Kan man ikke lenger si "dominant"?

[Mons]

Eller "flokken" eller "alfa". Jeg synes ofte det er litt vanskelig å kommunisere med de som er helt fortapt i såkalt moderne hundepsykologi. Jeg kjenner meg ofte ikke helt igjen i den virkelige verden.

Når det er sagt, selvfølgelig støtter jeg mer i dag prinsippet om positiv forsterking enn å straffe uheldig oppførsel. Jeg synes bare ofte dette med hundehold tar helt av.

[Tabris]

Man kan si hva man vil, men man kommer lenger om man har samme forståelse av hva begrepene inneholder.

Dominant har en klar etologisk betydning. Det betyr den i en sosial gruppe som har forrang over en ønsket ressurs. Dvs at hvis to hunder (sannsynligvis også helst av samme kjønn) bor sammen og begge ønsker det samme tyggebeinet og den ene trekker seg uten konflikt, da er den som vant dominant over den andre hunden i akkurat den i situasjonen. I en annen situasjon kan det være annerledes. Dominans er altså noe man finner i en sosial gruppe for å unngå konflikter og er situasjonsbetinget, ikke et karaktertrekk.

L. David Mech som var en av forskerne som lanserte begrepet "alfa" har selv nå gått ut og tatt avstand fra begrepet og sier at det er feilaktig å bruke det i dag, fordi begrepet baserer seg på feilaktig og misforstått forskning på ulv.

Man kan gjerne snakke om "flokken", men man ser at villhunder (feral dogs) som lever uten eiere som regel ikke har samme flokkstruktur som ulver har. Dvs at de leser mer i løse, sosiale grupper uten bestemte roller og et bestemt hierari.

Det er altså ingenting av dette som moderne hundetrenere har funnet på. Det er bare forskningen som har gått videre, slik den gjør innenfor alle felt.

Endret 13. desember 2018 av Tabris

[LadyGrey]

Når temaet dominans hos hunder blir diskutert, bruker jeg å si at det å være "dominant" er et forhold mellom individer i en situasjon, ikke et personlighetstrekk. 😊 

[Portvinpiken]

På 13.12.2018 den 19.27, Mons skrev:

Eller "flokken" eller "alfa". Jeg synes ofte det er litt vanskelig å kommunisere med de som er helt fortapt i såkalt moderne hundepsykologi. Jeg kjenner meg ofte ikke helt igjen i den virkelige verden.

Når det er sagt, selvfølgelig støtter jeg mer i dag prinsippet om positiv forsterking enn å straffe uheldig oppførsel. Jeg synes bare ofte dette med hundehold tar helt av.

De siste 10- 20 årene har det skjedd en enorm endring. Dvs. det foregår nå mer forskning på hund og atferd enn noen gang tidligere. Derfor er det også naturlig at vi lærer mer om atferden deres. Så ja, verden går virkelig fremover. Med mer kunnskap kan vi også gjøre hundeholdet vårt bedre for de firbeinte. 

Nå vet jeg ikke hva du mener med "tar helt av", men min erfaring er at mange synes det er vanskelig å forholde seg til at hunder fungerer mye på samme måte som andre pattedyr - inkludert oss selv, mennesket. De har følelser, føler smerte, sorg, glede og om vi tar hensyn til dette blir det både bedre for hundene og enklere for oss å ha de.

[Mons]

Takk for gode svar. Jeg avviser ikke moderne hundepsykologi eller nyere forskning. Jeg tror bare at enkelte fordyper seg helt i forskning og teori og glemmer å se hva som skjer i praksis. Var det jeg mente med "tar helt av".

Jeg sliter litt med å se den situasjonsbestemte dominansen som den eneste. Akkurat som hos oss mennesker. Den er kanskje mest vanlig, men så har man noen individer - både blant mennesker og hunder - som uansett situasjon har en egen oppførsel, utstråling og kommunikasjon for øvrig. Man kaller de dominante! Ikke bare situasjonsbetinget, men også som et personlighetstrekk. Jeg ser det stadig vekk både blant mennesker og hunder.

