytt og skape nye ideer, tror jeg kommer ved å kunne leke fritt uten å få instrukser hele tiden. En god blanding.

Å dømme voksne folks evner til å tenke kreativt på jobb ut fra deres forhold til foreldrene sine og hvordan du tror ble oppdratt og lekte som barn er vel å overanalysere en smule...?