Det er nok med andre tråder om oss mennesker som omhandler dominans uten at noen henviser til moderne forskning. Det er også helt stuerent å diskutere personer som er "alfa" uten å få noen teoretiske innvendinger. Det påstås jo her av @Portvinpiken at vi mennesker fungerer mye på samme måten som hunder. Jeg er helt enig! Derfor forundrer det meg at det er helt stuerent å beskrive et menneske som dominant, men ikke en hund.

[Tabris]

1 hour ago, Mons said:

Takk for gode svar. Jeg avviser ikke moderne hundepsykologi eller nyere forskning. Jeg tror bare at enkelte fordyper seg helt i forskning og teori og glemmer å se hva som skjer i praksis. Var det jeg mente med "tar helt av".

Jeg sliter litt med å se den situasjonsbestemte dominansen som den eneste. Akkurat som hos oss mennesker. Den er kanskje mest vanlig, men så har man noen individer - både blant mennesker og hunder - som uansett situasjon har en egen oppførsel, utstråling og kommunikasjon for øvrig. Man kaller de dominante! Ikke bare situasjonsbetinget, men også som et personlighetstrekk. Jeg ser det stadig vekk både blant mennesker og hunder.

Det er nok med andre tråder om oss mennesker som omhandler dominans uten at noen henviser til moderne forskning. Det er også helt stuerent å diskutere personer som er "alfa" uten å få noen teoretiske innvendinger. Det påstås jo her av @Portvinpiken at vi mennesker fungerer mye på samme måten som hunder. Jeg er helt enig! Derfor forundrer det meg at det er helt stuerent å beskrive et menneske som dominant, men ikke en hund.

Det er forskjell på hverdagslige bruk av begreper og deres egentlige, vitenskapelige betydning. Utfordringen med å bruke førstnevnte er jo for det første at det da blir vanskeligere å vite hva hver enkelt person legger i begrepet. For det andre er da også større sjansen for at man mistolker hundens atferd og motivasjon fordi man legger gamle, foreldede betydninger inn i begrepet man bruker. (F.eks så er det mange som beskriver en hund som "dominant i møte med andre hunder" når hundens atferd viser at den faktisk er usikker i møte med andre hunder).

De hverdagslige brukene av ord som domiant og alfa henger sammen med det tradisjonelle synet på hundetrening. Det er et syn som stammer fra det vi i dag vet er feilaktig forskning, og konklusjoner, om ulv - og dermed også feilaktige konklusjoner og tolkninger av hund. Det har dermed i seg en del "bagasje" og feiltolkninger.

Jeg er heller ikke enig i at man fordyper seg i teori og glemmer å se hva som skjer i praksis. Fordi teorien er jo det som beskriver praksisen. Med oppdatert teoretisk forståelse så har man større sjanse for å forstå og tolke rett hva som skjer i praksis.

[Mons]

Da har vi slått fast at begrepet dominans om karaktertrekk ikke benyttes innen moderne hundepsykologi. Dominant om en hunds situasjonsbestemte oppførsel er ok. Jeg er som sagt delvis enig.

Jeg har nevnt paradokset med at ingen reagerer når man omtaler mennesker som dominante - som et karaktertrekk. Hvorfor er det da ingen som henviser til moderne psykologi? Kvaliteten på samhandlingen mellom oss mennesker er jo minst like viktig som et hundehold.

Gode personlighetstester baseres på oppdatert psykologisk forskning og testene utvikles fortløpende på basis av erfaring. Der brukes fremdeles dominans som et begrep på karaktertrekk. Lederkandidater skårer f. eks. høyt.

Jeg synes ingen har noe godt svar på hvorfor det er sånn. Dominant hund - fy, skam deg. Dominant menneske - ok.

 

 

[Tabris]

Det er ikke bare innen moderne hundepsykologi det ikke brukes, men fra etologi generelt. Det er der definisjonen er hentet fra.

Hvis du slår opp "dominance" på wikipedia så vil du se at ordet brukes i mange helt ulike settinger, fra menneskepsykolgi til matematikk. Hvilken betydning ordet har kommer an i hvilken sammenheng man bruker ordet. Dermed så vil den etologiske forståelsen av dominans være litt annerledes enn den sosialpsykologiske, f.eks.

https://en.wikipedia.org/wiki/Dominance